Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda

Ingvild Kjerkol gikk forrige uke av som helse- og omsorgsminister, etter at Nemnda for studentsaker ved Nord universitet felte henne for fusk i masteroppgaven hennes.

Vedtaket fra nemnda går over 12 sider. Khrono har fått innsyn i dokumentet og har publisert vedtaket, i likhet med flere medier. Det var TV2 som publiserte begrunnelsen først. 

— Etter vårt syn er det er viktig at flere av vurderingene nemnda ved Nord universitet har lagt til grunn ikke blir retningsgivende for arbeid med plagiatsaker nasjonalt. Her trengs det en debatt. 

Det sier Lars Klemsdal. Han er en av to i den faglig nedsatte kommisjonen som først vurderte Ingvild Kjerkols masteroppgave med tanke på plagiat og fusk. 

— Vi kom til en annen konklusjon enn nemnda. Vi kom til at det var mistanke om fusk som følge av plagiat, men i langt mindre omfang og under tvil. Debatten må løftes for å bedre rettssikkerhet for den sårbare part, nemlig studentene, legger Klemsdal til.

Krever ikke omgjøring av vedtak, men en debatt

Nord universitet oppnevnte i januar en faglig kommisjon som først gikk gjennom Kjerkols masteroppgave og plagiatrapporten. I kommisjonen satt Lars Klemsdal, professor ved Universitetet i Oslo og Anne Kamilla Lund, førsteamanuensis ved Nord universitet.

I sitt vedtak skriver nemnda at de velger å se helt bort fra kommisjonens vurderinger. I et innlegg i Khrono i dag, med tittel Tekstlikhet, plagiat, fusk, samme sak? problematiserer Klemsdal og Lund konsekvensene av det vedtaket og de vurderinger nemnda har gjort.

— Det er viktig for oss å presisere at vår agenda ikke er å kritisere selve vedtaket fra nemnda, eller å eventuelt kreve en omgjøring, sier Klemsdal til Khrono. 

I innlegget skriver han og Lund også: 

«Vi regner med at nemndas vurdering er gjort i tråd med nemndas egen praksis og slik rettferdig på nemndas premisser som et legitimt vurderingsorgan. Det vi ønsker er å problematisere regelverket og anvendelsen av regelverket i nemnda, med ønske om å få reist en debatt om praksis innenfor et område som kan få store personlige konsekvenser for enkeltindivider.»

Debatt ● Lars Klemsdal og Anne Kamilla Lund

Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?

Hva med rettssikkerheten?

Klemsdal og Lund har i gjennomgangen av masteroppgaven og plagiatkontrollen trukket fram at de mener det skal være forskjell på vurderingene med tanke på hvordan tekstlikhet framkommer. Her trekker de fram om det dreier seg om plagiat av unikt eller originalt meningsinnhold, eller gjenbruk av tekst som fremstiller generelt meningsinnhold. 

— Typisk vil teori og spesielt metodedeler i oppgavene inneholde mer generelt meningsinnhold, mens analyse, resultat, diskusjon og konklusjon'delene vil inneholde meningsinnhold av mer unik art, sier Klemsdal.

Disse vurderingene skriver nemnda ved Nord universitet at de er uenig i.

«Vår definisjon av plagiat kan absolutt diskuteres. Og vi ønsker at den blir diskutert. Fordi den definisjonen nemnda i praksis legger til grunn at plagiat tilsvarer tekstlikhet som sådan, uavhengig av meningsinnholdets karakter, blir for enkel. Da kunne vi overlatt vurderingene til maskinene selv», skriver Klemsdal og Lund i sitt innlegg.

— Den sårbare parten i disse sakene er jo studentene. For å sørge for en bedre rettssikkerhet for studentene trenger vi, etter mitt syn, både en debatt om hvordan tekstlikhet skal forstås og håndteres, og ikke minst hvilke konsekvenser funn av denne typen skal få, sier Klemsdal.

Kjerkol-saken

Tidligere Nord-student som ble utestengt for fusk: — Kjerkol får mildere straff enn jeg gjorde

Ønsker en debatt velkommen

Leder av Nemnda for studentsaker ved Nord universitet, Eilif Nordahl, sier at han ønsker en debatt rundt disse forholdene velkommen.

— En debatt om hvordan sikre likebehandling er ikke så dumt. Det kan stilles spørsmål om det bør være den enkelte sensor sitt ansvar hvordan man skal håndtere sjekk av avhandlinger og eksamensoppgaver med tanke på plagiat, sier Nordahl til Khrono. 

Tidlig i protokollen fra nemnda heter det at mens man i 2021 fant 19 prosent tekstlikhet, fant man i 2024 43 prosent tekstlikhet. 

Nordahl poengterer at tallet på 43 prosent tekstlikhet aldri ble vektlagt i nemnda.

— Dette forklarer vi godt i vår protokoll. Når man gjennomfører plagiatkontroll i 2024 vil man jo få mange treff som ikke er relevante, understreker Nordahl.

kjerkol-saken

Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet

Forsvarte seg

Fredag morgen ba statsminister Jonas Gahr Støre Kjerkol om å fratre som helseminister som følge av fuskesaken. Hun sier selv hun fikk 30 minutter på å skrive en avskjedstale.

— Min medstudent og jeg har levert en oppgave etter beste evne, sa Kjerkol på pressekonferansen etter at statsministeren hadde sagt at hun skulle gå av. 

