9 av 10 studenter er på  mobilen etter at de har lagt seg. Slik påvirker det søvnen

Basert på tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen sett på koblingen mellom søvnløshet, skjermtid og sosiale medier. 

Hele 9 av 10 studenter bruker mobilen i senga etter at de har lagt seg. Det påvirker søvnen negativt.

— Det er godt kjent at søvn er avgjørende for psykisk helse, læring og livskvalitet — og her viser vi at en svært vanlig vane, nemlig skjermbruk i senga, er koblet til dårligere søvn. Heldigvis er dette en vane det er mulig å gjøre noe med, sier forsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.

studenthelse

Så lang er ventetiden for å komme til hos student-psykolog

Khrono har snakket med flere studenter som opplever at skjermtid i senga forstyrrer søvnen. Studentene Nastaran Kafaie og Iselin Jensen ved OsloMet sliter med at de ligger lenge våkne før de sovner. Jensen legger raskt fra seg mobilen, mens for Kafaie er det litt vanskeligere.

— Jeg tror skjermen påvirker oss. Plutselig har jeg vært på Tiktok i to timer uten å merke det. Eller så våkner jeg midt på natta, og så skal jeg bare sjekke én ting, men ender opp med å se på telefonen i en time. Da får jeg ikke sove igjen, sier hun. 

Kvinner sliter mer

— Dagens studenter er den første generasjonen som har vokst opp med skjermer og digitale medier tilgjengelig døgnet rundt. I tillegg vet vi fra annen forskning at forventningene til tilgjengelighet har økt — både sosialt og akademisk, sier Børge Sivertsen. 

Forskerne har brukt data fra den forrige SHoT-undersøkelsen til å undersøke koblingen mellom hvor lenge studentene oppgir at de sover, hvor lenge de oppgir at de er i senga og hvor mye skjermtid de har i senga (se faktaboks). 

Basert på dette har de funnet en sterk kobling mellom studenter med lang skjermtid og symptomer på søvnløshet. En time lengre skjermtid gir 59 prosent større risiko for søvnløshet og 24 minutter mindre søvn. 

87 prosent av studentene, nesten 9 av 10, har oppgitt at de bruker skjerm etter leggetid. 33,8 prosent rapporterer at de har problemer med søvnløshet.

Kvinnelige studenter er mer på skjerm etter at de har lagt seg, enn mannlige, og de har betraktelig større problemer med søvnløshet. 37,9 prosent av de kvinnelige studentene sier at de sliter med søvnen, mot 25,6 prosent av mennene.

Et tidstyveri

Det er spesielt én ting som overrasker forskerne: Sosiale medier påvirker ikke søvnen så mye som de hadde trodd. Det er skjermtiden som teller, ikke først og fremst hva man gjør eller ser på.

I SHoT-undersøkelsen kom det fram at litt mer enn halvparten av studentene som svarte, opplevde seg selv som avhengig av sosiale medier. Flere rapporterte at de opplevde negative sider ved sosiale medier. Men nå har forskerne kanskje funnet en positiv effekt:

Gruppen med studenter som kun var på sosiale medier på skjermen etter leggetid, slet mindre med søvnløshet og hadde lenger søvntid enn studenter som så på andre ting på skjermen. 

— Vi trodde at enkelte skjermaktiviteter, som sosiale medier, ville henge sterkere sammen med søvnvansker enn andre. Men vi fant at det først og fremst er den totale skjermtiden etter leggetid som har betydning, uavhengig av type aktivitet. Det tyder på at det er selve tidstyveriet — at man utsetter leggetid — som er det største problemet, sier Sivertsen. 

I studien står det at resultatene deres kan tolkes som å støtte «displacement»-hypotesen: Tid foran skjermen tar vekk den totale tiden studenter har til rådighet for å sove. 

Det første som ryker

For student Nastaran Kafaie løper tiden fort fra henne hvis hun tar opp mobilen. For å sove godt har hun tatt grep: 

— Jeg må høre på podkast for å sove, hvis ikke ligger jeg lenge våken. Før podkaster kom, måtte jeg sitte og se på TV helt til jeg sovnet fordi jeg hadde sånn tankekjør. Jeg får ikke sove uten podkast. Når jeg først sovner, sover jeg greit, sier hun.

Børge Sivertsen sier det er mange ting som kan påvirke studentenes søvn.

— For eksempel høyt stressnivå, eksamensperioder, deltidsjobb, og økonomiske bekymringer. Boforhold, ensomhet og mangel på struktur kan også påvirke søvnen negativt. Søvnen er ofte det første som ryker når man ikke har det helt bra.

studenthelse

Engasjerte seg så mye at kroppen sa stopp. Nå vil Mikkel Sibe advare andre studenter

— Få deg litt frisk luft

To studenter som ikke sliter med å sove, er Hans-Petter Høiskar og Patricia Trømborg på OsloMet. Begge to har godt sovehjerte og trenger ikke gjøre noe spesielt for å sovne. Men Trømborg merker at tiden fort kan gå fra henne hvis hun skroller på telefonen, og skjermtiden gjør at hun får kortere tid å sove. Altså utsetter hun leggetid. 

— Jeg prøver å få meg 7—8 timer søvn, men det blir ofte bare seks timer. Da føler jeg meg ikke helt uthvilt. Men når jeg først legger vekk telefonen, sovner jeg med en gang, sier hun.

Hun har flere tips til studenter:

— Ikke sov på dagen. Gjør noe aktivt. Hvis du sitter med studier hele dagen, så få deg litt frisk luft eller ta en treningsøkt også. Da holder du deg i aktivitet og er litt sliten før du legger deg, sier Trømborg.

Studentenes råd stemmer godt med hva søvnforsker Sivertsen mener vil hjelpe på søvnen. 

— Et godt tips er å etablere en fast kveldsrutine og legge bort skjermer 30—60 minutter før leggetid. Skru av varsler, sett telefonen i nattmodus — eller legg den utenfor soverommet. Det er også viktig å være bevisst på total skjermtid i løpet av døgnet og å unngå krevende aktiviteter sent på kvelden, avslutter Sivertsen.