140 psykologi­studenter roper varsko om for dårlig vurdering av skikkethet

— Mange opplever at skikkethetsvurderinga er utilstrekkelig. Vi opplever at vi ikke blir evaluert godt nok, slik at vi kan føle oss trygge på at de som burde fanges opp, blir det, sier psykologistudent Øyvind Imenes Sivertsen ved NTNU. 

Sammen med medstudent Julie Othelie Hansen har han tatt initiativet til et bekymringsbrev, som er publisert i Khrono. 

Brevet er undertegnet av 140 studenter på profesjonsutdanningene i psykologi ved NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet.

— Flere av oss kjenner studenter som vi er usikre på om har de egenskapene en psykolog burde ha. Det kan for eksempel handle om at de er vanskelige å få kontakt med og etablere en relasjon til. Noen har opplevd ugrei oppførsel fra medstudenter i private sammenhenger. Det gjør oss bekymret, sier Sivertsen til Khrono. 

— Min opplevelse er at det er vi studenter som har fått delegert mye av ansvaret for må melde fra. Det tror jeg mange opplever som en belastning. 

skikkethetsforskrift

Foreslår at mange flere studenter skal bli vurdert for skikkethet

— Høy terskel for å melde fra

Sivertsen sier at å melde er vanskelig fordi det også handler om rettssikkerhet, og han viser til at prosessen må ivareta rettighetene til deg som student. 

Når medstudenter sier fra om at de mener en student er uskikket til å bli psykolog, må de levere noe som likner på en politianmeldelse med navn på vedkommende, begrunnelse og egen underskrift.

— Det gjør selvsagt terskelen høy for å melde fra om andre studenter når man er i tvil. 

Debatt ● 141 studenter og ansatte

Et bekymringsbrev fra psykolog­studenter om skikkethet

I bekymringsbrevet skriver de 140 studentene at det er flere grunner til at vurderingen av skikkethet ikke er tilstrekkelig i dag. 

De peker blant annet på at studiet er svært teoretisk med lite praksis. Det gjør at universitetene ikke får mulighet til å fange opp studenter som enten burde fått veiledning eller vurdert som uegnet.

Det gjennomføres gruppeøvinger og rollespill med medstudenter, der mange av rollespillene går ut på å simulere. De skriver at disse er kunstige situasjoner. De personlige egenskapene til studentene blir ikke satt på prøve.

— Jeg etterlyser mer praksis og situasjoner hvor vi studenter kan få tilbakemeldinger på våre vurderinger, evner og mellommenneskelige ferdigheter. Det er slike egenskaper vi vet er avgjørende for at psykologer evner å hjelpe, sier Øyvind Imenes Sivertsen.

— Hadde vi hatt mer praksis, med klart definerte lærings- og kompetansemål, så kunne det for eksempel vært mulig å for veileder å godkjenne eller ikke godkjenne det arbeidet vi utfører. Vi trenger flere tiltak for å få evaluert oss, fortsetter psykologistudenten.

I fjor kom det ikke inn noen tvilsmeldinger om skikkethet på psykologistudiet ved NTNU.

 Totalt behandlet institusjonsansvarlige 50 tvilsmeldinger, men dette var ved andre studier.

Ingen slike saker kom på skikkethetsnemndas bord. Det største antallet gjaldt sykepleiestudenter. 

psykologi

Fortsatt ikke klarsignal for psykologi i Agder

Instituttleder: — Vi kan bli bedre

Instituttleder for psykologi ved NTNU, Magne Arve Flaten, har lest hele innlegget til de 140 studentene. I en e-post til Khrono skriver han følgende:

— Studentenes konklusjon er at vurderingen av skikkethet i profesjonsstudiet i psykologi ikke er tilstrekkelig i dag. Dessverre er jeg enig med dem i det.

Han skriver videre at det ofte er slik at skikkethetstilfellene kommer sent i studieløpet, noe som er ekstra uheldig for de det gjelder.

— De 140 psykologistudentene peker på viktige grunner til at det er slik. Våre ansatte gjennomfører løpende skikkethetsvurderinger av studentene gjennom profesjonsstudiet, men dette kan vi bli bedre på.

— Hvordan?

— Vi er i ferd med å opprette et lokalt skikkethetsutvalg, blant annet for å øke ressursene knyttet til skikkethetsvurderinger, senke terskelen for å melde bekymring, gjøre vurderingene tidligere og være tettere på de tvilsmeldingene de ansatte får om dette, svarer Flaten.

Bekymret

Instituttleder ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Per Håkan Brøndbo, sier til Khrono at han har hørt om brevet fra de 140 psykologistudentene, men understreker at han ikke kjenner til innholdet.

Etter å ha blitt fortalt deler av innholdet, sier instituttlederen at det som har med skikkethet å gjøre innenfor psykologifaget, ofte kan være krevende å håndtere.

— Jeg er litt bekymret over at man av og til blander sammen skikkethet og faglig minimumsnivå, uten at det nødvendigvis er kalibrert opp mot karaktersystemet, sier Brøndbo.

— Det oppstår nok en del tilfeller som ikke burde vært i skikkethetssporet — og motsatt.

— Gjør instituttet nok for å sørge for at det er gode rutiner rundt skikkethet?

— Jeg opplever at vi i all hovedsak har gode rutiner rundt skikkethet. Så tror jeg at deler av debatten også bør handle om karaktersystemet og om vårt bilde av at en skikket psykolog er forenlig med en student som gjennomgående har lavest mulig ståkarakter, svarer Brøndbo.

På spørsmål om man som institusjon klarer å fange opp studenter som ikke anses som skikket til å være psykologer i fremtiden, svarer Brøndbo at han tror de fleste fanges opp.

— Så er det selvsagt en gråsone her. Yrket psykolog er et veldig bredt sluttprodukt. Man kan være mer eller mindre skikket til ulike deler av en fremtidig psykologkarriere. Her gjelder det å finne den riktige balansegangen, sier instituttlederen.

HELG

Fikk autisme-diagnose som barn. Tok doktorgrad i høyt tempo