Emne: langtidsplanen

Har ikke universitetene en forsknings­strategisk rolle?

Kvar vil vi med innovasjon ved universiteta?

Planen etter Plan S

Fire år etter at Norge sluttet seg til Plan S, er det på tide med en sterkere politisk innsats for å sikre en god overgang til åpen publisering, mener Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet.

Vi vil ikke forskes på — vi vil være med

Forskningssystemet må utvides og inkludere flere aktører. Kommunal sektor bør være en deltakende og selvstendig aktør i dette, skriver Kristin Weidemann Wieland i KS.

Vi trenger bærekraftige synergier i høyere utdanning

Den økonomiske situasjonen i høyere utdanning er mer krevende enn på lenge. Vi må bruke denne anledningen til å utvikle en samlet modell som sikrer både økonomisk og faglig kvalitet. Dette gjelder særlig for fagområdene som er små og har trange kår fra før, skriver Oded Ben-Horin.

Vi trenger en mer forpliktende langtidsplan!

Forskning og høyere utdanning er investeringer som danner grunnlag for bærekraftig samfunnsutvikling og det vi skal leve av framover. Da trenger vi en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning som forplikter, skriver Anne Borg.

Å selge skinnet før bjørnen er evaluert

Store deler av norsk forskning evalueres fram mot 2024. Ola Borten Moe er i gang med «ekstrem oppussing» nå. Dette er ikke hensiktsmessig.

Toget kan ikke gå før skinnene er lagt

Forskningsrådet krever nå åpen forskning for å tildele forskningsmidler. Hvordan skal forskerne klare dette uten at infrastrukturen for åpen forskning er på plass, spør Guro Elisabeth Lind.

Festen er ikke over, det er (kanskje) kake igjen

En langtidsplan skal være styrende, gi forutsigbarhet og rom for langsiktig retning, skriver Carina Hundhammer. Hun er spent på om det er penger igjen til forskning som skal bidra til det grønne og digitale skiftet i stats­budsjettet.

Ap har store ambisjoner for forskningen

Regjeringen og Forskningsrådet samarbeider videre om å finne en mest mulig skånsom løsning på krisen, skriver Elise Waagen (Ap).

Krisene står i kø. Forskningsmidlene må prioritere de prekære behovene.

Nyttårsaften 2019 trodde vi at dette tiåret skulle vi samle kreftene om klima, naturmangfold og bærekraft og nå FNs bærekraftsmål 2030. Slik blir det ikke.

Stort sug etter kunnskap om kultur­­arv

Vi er bekymret for at forskning på kulturarven vår vil marginaliseres i Langtidsplanen.

Bryt forskningens vike­plikt

— Vi savner en forpliktende fortøyning av finansiering for grunnleggende forskning, skriver rektor Svein Stølen og prorektor Åse Gorntizka ved Universitetet i Oslo foran inngangen til år 2022.

Å motvirke utenforskap bør bli en ny norsk «mission»

Ledere ved fem forskningsinstitutter ber om et nytt samfunnsoppdrag.

Behovet for samfunns­vitenskapelig klima­forskning vil øke

Norsk klimaforskning må inkludere både de naturvitenskapelige og de samfunnsvitenskapelige fagene på en balansert måte.

Bærekraft må være forutsetningen for en ambisiøs langtidsplan

— Skal vi unngå de alvorligste klimaendringene og de svært alvorlige konsekvensene av dem, må verdens klimagassutslipp ned i netto null utslipp innen 2050.

Ny regjering: Redusert sosial ulikskap må bli eit satsingsområde innan høgare utdanning og forsking.

Regjeringsplattforma må adressere rolla utdanningssystemet kan spele i å motverke utanforskap og polarisering.

Fire råd for å ta naturen og klimautfordringene på alvor

En bærekraftig samfunnsutvikling er avhengig av solide investeringer i grunnleggende langsiktig forskning, men det må gjøres riktig!

Ulike føresetnader for forskings­finansiering

I arbeidet med den nye langtidsplanen forventar eg at dei negative konsekvensane av konkurranseutsetting av forskingsmidlar blir adressert.

En UH-sektor der mye vil ha mer

Det er stor fare for at UH-sektorens pengejakt går på bekostning av den anvendte forskningen.

Sektorprinsippet gir sub-optimale løsninger

En konkurransebasert infrastruktur gjør at vi ikke utløser det potensialet som ligger i åpne data og åpen vitenskap.

En langtidsplan for bærekraftig omstilling

Omfattende endringer på klima, miljø og energi er nødvendig for å oppfylle bærekraftsmålene.

Seks punkt om havforskinga i Langtidsplanen

For ei norsk prioritering av havet som forskingsfelt meiner vi den nye Langtidsplanen må leggje særleg vekt på seks punkt.

Unge forskere er på rett sted, men til feil tid: Det stille året

Unge forskere er på rett sted, men til feil tid, for å kunne bidra til å realisere målene vi har satt oss i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Etikk i forskning er en forutsetning for kvalitet og tillit

Forskningsetikken bør få en tydeligere plass i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Livsvitenskap må prioriteres langsiktig

En målrettet satsing på forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap og helse vil ha avgjørende betydning for å skape en bærekraftig verden.

Grunnforskning må prioriteres plass i Langtidsplanen

Kampen for å sikre gode rammer for grunnleggende forskning og for sterke, uavhengige akademiske institusjoner har vi ikke råd til å tape.

Langtidsplanen er et vern for demokratiet

Når regjeringen nå skal revidere gjeldende «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» (LTP), mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet bør utgjøre en av planens fem langsiktige prioriteringer.

Ja vel, statsråd, men da må du våge å ta risiko og tilrettelegge

Når forskningsinstituttene ber om en forpliktende opptrapping av grunnfinansiering i langtidsplanen, handler det ikke om å sikre sin egen eksistens. Det handler om å kunne være i posisjon til å ta den risikoen ingen andre er villige til å ta.

Prioriteringene i Langtidsplanen må revideres

Grunnleggende forskning, demokrati og ulikhet, livsvitenskap og helse, klima, miljø og fornybar energi samt hav bør utgjør den reviderte langstidsplanens fem prioriteringer.

Ny langtidsplan: Vi må diskutere om forskningen skal ha tydelige samfunnsoppdrag

Norges første langtidsplan ble lagt frem av denne regjeringen i 2014. Det markerte på mange måter et taktskifte i forskningspolitikken.

Behov for fremtidsanalyser i langtidsplanen

Gjennom ulike typer fremtidsanalyseverktøy kan vi bringe inn nye perspektiver og nye aktører i et system som i altfor stor grad er preget av «the usual suspects» som kommer opp med «the usual ideas».