— Vi har levert en oppgave som har en unik problemstilling. Det er basert på egne, innsamlede data, vår egen dataanalyse og det er egne funn og konklusjoner. Og nemnda bestrider ikke det, sa Kjerkol, og hun la til:

— Vi har ikke hatt til hensikt å plagiere andres arbeider. Nemnda har behandlet oss akkurat som andre studenter, slik de skal gjøre. Og selv om det er vondt å ikke bli trodd, må vi forhold oss til at nemnda er av en annen oppfatning.

Kjerkol-saken

Ingvild Kjerkol går av

Mistenkte fusk, men var i tvil

Kommisjonen kom altså til en annen konklusjon enn nemnda. Klemsdal har trukket fram en viktig årsak til dette:

Nemnda ved Nord universitet skiller ikke på om funn av tekstlikhet er i teoridelen eller metodebeskrivelsen, eller i den delen av oppgaven der studenten(e) presenterer sine egne analyser i konklusjoner.

— I tilfelle med Kjerkols oppgave er eksemplene nemnda trekker fram i sitt vedtak utelukkende fra teoridel og metodebeskrivelse. Det er minimalt av funn i den delen av oppgaven der Kjerkol og hennes medstudent skriver om egne funn og analyser og konklusjoner, sier Klemsdal.

Han legger også til at han har sett på de to eksemplene nemnda har funnet og løftet fram. Han mener det er grunn til å diskutere disse to også, både med tanke på hvor de befinner seg, og med tanke på felles primærkilde.

— Men bare for å gjenta dette, vi er ikke på jakt etter å ta nemnda, eller føre en kamp for å omgjøre vedtaket. Men det er åpenbart at her trengs det en debatt, og slik Khronos redaktør har løftet fram: Det trengs nasjonale retningslinjer, sier Klemsdal.

Kommentar

Noen må ta oppvasken etter fuske-festen. Det haster

— Lang vei fra tekstlikhet til faktisk fusk

Klemsdal og Lunds vurderinger er eksempelvis helt i tråd med praksis ved minst ett av fakultetene ved OsloMet. 

Liv Ingunn Bråten er ansatt på Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet. Jobben til Bråten er å sjekke tekstlikhet og vurdere om det er grunnlag for å mistenke fusk eller plagiat om studenter har holdt seg innenfor eller utenfor det som kan kalles plagiat og fusk. Det er en faglig vurdering om det er fusk.

— Veien er lang fra det å finne tekstlikhet til det å faktisk vite og kunne ta en beslutning om at det handler om plagiat og kan kalles fusk, sa Bråten til Khrono, da sakene om Borchs og Kjerkols oppgaver dukket opp januar. 

Bråten la til at hun i en del av sakene som nå er oppe er veldig usikker på hva det egentlig handler om.

— Det er vanskelig å ha en oppfatning av disse sakene. Jeg har verken sett oppgavene eller lest rapportene. Ikke kjenner jeg verktøyene som blir brukt i disse sakene heller. Men det er grunn til å spørre seg om alt det som nå dukker opp faktisk er riktig vurdert, sier hun.

— Det skal mye til i våre dager å være helt unik, sa Bråten, og hun problematiserte også den ulike behandlingen studentene blir utsatt for:

— Det er jo ikke bare ulik praksis på universiteter og høgskoler. Også innenfor de enkelte institusjonene er det ulik praksis fra fakultet til fakultet. Det hadde virkelig vært å håpe at myndighetene og departementet kom fram til lover og regler som gjorde at arbeidet rundt gjenbruk, plagiat og fusk ble likere, sa hun.

plagiat

Fuskekontrollør sier nei til strengere straff. Vil ha mer nyanserte reaksjoner

Overrasket kommisjon

Klemsdal og Lund skriver i sitt innlegg at de er overrasket over at nemnda i praksis har sett helt bort fra deres vurdering. 

«Men det er vel nettopp et symptom på det problemet som Khronos redaktør Tove Lie nettopp tok opp i sin leder i Khrono, at vurderingene i sektoren spriker på dette området. Det finnes ikke etablert praksis bredt sett», skriver de to.

Klemsdal understreker overfor Khrono at de virkelig er forundret over at nemnda uttrykker så klart at de mener at Kjerkol og medstudentene har fusket med vilje.

— Vi vil ikke hamre løs på vedtaket, men det er nå en gang slik ved universiteter og høgskoler at man har økt produksjonen av masterstudenter betydelig, men det betyr jo også at både undervisning, veiledning og dermed arbeidet rundt gjennomføring er effektivisert, sier Klemsdal.

Han trekker fram at en anerkjent og effektiv metode for å gi masterstudenter en innføring i hvordan skrive gode metodekapitler er jo nettopp å vise fram og hente fram andre forbilledlige masteroppgaver på et slikt område.

Lund og Klemsdal presiserer i innlegget: «Det er altså ikke bare rimelig, men fornuftig å oppfordre studenter til å la seg inspirere av gode forbilder. Men så er det jo kjempeviktig at man skriver for eksempel metodekapittelet med egne ord, ikke klipper og limer.»

— Å gjenbruke andres tekst direkte er ikke greit, men det bør vurderes som uselvstendig arbeid og straffes med karaktertrekk og eventuelt stryk, ikke fusk, presiserer Klemsdal. Han legger til:

— Vår oppfatning er at vi må skille mellom plagiat av det som kan karakteriseres som unikt eller originalt formulert meningsinnhold og formuleringer som gjengir standardiserte eller generelle innsikter om et tema. 

Les hele vedtaket fra nemnda ved Nord universitet her

Khrono har kontaktet Kjerkols advokat Marianne Klausen, som forteller at hennes klienter ikke ønsker å gi noen kommentar.