økonomi
UiT får 100 millioner mindre å rutte med neste år
UiT Norges arktiske universitet regner med realnedgang i bevilgningen på 2,5 prosent i 2025. En helt ny virkelighet, ifølge ledelsen. Store overskridelser på pilotutdanningen bidrar til å tynge budsjettet.
UiT Norges arktiske universitet vil få en realnedgang i sin bevilgning for 2025 på 2,5 prosent i forhold til 2024, ifølge estimater som ble lagt fram på styremøtet torsdag.
I stedet for vekst er det nå tilpasning til strammere økonomi som gjelder.
Rammeøkningen ligger an til å bli på 1 prosent, men justert for forventet lønns- og prisvekst på 3,5 prosent ender man på realnedgang.
Målt i kroner tilsvarer en realnedgang på 2,5 prosent at UiT har cirka 100 millioner kroner mindre til å dekke sine lovpålagte oppgaver.
Usikre estimater
Rektor Dag Rune Olsen understreket på styremøtet at det er usikkerhet knyttet til estimatene.
— Usikkerheten om hva vi får fra Kunnskapsdepartementet er blitt større år for år, og avhenger blant annet av hvor mye som går til forsvar, helse og andre ting. Vi legger til grunn strammere rammer, sa han.
Årsakene til nedgangen i foreløpig budsjett for 2025 er blant annet færre studiepoeng avlagt i 2023, inndragning av studieplasser og rekrutteringsstillinger som ble bevilget under pandemien, samt kutt på grunn av at regjeringen hadde forventet økte inntekter fra studieavgift fra internasjonale studenter og videreføring det såkalte satsingskuttet eller inndragning til satsinger.
I alt blir bevilgningen på 4,1 milliarder kroner, hvis UiTs estimater slår til.
Har satt på bremsene
— Det er satt på bremser i store deler av organisasjonen på grunn av forventet svakere bevilgning. Nå blir det viktig at vi husholderer slik framover at det ikke rammer kjernevirksomheten, sa administrasjonsdirektør Jørgen Fossland på styremøtet.
Fakultetene rapporterer om innsparinger, stillinger holdes ledig, store satsinger og investeringer er lagt på is og flere sier at de utvikler rutiner for kontroll og oppfølging av totaløkonomien.
— Flere fakulteter rydder i økonomien og vi opplever å være på god vei, sa Fossland.
Budsjettsprekk
En stor utgiftspost også i 2025 blir dekning av merkostnader ved pilotutdanningen i Bardufoss (UTSA). UiT fikk 7,5 millioner kroner i revidert budsjett for 2024 for å dekke opp noe av dette.
Merkostnadene skyldes at UiT har leid flytid
eksternt ved flyskoler i Arendal og Västerås på grunn av forsinkelser i studieløpet. Forsinkelsene
har oppstått som følge av en lite effektiv driftsmodell og koronarestriksjoner, ifølge styrepapirene.
Fossland påpekte på styremøtet at det ikke er snakk om nye, påløpte merkostnader.
— Vi mener det er rimelig at fakultetet får dekket en del av de påløpte merkostnadene av fellesskapet, men fakultetet må også ta sin del, sa han.
I 2023 kostet problemene ved pilotutdanningen UiT 42,3 millioner kroner. I 2024 er det budsjettert med 17 millioner og i 2025 innstiller rektor Dag Rune Olsen på å tildele Fakultet for naturvitenskap og teknologi en siste kompensasjon på 20,3 millioner kroner.
Med dette får fakultetet dekket om lag 70 prosent av merkostnadene, ifølge styrepapirene.
En ny situasjon
I 2024 opplever UiT en liten realnedgang, men mye mindre enn forventet for 2025.
Administrasjonsdirektør Jørgen Fossland sa i styremøtet at UiT tidligere har truffet godt på sine estimater.
— Men med tanke på regjeringens forsvarssatsing blant annet, så kan det hende at vi ikke har tatt hardt nok i. Her er det mye usikkerhet, sa han.
Fossland sa at det er en helt ny situasjon for UiT å oppleve realnedgang.
— Det har ikke skjedd før, i hvert fall har ingen av oss som sitter her opplevd det, sa han på styremøtet.
Styreleder Marianne Johnsen berømmet UiT for gode prosesser.
— Det har blitt en gradvis større realisme med tanke på stramme budsjetter og at vi må gjøre prioriteringer. Det er veldig viktig at vi ikke kommer i en situasjon der vi må gjøre overilte endringer, men at vi jobber med omstilling over langen, sa hun.
«Krevende for flere»
Enkelte av enhetene ved UiT vil få lavere resultatbasert tildeling i 2025 enn i 2024, basert på resultatene de oppnådde i 2023.
Dermed ligger flere av dem an til å få en lavere prosentvis økning fra 2024 enn beregnet lønns- og prisvekst på 3,5 prosent.
— Situasjonen ved enkelte enheter er krevende, men universitetet samlet sett bør være i stand til å håndtere disse utfordringene fremover gjennom bruk av omstillingsmidler i budsjettfordelingen og lokale omstillingsprosesser som tilpasser aktivitetsnivået til fremtidige rammer, sier Dag Rune Olsen i styrepapirene.