Debatt ● Morten Irgens og Mari Eeg
Bokloven: Fastpris på pensumbøker hindrer digital utvikling
Studenter er opptatt av å få tilgang til pensum og lærebøker til overkommelige priser gjennom digitale strømmetjenester. Faste priser på nye fag- og lærebøker reduserer studentenes tilgang til faglitteratur på norsk, skriver Eeg og Irgens.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Torsdag 28. april var det høring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget om bokloven. De høyere utdanningsinstitusjonene som har levert høringssvar er delt i sitt syn på om lærebøker for studenter skal omfattes av bokloven. Kristiania ønsker frie priser.
Hva betyr så dette? Bokloven regulerer prissettingen av litteratur. Hovedpunktet her er begrepet fastpris. Det innebærer at forlagene, og ikke markedet, bestemmer bokas utsalgspris. Det er heller ikke lov å gi rabatt på bokpakker hvis noen av bøkene er i fastprisperioden. Prisen står fast i 12 måneder, og det er for eksempel ikke mulig for studentene å få tilgang til boken gjennom digitale abonnementstjenester eller å kjøpe tilgang til en bestemt bok i en tidsbegrenset periode.
Bøker for grunnskole og videregående skole er unntatt faste priser i forslaget til ny boklov. En av årsakene: fri konkurranse fører til lavere priser på skolebøker, og det er jo det offentlige som kjøper inn disse bøkene. De ønsker best mulig kvalitet til lavest mulig pris, akkurat som studentene. Spørsmålet er om lærebøker for studenter bør få samme vilkår som lærebøker i grunnopplæringen, eller om de skal behandles som allmennlitteraturen.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) skriver i sitt høringssvar at de «støtter det første alternativet [fastpris], forutsatt at lovforslagets definisjon av bok utvides til å gjelde fag- og lærebøker for høyere utdanning, slik at boken skilles fra multimediale digitale læremidler.» Diku, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, mener lærebøker for studenter må likebehandles med sammenlignbare bokgrupper, og at loven må skille tydelig mellom lærebøker og digitale læremidler. Men dette åpner ikke loven for. Departementet vil forby at oppdatert innhold fra de nye bøkene kan tilbys i de digitale tjenestene. Det innebærer at ny forskning og kunnskap ikke kan være tilgjengelig i digitale formater og tjenester før etter et år. Det betyr også at man ikke kan kjøpe digitale tilganger til e-bok-abonnement på nye pensumbøker. Utenlandske tilbydere har ikke fastprisbegrensninger, og de kan dermed utvikle digitale produkter på engelsk som har helt oppdatert innhold, og som vil være attraktivt for våre studenter.
Fastpris vil gjøre det vanskelig eller umulig å tilby abonnementsløsninger for nye lærebøker som står på studentenes pensumlister
Morten Irgens og Mari Eeg
Det
viktige for Kristiania er å gi studenter og ansatte gode rammer for digitale
løsninger i høyere utdanning for fag- og pensumbøker. Studenter etterspør i
økende grad digitale løsninger, og denne utviklingen tror vi vil fortsette.
Veksten av studenter som velger nettstudier istedenfor stedsbaserte studier
forsterker behovet for fleksibelt digitalt pensum ytterligere.
Derfor må vi gjøre nye, norske lærebøker tilgjengelige i gode digitale løsninger. Fastpris vil gjøre det vanskelig eller umulig å tilby abonnementsløsninger for nye lærebøker som står på studentenes pensumlister. Fordelen med friprismodellen er at den kan styrke innovasjonsgraden i det norske læremiddelmarkedet. En fastprismodell for læremidler, derimot, kan hemme innovasjon og tjenesteutvikling i det norske læremiddelmarkedet og gjøre det vanskeligere å etablere gode digitale norskspråklige læremiddelplattformer. Det igjen kan gjøre det vanskelig for norske alternativer i læremiddelmarkedet.
Vi mener altså at pensum- og fagbøker rettet mot utdanningsmarkedet bør stå utenfor boklovens virkeområde. Vi mener det er nødvendig for å sikre at studenter og forskere har tilgang på ny, norsk pensumlitteratur i abonnementspakker, og for at de i fremtiden kan få tilbud om digitale løsninger som kan konkurrere med engelskspråklige læremidler. Vi mener også det bedre vil stimulere til innovasjon, og være med på å ivareta norsk som akademisk språk, og styrke insentivene til å bruke norsk som fagspråk.
Digitale løsninger legger bedre til rette for alle studenter, de er også i sin form mer universelt utformet og gir bedre tilbud til studenter med funksjonsnedsettelser. Ny teknologi gir muligheter, utviklingen går raskt, og vi trenger at tilgangen til kunnskap er tilgjengelig i de formater studentene er best tjent med. For mange studenter vil veksling mellom formater kunne bidra til økt tilgjengelighet og fremme læringsmuligheter. Vi mener at utvikling av gode hybridløsninger best finner sted uten en lov om fastpris i fagbok- og pensummarkedet.
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut