13 universiteter og høg­skoler måtte tære på reservene

13 av landets 21 statlige universiteter og høgskoler har spist til dels betydelig av sine avsetninger i første tertial. Grunnen er at de tar av sine oppsparte midler for å dekke underskudd på driften. Til sammen tappet de reservene med 511 millioner kroner.

På den andre siden er det 8 universiteter og høgskoler som ikke er i samme situasjon, men som har økt avsetningene i første tertial.

Samlet har de 21 universitetene og høgskolene drøyt 370 millioner mindre på bok i dag sammenlignet med ved årsskiftet, vel å merke i potten merket til «andre formål».

Dette er avsetninger av bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som ikke er satt av til investeringer. 

«Oppsigelser vil komme»

Det er NTNU som har tæret mest på sine oppsparte midler, og det kom også til uttrykk på styremøtet i juni der direktør Bjørn Haugstad blant annet sa:

—Jeg ser at mens jeg for ett år siden ikke kunne garantere at det ikke ville komme oppsigelser, så er nå budskapet; det vil komme oppsigelser på NTNU.

Dagen før hadde ansatte ved lærerutdanningen ved universitetet blitt tilbudt frivillige sluttpakker. Hvis ikke mange nok takker ja, blir det oppsigelser. 

NTNUs avsetninger til andre formål har krympet med 281 millioner, til 26 millioner i løpet av første tertial. I styrepapirene heter det rett nok at prognosene for hele året viser en del bedre resultat enn dette. 

I styrepapirene er første punkt på lista: «Mangel på forståelse/anerkjennelse av situasjonen, og nødvendigheten av å gjennomføre tiltak». 

Det meste av avvikene er lønn og høyere pensjonskostnader. Det er for mange ansatte. Målet nå er rykke tilbake til 2018-nivå.

Prøver å unngå dramatikken ved NTNU

Ved det største fakultetet på UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, prøver man nå hardt å ikke havne i samme situasjon som NTNU.

— Vi er nødt til å starte med omstillingen i tide og ønsker ikke å komme i en situasjon hvor vi må gjøre akutte grep. Per i dag er vi ikke i den dramatiske situasjonen NTNU er i, men vi er nødt til ha en plan for å unngå at vi havner i en bratt oppoverbakke slik som der, sa dekan Gunbjørg Svineng på et allmøte tirsdag.

Fakultetet har et omstillingsbehov på 143 millioner fram mot 2029, ifølge styrepapirer til fakultetsstyremøtet 21. juni.

Ved utgangen av første tertial har fakultetet fortsatt 85 millioner på bok i form av avsetninger til andre formål. I løpet av året vil disse være redusert til 58 millioner, for så å bli brukt helt opp i 2025, ifølge prognosen.

I alt har helsefakultetet et budsjett på 883 millioner kroner i 2024.

Skal vurdere kutt

Svineng presiserte på allmøtet at UiT ikke er i en formell omstillingsprosess ennå, slik NTNU er. Foreløpig er det derfor verken snakk om oppsigelser eller sluttpakker. Til fakultetsstyremøtet i september skal dekanen legge fram tiltak for å redusere bemanningen på kort og lang sikt, ifølge vedtaket fra 21. juni.

Mulige tiltak som ble skissert på allmøtet, er at stillinger som blir ledige kun skal lyses ut etter nøye vurdering, mens oppsigelser kun skal skje ved bortfall av finansiering eller av arbeidsoppgaver.

Flere tiltak er allerede i gang, som å legge om studieporteføljen og effektivisere bruken av lab-arealer.

«Vil bli krevende »

Bakgrunnen for uføret i nord er forventede kutt i bevilgningen, beregnet til cirka 77 millioner fram mot 2029, i tillegg til rammekutt som allerede har pågått over flere år uten at aktiviteten er redusert. Videre opplever UiT som mange andre å få færre studenter og dermed færre studiepoeng avlagt.

— Vi har også synkende ungdomskull, som slår spesielt inn i Nord-Norge. Dette er trend som vil stå seg, påpekte Svineng.

Ifølge dekanen kommer omstillingen til å bli krevende for alle ansatte, på alle nivåer.

— Det er noe nytt at vi skal ta ned aktiviteten, det er noe vi ikke har erfaring med. Alle må være forberedt på endrede oppgaver og at situasjonen for hver enkelt kan bli endret, sa hun.

