langtidsplanen
Abid Raja: – Regnskapet går ikke opp. Hva skal man gjøre mindre av?
Abid Raja (V) gikk rett i strupen på statsråd Ola Borten Moe (Sp) under en paneldebatt om forskning.
– Jeg har sittet i finanskomiteen, og jeg lurer på hvordan det henger i hop, sa Abid Raja (V) under en paneldebatt med utdannings- og forskningspolitikere tirsdag.
Under en konferanse arrangert av Universitets- og høgskolerådet presenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) hovedpunktene i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Blant annet at regjeringen skal satse spesielt på banebrytende forskning innen dyrefôr og utenforskap.
Abid Raja henvendte seg stadig til statsråden.
– Når man både skal gjøre det man har gjort til nå, og i tillegg skal gjøre mer, og statsråden har sagt at det ikke kommer mer penger, så må man jo kutte. Det regnskapet går ikke opp. Hva skal man gjøre mindre av? Skal man publisere mindre? Skal man forske mindre? Skal man undervise mindre?
Ved første anledning svarte ikke statsråden direkte på spørsmålet, men Raja ga seg ikke.
– Nå har statsråden snakket i 4-5 minutter om dyrefôr, men jeg tror denne salen heller vil høre hvordan de skal gjøre oppdraget sitt. Hva skal de faktisk prioritere ned? Hvor vil han at sektoren skal kutte, spurte han igjen.
Da Borten Moe fikk ordet i debatten, sa han blant annet:
– Det er ikke sånn at verdien i denne sektoren kommer til å gå ned. Men det er heller snakk om hvordan man kan sikre andre inntektskilder for videre vekst og utvikling.
Han nevnte etter- og videreutdanning som en åpenbar mulighet.
Han viste til at i andre sektorer, for eksempel i landbruket, går produktiviteten opp år for år.
– Norsk offentlig sektor har vært ganske dårlig på det, sa Borten Moe.
Jordbruksoppgjør og regionreform
Men Raja framhevet at finansiering av forskning og høyere utdanning handler om prioriteringer.
– Borten Moes regjering har skrytt av at dette er tidenes oppgjør for bøndene. Det er sikkert fint, det. De skryter av de skal bruke milliarder på å reversere kommune- og regionreformen. Det er også viktige politiske prioriteringer. Det finnes penger, det handler om hvordan man ønsker å prioritere dette.
– Jeg tror det var Jens Stoltenberg som sa at den dårligste statsråden er den som ikke kjemper for sektoren sin, sa han.
Ola Borten Moe sa at man ikke bør overdrive de politiske motsetningene i Norge når det gjelder forsknings- og høyere utdanningspolitikk. Det vil være ganske stor politisk enighet om hovedtrekkene når langtidsplanene legges fram, spår han.
Borten Moe: – Rydder opp i deres rot
– Så skjønner jeg at det kan være opportunt å sette spørsmålstegn ved de overordnede prioriteringene. Men la meg minne om én ting. Vårt statsbudsjett var det første på lenge som ikke inneholdt engangskutt til Forskningsrådet. Det var trikset som den forrige regjeringen dro fra 2017 til 2021. Men man har brukt altfor mye penger for fort, og det er en regning som må plukkes opp. Det handler rett og slett om stabil og stødig statsstyring. Det er vår jobb å rydde opp i det som egentlig er deres rot, sa Borten Moe.
Statsråden understreket også at vi står i en svært spesiell situasjon, med blant annet krig i Europa, strømkrise og høy inflasjon.
– Norge har vært i en sterk posisjon de siste 30 årene. Men nå er vi i en situasjon vi ikke kan løse med mer oljepengebruk.
– Det er ikke sånn at det ikke kommer til å være spor av sivilisasjon i det norske samfunnet etter statsbudsjettet som legges frem torsdag. Vi kommer fremdeles til å oppleve at det totalt sett brukes mer penger enn noen gang før, sa han.
Statsråden viste blant annet til at Finland har et langt mindre statsbudsjett enn Norge.
– Og da blir neste spørsmål. Er det mulig å gjøre ting bedre i Norge? Eller er det sånn at all norsk ressursbruk, inkludert i denne sektoren, er optimal? Er det helt utenkelig at man kan gjøre noe på en bedre måte i fremtiden? Selvsagt er det mulig å gjøre det på en bedre måte.
Færre skal få avslag på forskningssøknader
På konferansen kom Ola Borten Moe med flere lekkasjer om hva som kommer i langtidsplanen og andre steder.
Blant annet kunne han fortelle at departementet i et brev til Forskningsrådet har formulert en målsetting om at tilslagsprosenten på søknader ikke bør være lavere enn 25 prosent.
Mange forskere har vært oppgitt over at det er så vanskelig å få napp hos Forskningsrådet, og har følt at de har kastet bort tid på søknader som ikke blir noe av.
For eksempel for Fripro (fri grunnforskning) har tilslagsprosenten vært så lav som 8-10 prosent.
– Hvordan kan man gjøre det i praksis?
– Det har vi utfordret Forskningsrådet på, og de har allerede kommet opp med en meny på det. Så er ambisjonen å lande dette, sammen med Forskningsrådet, til neste store utlysning i Fripro, sier Borten Moe til Khrono i en pause.
– Og da gjelder prekvalifisering eller siling eller en kombinasjon. Det er mange ulike modeller man tenke seg. Men der inviterer jeg til prosess og invitasjon innenfor et relativt kort tidsvindu.
– Hvorfor tenker du at dette er nødvendig?
– Vi bruker altfor mye tid på å skrive disse søknadene, og ikke minst på å behandle dem. Og så ser man at innenfor noen utlysninger er tilslagsprosenten så lav at det kan stilles spørsmål ved legitimiteten til systemet. Og det ønsker jeg ikke.
Borten Moe kan også fortelle at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om forskningssystemet. Der vil de se spesielt på Forskningsrådet.
– Utgangspunktet er en problembeskrivelse. Det ene er at det er over 30 år siden man har gått gjennom dette. Det i seg selv gjør at det er på tide å gjøre det. Og så har man en dynamikk mellom de ulike delene av forskningsapparatet vårt der egentlig alle melder at det er utfordringer. Det er åpenbart behov for å gå gjennom dette for å se om man kan gjøre dette på en bedre måte, sier han.
Vil ikke dele opp Forskningsrådet
I første omgang vil han invitere til en diskusjon om hva som er situasjonen og utfordringene. Deretter vil det bli nedsatt ekspertgrupper, forteller Borten Moe.
– Kan det være aktuelt å dele opp Forskningsrådet?
– Nei, det er noen som reiser den problemstillingen. Det kommer ikke jeg til å gjøre med mindre det er samstemt faglig enighet om at det er dette som er lurt å gjøre. Det tviler jeg på at kommer til å bli resultatet.
Borten Moe presentere også to samfunnsoppdrag, eller «missions» innen forskning, som regjeringen vil satse på.
Det ene er bærekraftig dyrefôr. Det andre handler om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids og samfunnsliv.
Dette er ment som en pilot som kan rulles ut bredere hvis det fungerer.
– Det er jeg spent på. For det er mulig å argumentere for at dette også kan være problematisk, i hvert fall hvis vi gjør det feil. Men det er også dokumentert veldig godt at vi ofte får for lite anvendelse av forskningsresultatene våre. De ender opp i en artikkel eller i en bok. Vi trenger måter å teste ut måter å øke samfunnsnytten på, sier han.