LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ny uh-lov
Vil at universitetene og høgskolene skal miste rett til å legge ned studiesteder
Styrene skal ikke lenger ha myndighet til å legge ned studiesteder, foreslår regjeringen, til tross for stor motstand fra universitetene og høgskolene selv.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen la fredag morgen fram forslaget til ny lov om universiteter og høgskoler.
Lovforslaget baserer seg på NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler (Aune-utvalgets rapport) og alle høringsinnspillene som er kommet inn. I tillegg har departementet innarbeidet lovendringer som er vedtatt i Stortinget de siste årene.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) poengterer at det er over 20 år siden den forrige universitets- og høyskoleloven ble lagt fram.
– Det er jo en veldig mye større sektor nå enn det var den gangen. Det er jo en stor oppgave. Det er flere hundre tusen nordmenn som er en del av det norske høyere utdanningssystemet, som ansatte eller som studenter.
— Å ha et lovverk som er tilgjengelig, anvendelig, lett å forstå, og som rett og slett kan brukes, er viktig i seg selv. Det har vært en av intensjonene med denne gjennomgangen, sier Borten Moe til Khrono.
Se opptak av pressekonferansen her.
Fratas myndighet til å legge ned studiesteder
– Har det vært en opplevelse av at loven har vært vanskelig å forstå?
– Det har vært problematisert. Det har vært en del av årsaken til at man har jobbet med dette i så lang tid. Sånn sett markerer dette slutten på en ganske lang reise. Det er jo en omfangsrikt proposisjon på 400 sider, der vi adresserer de mest sentrale problemstillingene som fagspråk, akademisk frihet, tydeligere skille mellom hva som er et politisk ansvar og institusjonenes ansvar og midlertidighet.
I dag er det universitetene og høyskolene selv som bestemmer om de vil legge ned studiesteder. Det vil regjeringen endre på, og foreslår at myndigheten til å beslutte nedleggelse av studiesteder legges til Kongen i statsråd.
– En nedleggelse av et studiested kan få stor betydning for både arbeidsplasser og befolkningen i området. Det er et politisk ansvar å sikre at hele landet får kompetansen de trenger. Alle dagens statlige institusjoner er finansiert over statsbudsjettet og et resultat av politiske beslutninger og prioriteringer, derfor må også nedleggelse av studiesteder være en politisk beslutning, sier Ola Borten Moe i en pressemelding.
Møter motstand
Blant universiteter og høgskoler er dette det endringsforslaget det er aller kraftigst og helt unison motstand mot, ifølge høringsinnspillene.
Universitetenes og høgskolenes interesseorganisasjon UHR, frarådet på det sterkeste en slik overføring av myndighet fra styrene til eier.
— Det vil bryte med en godt begrunnet ansvarsdeling i styringssystemet, og gå på tvers av den tillitsstyring som regjeringen har tatt til orde for, sa UHR i sin uttalelse.
– Rektor Svein Stølen mener at dette punktet i loven kan gjøre at institusjonene vil vegre seg for å opprette nye studiesteder, rett og slett fordi det vil være veldig vanskelig å legge det ned igjen.
– Det vil være argumentet imot. Samtidig så har vi en desentralisert og godt distribuert studiestruktur i Norge. De fleste av både institusjonene og stedene kommer som et resultat av aktive politiske vedtak. Uten politikk hadde vi ikke stått der vi er i dag. Sånn er norsk historie, og nå sier vi at hvis vi skal rulle det tilbake igjen, så er det et politisk ansvar igjen, sier Borten Moe.
To-sensor mykes opp
Regjeringen vil myke opp regelen om to sensorer på alle eksamener. Dette ble foreslått av Solberg-regjeringen og vedtatt i 2021, mot sterke motforestillinger fra universiteter og høgskoler. Dagens regjering utsatte ikrafttredelsen og foreslår nå en løsning som de sier skal gi bedre ressursbruk og som stiller strenge krav til sensuren på de store eksamenene.
– Det er veldig mange som beskylder meg for ikke å høre på sektoren. Nå gjør jeg det. Kommer man med gode motforestillinger, må vi selvsagt ta tak i det. Nå trenger vi å finne en god løsning som de fleste virker å kunne leve med. Og en balansegang mellom tilstrekkelig rettssikkerhet og tillit til systemet. Samtidig skal det være håndterbart og ikke koste for mye. Dette tror jeg blir bra, sier Borten Moe til Khrono.
I en pressemelding skriver statsråden at forslaget var dårlig utredet, og hadde enorme økonomiske og administrative kostnader, uten at det ble dokumentert noen merverdi med to sensorer.
Forslaget innebærer at det skal være to sensorer ved sensur av:
- Bacheloroppgaven eller lignende selvstendige arbeid på lavere grad
- Eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer
- Ikke-etterprøvbare eksamener, slik som muntlig eksamen og eksamener i utøvende kunst.
Vil styrke akademisk ytringsfrihet
Regjeringen følger opp anbefalingene til Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet, med flere presiseringer i den nye loven.
– Akademisk frihet for den enkelte er en nødvendig forutsetning for akademisk virksomhet overhodet. Ytringsrommet i akademia må bli bredere. Det skal være rom for å tenke og ytre de kjetterske tankene. Det er forskerne som vet best, og vi må legge til rette for at alle skal tørre å ytre seg. Derfor styrker vi i dette lovforslaget universiteter og høyskolers ansvar for å verne dem som utøver den akademiske friheten, og tydeliggjør den individuelle retten og det faglige ansvaret for å drive formidling, sier Borten Moe.
Strammer inn bruk av midlertidighet
Regjeringen har vært opptatt av å få ned midlertidigheten ved universiteter og høgskoler og viser til tall fra SSB som viser at mot slutten av fjoråret var 8,3 prosent av den samlede arbeidsstyrken i landet midlertidig ansatte, mens 11,1 prosent av de ansatte ved universiteter og høgskoler var midlertidig ansatt. Midlertidigheten er aller høyest i undervisnings- og forskningsstillingene.
– Kan det ikke være gode grunner til at man ligger noe høyere enn gjennomsnittet og at det er ønskelig med en viss grad av midlertidighet?
— Både ja og nei. Jeg har sagt at målet må være at vi i denne sektoren kommer oss ned mot den andelen midlertidighet som er i arbeidslivet for øvrig. At det ikke er grunn til at man skal ligge vesentlig over. På den andre siden anerkjenner vi jo de særskilte behovene som sektoren har. Rett og slett fordi det fremdeles reguleres gjennom særskilt bestemmelser i universitets- og høyskoleloven. Hadde vi ikke gjort det, så hadde vi bare nappet det ut og sagt at det er arbeidsmiljøloven og statsanstattloven som gjelder. Nå skal vi følge det opp i styringsdialogen.
Borten Moe poengterer at det er store forskjeller mellom institusjonene.
– Målet om å få flere faste stillinger og et mer stabilt ramme rundt det å være ansatt i UH-sektoren, mener jeg er et helt riktig mål. Både for den enkelte. Det er ikke noe særlig å være midlertidig ansatt når du er 40 år. Det er ikke en god ramme for livet. Og for institusjonene som trenger å bygge opp stabile og kvalitativt gode fagmiljøer.
Regjeringen mener at universitets- og høyskoleloven ikke bør åpne for midlertidighet i tilfeller hvor institusjonens kompetansebehov er varig. Da skal det ansettes fast. I tillegg kommer føringer for når det skal være lov å ansette midlertidig eller i åremål, for å hindre unødig midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren.
Tydeligere regler for fusk
Regjeringen foreslår en mer nyansert tilnærming til såkalt «selvplagiat», altså gjenbruk av eget arbeid. Gjenbruk av upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, skal framover ikke regnes som fusk.
– Det er et par viktige ting med det. Nummer én er samordning av praksis. Det er vi nødt til å gjøre sammen med institusjoner og Universitets- og høgskolerådet. Det legger jeg til grunn at er en felles interesse som hele sektoren har. At man får en så lik praksis som overhodet mulig, sier Borten Moe, og fortsetter:
— Nummer to er tydeligere forståelse for hva som er fusk og hva som ikke er fusk. Ikke minst i forhold til de diskusjonene som har gått tidligere om hva som er såkalt selvplagering og hva som ikke er det. Nå blir det jo sånn at hvis du gjenbruker eget materiale som du ikke har fått uttelling på, enten i form av studiepoeng eller i form av rett til å gå opp til eksamen, så defineres det som egne notater.
Styrker norsk fagspråk
Tidligere denne uken la regjeringen fram en handlingsplan for bruk av norsk fagspråk.
I den nye universitets- og høyskoleloven følger regjeringen opp med en rekke endringer og presiseringer. Her slås det blant annet fast at undervisningsspråket i høyere utdanning i Norge er norsk eller samisk, og at unntak fra dette kravet må ha en tydelig faglig begrunnelse.
– Ni av ti studenter skal ut i et arbeidsliv der norsk er arbeidsspråket. De skal behandle pasienter, undervise elever og samvirke med en befolkning som i all hovedsak snakker norsk. Derfor foreslår vi å vurdereføre kravet om at universiteter og høyskoler har ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk, inkludert samisk. Samisk blir altså likestilt med norsk i lovforslaget, sier Borten Moe.