økonomi

UiT får 100 millioner mindre å rutte med neste år

Også andre tærer godt

Universitetet i Oslo (UiO) er allerede i en situasjon med negative avsetninger i første tertial 2024. Ved årsskiftet hadde universitetet 45,5 millioner i avsetninger til andre formål, men etter første tertial er dette redusert til minus 27,7 millioner kroner.

Mellomlegget på 73 millioner er brukt til å dekke opp for underskudd, eller merforbruk, på enhetene.

Ifølge tertialrapporten vil UiO framover ikke ha avsetninger å bruke på «andre formål», og aktiviteten kan heretter ikke overstige bevilgningen.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen skriver at det lave avsetningsnivået gjør at de må «følge godt med på utviklingen framover og tilpasse aktivitet med tilhørende økonomiske forpliktelser til årets bevilgning og det akkumulerte resultatet. (...) Det fordrer en god økonomistyring både på kort, mellomlang og lang sikt».

Mangler fleksibilitet

Høgskolen i Innlandet spiste 24,2 millioner av avsetningene til andre formål i løpet av første tertial. Dermed står det 36,1 mill. igjen, noe som utgjør 2,1 prosent av bevilgningen. Prognosen for året er at dette skal øke til 4,8 prosent av bevilgningen innen utgangen av året.

Ifølge tertialrapporten er avsetningene ved utgangen av første tertial på et hensiktsmessig nivå, men rektor Peer Jacob Svenkerud sier i sine kommentarer at høyere avsetning hadde gitt høgskolen mer fleksibilitet i en tid med reduserte rammebetingelser.

økonomi

Forbereder seg på å kutte 60 mill.

Måtte dekke opp underskudd

Universitetet i Agder (UiA) brukte av avsetningene sine for å dekke opp for et negativt driftsresultat i første tertial.

Avsetningene har gått ned fra 64,7 til 55,5 millioner. I langtidsbudsjettet som ble lagt fram i mai, viste prognosene et underskudd på 55 millioner i år, økende til minus 111 millioner i 2028.

— Negative resultater betyr at UiA vil tære på beholdningen, noe som vil kreve tiltak for å øke universitetets inntekter og redusere kostnader på kort og lang sikt, skrev universitetsdirektør Seunn Smith Tønnessen i styrepapirene.

Noen var tidlig ute

Ved Universitetet i Stavanger la rektor Klaus Mohn fram en omstillingsplan i mars 2023. Kostnader tilsvarende 150 årsverk skulle kuttes innen 2026.

Dette skapte såpass mye uro i organisasjonen at punktet om 150 årsverk ble tatt ut. Fortsatt ligger et krav om å komme i økonomisk balanse innen 2026 fast, og for å klare det må universitetet kutte 200 millioner kroner.

I første tertial har avsetninger til andre formål økt med 21,7 millioner kroner. Forklaringene er blant annet forsinket aktivitet på fagenhetene, innen strategiske satsinger og forskerutdanningen.

Ifølge tertialrapporten venter ledelsen en nedbygging av avsetningene i løpet av året, noe som på sikt vil svekke universitetets mulighet til strategiske og viktige investeringer.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har også tatt grep med en omstillingsplan, der 73 årsverk er kuttet siden januar 2023. I første tertial spiser USN fortsatt av avsetningene sine og har per 30. april igjen 90,7 millioner til andre formål.

Ser for seg normal drift

Styret ved Norges musikkhøgskole (NMH) vedtok en omstillingsplan i mars 2023. I stedet for å bruke opp avsetningene for å få regnskapet i balanse, har avsetningene økt litt i første tertial. NMH-ledelsen mener å være tilbake til mer normal drift ved inngangen til neste studieår.

Kunsthøgskolen i Oslo mener også å ha fått kontroll på økonomien, etter å ha vært i en situasjon i desember 2022 der styret vedtok å bruke alle avsetningene for å få budsjettet i balanse.

Nå regner ledelsen med at driften i 2024 vil være normal og målet er å bygge opp igjen en reserve på 40 millioner, hvorav 25 millioner til investeringsformål og 15 millioner til andre formål.

økonomi

Kraftige kutt foreslås ved Musikkhøgskolen