Sier nei til nasjonal styring av utdanningene til lærer, ingeniør og helseyrker

Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om profesjonsutdanningene neste år og har bedt om innspill.

Meldingen skal i hovedsak handle om de rammeplanstyrte lærer-, ingeniør, helse- og sosialfagutdanningene, og et av spørsmålene er hvordan rammeplanene påvirker kvalitet og gjennomføring i disse profesjonsutdanningene.

Rammeplanene fastsettes av Kunnskapsdepartementet og gir en ramme for det faglige innholdet i utdanningene og setter krav til organiseringen, for eksempel bruk av praksis. 

UHR: Hindrer kvalitetsutvikling

— Rammeplanene bør avskaffes, mener Universitets- og høgskolerådet (UHR), utdanningsinstitusjonenes interesseorganisasjon, i sitt innspill.

UHR ønsker friere tøyler og mener at rammeplanene hindrer kvalitetsutvikling. 

I innspillet sitt skriver UHR at rammeplanene virker konserverende for utdanningene, hindrer kvalitetsutvikling og tilpasning til lokale behov og aktualitet. De gir universiteter og høgskoler lite rom for å utvikle studieprogrammene i samsvar med ny forskning, endringer i praksisfeltet og behov for lokal tilpasning.

Derfor mener UHR at rammeplanene bør avskaffes. 

— UHR mener at ingen studier har behov for rammeplaner, står det i innspillet.

— Sammenfattet mener UHR at institusjonene ville ha større spillerom til å utvikle kvalitativt gode utdanninger med god gjennomføring uten rammeplaner. Dersom det fremdeles skal være rammeplaner for noen utdanninger må disse avgrenses til å regulere læringsutbytte på et overordnet nivå, står Universitetets- og høgskolerådets høringsinnspill.

Kommer nedenfra

UHR-leder Sunniva Whittaker sier at UHRs tydelige standpunkt er basert på behandling i UHRs underutvalg, slik som UHR-Lærerutdanning og UHR-Helse og sosial, der universiteter og høgskoler er representert.

I alt har UHR åtte slike fagstrategiske enheter, som er nasjonale samordningsarenaer for medlemsinstitusjonene og gir råd til UHRs styre. 

Whittaker mener at rammeplanene har vært et hinder for utvikling i utdanningene.

— Dette er en del av den store tillitsreformen, som vi i hvert fall mener tilsier en betydelig forenkling av den overordnede styringen, sier Whittaker.

ny uh-lov

Vil at universitetene og høgskolene skal miste rett til å legge ned studiesteder

Gir kvalitet og trygghet

Universitetet i Bergen (UiB) er ikke enig i at rammeplanene bør avskaffes.

— Vi har som utgangspunkt at rammeplaner er nyttige for å sikre kvalitet, ressurser og nasjonal koordinering i utdanningen, skriver UiB.

— Rammeplaner gir også trygghet internt ved institusjonene slik at fagmiljøene kan planlegge og arbeide langsiktig, står det i innspillet.

Videre mener UiB at rammeplanene gjør det lettere å sammenligne den samme profesjonsutdanningen på tvers av institusjoner og at dette vil gi retning for utdanningen og forskningen i profesjonen, slik at alle som tilbyr utdanningen utvikler feltet sammen. 

Veldig drastisk å avskaffe

— Her mener Universitetet i Bergen noe ganske annet enn UHR, som vil avskaffe rammeplanene?

Rektor Margareth Hagen viser til at spørsmålet fra departementet var hvordan rammeplanene påvirker kvalitet og gjennomføring i profesjonsutdanningene.

— Vi har lest spørsmålet litt annerledes enn UHR og har ikke forholdt oss til spørsmålet om å avskaffe rammeplanene. Da vi behandlet innspillet vårt i fagmiljøene, var det ingen som tok til orde for å avskaffe planene og vi ser også at politiske signaler peker mot å beholde dem. Vårt syn er at de er med på å sikre kvalitet, ressurser og nasjonal koordinering, men at rammeplanene gjerne kan forenkles, sier Hagen.

— Å avskaffe rammeplanene er veldig drastisk, legger hun til.

Ifølge innspillet mener UiB samtidig at det er behov for å myke opp detaljstyringen, særlig for lektorutdanningen. Evalueringen av lektorutdanningene som var ferdig i 2022  anbefalte å myke opp nasjonal styring av lektorutdanningene, særlig knyttet til kravet om organisering av praksis fordelt over fire av fem studieår i lektorutdanningen og også kravet obligatorisk bacheloroppgave i tredje studieår.

Ønsker mer handlingsrom

Gjennomgangstonen fra de andre universitetene og høgskolene er at rammeplaner kan være bra, men de må bli mindre detaljerte, gi mer handlingsrom til universiteter og høgskoler og at styringen må foregå på et mer overordnet nivå.

Selv om de mener at planene er for rigide og detaljstyrer i for stor grad, tar de ikke til orde for å avskaffe dem. NTNU går litt lenger og mener prinsipielt at universiteter og høgskoler bør få bestemme selv om innhold og organisering av utdanningene og at dette ligger inn under institusjonenes faglige autonomi.

— Dersom departementer gir forskrifter, må de være av overordnet karakter. Detaljgraden i mange forskrifter, rammeplaner og nasjonale retningslinjer må bli lavere, skriver rektor Anne Borg, som også mener at det er nødvendig å gå gjennom rammeplanene for å vurdere hvilke som skal beholdes. Disse må i så fall få et innhold og en utforming som gir institusjonene tilstrekkelig rom for å utvikle kvalitet og innovasjon både i studieplanene og i gjennomføringen av studieprogrammene, heter det fra NTNU.

Nokut tar også til orde dor mindre detaljregulering.

— Jo mer detaljregulert en utdanning er, desto større risiko er det for at dette utgjør et hinder for faglig refleksjon og utvikling, skriver Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), basert på erfaring fra sitt arbeid med akkreditering. 

styring

Lærerutdannere ønsker friere tøyler, men møtes med krav om nye utredninger

NSO: Nei til å avskaffe planene

Studentene ønsker også mindre detaljstyring av utdanningene, men Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker ikke å avskaffe rammeplanene.

— Vi mener det er fornuftig at det er en viss nasjonal styring for å sikre studentene et minimumsnivå av kvalitet, samt mulighet for mobilitet eller bytte mellom institusjoner. Likevel mener vi at rammeplanene bør være mindre detaljstyrende enn de er i dag. Dette er også i tråd med styringsmeldingen som sier at rammeplaner for de rammeplanstyrte utdanningene skal gjøres mer overordnede og mindre detaljerte, skriver NSO-leder Maika Godal Dam.

Kommer neste år

Profesjonsmeldingen vil bli lagt fram i 2024 og skal ifølge departementet inneholde tiltak som bidrar til at samfunnet har god tilgang på kompetent arbeidskraft, at profesjonsutdanningene gir rett kompetanse og at Norge har utdanninger som rekrutterer fra hele befolkningen.

Hittil har det vært seks innspillsmøter rundt i landet, blant annet i Hamar om lærerutdanningene. 

— Det er kandidater fra profesjonsutdanningene som driver helt sentrale deler av den norske velferdsstaten, og som vi vet det er store behov for også i framtiden. Gjennom de seks innspillsmøtene vi har hatt rundt i Norge har vi fått diskutere både styrker og utfordringer i utdanningssystemet med engasjerte folk. Nå vil vi ha enda flere råd om hvordan vi kan utdanne nok folk med god kompetanse til å jobbe og bo i hele landet, sa forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe da invitasjonen om å gi innspill ble sendt ut i april.