Vil bygge Norden som stor­makt på kvanteteknologi

Det er en usedvanlig vakker novemberdag, og sola henger skrått over jordene rundt nedre del av Blindern, Universitetet i Oslo. Et steinkast unna ligger den danske ambassadørens residens som det så pent heter, og denne dagen er mange fintfolk samla her.

Blant dem er forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, NHO-topp Idar Kreutzer og senior vice president i Novo Nordisk Fonden, Lene Oddershede.

Det skal handle om forskning og finansiering, og i særdeleshet et nytt satsingsområde: Kvanteteknologi. Og ikke minst om et nordisk samarbeid.

I rapporten fra Mario Draghi, som ble lagt fram tidligere i høst, ble det nettopp pekt på at Europa er i ferd med å tape konkurranse- og innovasjonskraft til USA og Kina. Draghi etterlyser en massiv økning i satsingen på forskning og innovasjon i Europa, og viser til at behovet er særlig stort innenfor teknologi.

Nå diskuterer de nordiske landene hvordan de kan møte denne utfordringen og danne et nordisk kraftsentrum for kvanteteknologi.

70 millioner årlig på sikt

Den norske regjeringen har allerede signalisert at de vil styrke satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet. For at Norge skal henge med, vil regjeringen i neste års budsjett styrke forskningen på kvanteteknologi slik at den årlige bevilgningen på sikt blir 70 millioner kroner høyere enn dagens innsats. 

Fra regjeringens side heter det at dette er en satsing på norsk kunnskapsberedskap, som skal sikre at Norge har kompetansen som trengs for å håndtere norske sikkerhetsbehov, styrke forsvarsevnen, og gjøre næringslivet forberedt på en ny teknologisk virkelighet og et nytt konkurranselandskap.

Kvanteteknologi blir beskrevet som en teknologi som tar utgangspunktet i kvantemekanikk og fysikk. Et eksempel på dette er kvantedatamaskiner, som vil kunne håndtere enkelte komplekse beregninger mye raskere enn vanlige superdatamaskiner.

Denne dagen, i den danske residens, der den danske ambassadør til Norge Louise Bang Jespersen er vertskap, handler samtalen om nordisk kvantesamarbeid. Dette møtet er det siste av flere nordiske møter denne høsten om kvanteforskning og samarbeid mellom de nordiske landene. 

Statsråd Hoel vil høre mer om hvordan Novo Nordisk Fonden satser på forskning, hva Norge kan lære av den danske suksesshistorien, erfaringer med den danske kvantestrategien og hvordan nordisk samarbeid om banebrytende forskning kan styrkes.

Skjer veldig raskt

— Kvanteteknologi er en teknologi som utvikler seg veldig raskt og vil få stor samfunnsmessig betydning, sier Idar Kreutzer. Kreutzer er direktør i NHO hvor han arbeider med prosesser knyttet til internasjonalt arbeid, digitalisering og bærekraftig utvikling.

— Betydningen vil vi se innenfor helse, forsvar og energi, men også for næringslivet og næringslivets konkurransekraft. Her er det viktig at vi bygger opp vår egen kunnskap. Dette er en så stor og krevende teknologi å jobbe med at igjen av oss kan klare dette alene, verken næringslivet eller offentlig sektor. Ei heller Norge alene. Derfor har vi lagt til rette for et stort seminar rundt dette, og vi har gode dialoger med nordiske kolleger og offentlige myndigheter, sier han.

Lene Oddershede, senior vice president i Novo Nordisk Fonden, forankrer den nordiske satsingen i historiske røtter.

— For 100 år siden ble forståelse for kvantemekanikken grunnlagt, og dette skjedde i høy grad faktisk i de nordiske landene, og vi har flere nobelpriser til nordiske fysikere som bevis for dette. Det er denne forståelsen som ligger til grunn for at vi i dag har mobiltelefoner, eksempelvis, sier Oddershede.

Hun forklarer at det som har skjedd nå er at man har blitt veldig dyktige inne nanoteknologi og med nanomaterialer. Og i tillegg har man hatt en meget stor utviklingen innen det de på dansk kaller computing. 

— Disse tingene til sammen ligger til grunn for at vi nå står ved starten av det vi kaller den andre revolusjonen for kvanteteknologi og det er det som gjør at det er nå det skjer, sier Oddershede.

— Om vi risikerer å havne i bakleksa? Ja, er svaret. Det er nå det skjer. Det gjøres store investeringer i Kina og USA. Vi ha en reell sjanse til å holde tritt ned de beste, vi er faktisk dyktige i de nordiske landene. Og så tilbake til Draghi-rapporten; den viser at på en hel masse områder er vi bakpå i Europa. Akkurat på kvanteområdet er vi langt framme. Den sjansen må vi ikke la gå fra oss, sier hun.

— Får store samfunnsmessige konsekvenser

Hennes andre samtalepartner for dagen, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, tar ordet.

— Kvanteteknologi er fortsatt en umoden teknologi, men vi vet og ser at den vil få store konsekvenser for samfunnet framover når den blir tatt i bruk i større omfang. Et eksempel helt konkret er at kryptering slik vi kjenner det i dag kan bli usikker. Bank-ID er ikke sikker lenge. Vi må utvikle kvantesikker krypteringsteknologi, trekker Hoel fram.

— Vi må ha kvantesikker kommunikasjon, det kommer droner som kan finne fram uten GPS. Det har store konsekvenser sivilt og militært. Denne type bruk kommer en gang i framtiden, vi vet bare ikke helt hvor raskt, legger han til.

Hoel trekker fram at Danmark er den nordiske stormakten på kvanteteknologi. Danskene er også en stormakt sett i europeisk sammenheng.

— Finland og Sverige har gjort en del. Vi har også gjort en del bra, men har vært bak våre nordiske kolleger, sier Hoel, men trekker fram satsingen på 70 millioners om et håndfast bevis for at regjeringen satser mer.

— Vi er for svake hver for oss på et felt som krever så store investeringer ikke minst til infrastruktur og til forskningen. Vi har allerede samarbeid i Norden, nå må vi få til et samarbeid på alle nivåer, der myndigheter, forskningsrådene og næringslivet alle deltar, sier Hoel. 

Han trekker fram at man ser at innenfor kvanteteknologiområdet kan avstanden fra den mest teoretiske grunnforskningen til bruk være langt kortere enn man er vant til.

— Vi må ha en helt annen interaksjon mellom aktørene enn det vi før har hatt i forskningen. Vi er i gang med en god prosess, og har gode samtaler på alle de nevnte nivåene. Vi må så raskt som mulig få etablert et samarbeid som blir omsatt til praktisk forskning og kommersialisering sier Hoel.

— Utfyller hverandre godt

— Det satses mer i Danmark enn i Norge, men det er likevel veldig tilfredsstillende å se at vi i Norge og Danmark utfyller hverandre svært godt med tanke på hvor vi har våre styrker. I Norge har vi fremragende kunnskap eksempelvis innenfor materialteknologi, sensorteknologi, kommunikasjon og kvantekjemi. Så er det andre områder man har tung kompetanse på i Danmark, og til sammen så blir dette rett og slett ganske kult, sier Kreutzer.

— Når vi ser dette fra næringslivets side er det flere ting som skjer. Vi ser at det er omfattende forskningssamarbeid i viktige deler av norsk næringsliv, men kunnskap og teknologi blir enda viktigere framover. Vi ser at de selskapene med mest kunnskap og mest forskning bak hvert årsverk også er de som har den største verdiskapningen, sier han.

— Vi ser også at nye næringer, som i sin natur er forskningstunge, eksempelvis helsenæringen, vokser fram og får økt betydning. Dette er faktorer som kommer til å øke næringslivets forskningsaktivitet i Norge framover, sier Kreutzer.

Han mener også det er viktig å utvikle effektive fellesarenaer, mellom akademia, oppstartsmiljøet, næringsliv og myndigheter, for å ta kunnskapen i bruk og stimulere innovasjon.

— Det er ikke bare å stille seg midt på den åpne plassen på Blindern og spørre om noen vil være med. Vi må lage disse arenaene, og det er det som er hele formålet med Oslo Science City. Der samarbeider Universitetet i Oslo og Sintef, og en rekke andre sterke kunnskapsmiljøer med næringslivet som strategiske partnere. Dermed blir det kortere vei fra kunnskap og forskning til konkrete løsninger og verdiskaping, sier Kreutzer.

— Vi trenger hverandre

— Vi har bruk for hverandre, vi står sterkere sammen. De som vil investere i denne teknologien vil heller investere i et sterkt nordisk miljø, enn i danske prosjekter som står alene, sier Oddershede. 

Hun mener man er nødt til å samle seg for å være attraktive nok. Gjør man ikke det risikerer man å gå glipp av storinvesteringer.

— Så er det veldig viktig erfaring vi tar med oss, og det er at man må investere bredt i hele økosystemet for kvaneteknologi. Det er viktig å putte penger i forskningen, men man skal også ha penger til startups-ene, og man skal ha penger til de selskapene som er mer modne. Så man også sørge for å utdanne mange nok som kan gå inn i disse selskapene. Og så må vi få de store etablerte selskapene til å få en nysgjerrighet og en appetitt på hva kan kvanteteknologien gjøre for dem, sier Oddershede.

Hun forteller også at public private partnership har vært svært viktig i danske satsinger.

— Vi fikk nylig en ny superdatamaskin til Danmark, som nettopp er resultat av et slikt samarbeid. Her har statlige og private midler godt sammen. Tenk om vi kunne få til dette på et nordisk nivå. Det er min drøm, sier Oddershede.

— En spennende pilot

Oddmund Hoel nikker og legger til:

— Vi må ha mer sånt samarbeid, og vi må gjøre det så lite byråkratisk som mulig. Vi ser at norsk næringslivs investeringer i forskning ligger bak nivået i våre naboland, men de er økende. Det er en økende interesse og vi må greie å lage gode arenaer for kobling mellom private og offentlige innsats og der har vi absolutt noe å lære av den danske modellen, sier han.

Samtidig rekker han fram at noe av det mest vellykkede man har gjort i norsk forskningspolitikk er satsingen på sentre for fremragende forskning og forskningsdrevet innovasjon. 

— Og det er den tankegangen vi nå overfører på bruken av KI-milliarden, og samme prosess vi tenker rundt bruken av de nye friske midlene til kvanteforskning. I den sammenheng kan det være interessant å se hvordan man kan koble på private midler. Her er vi helt i startfasen, også med tanke på å koble dette inn i et felles nordisk spor i større grad enn det vi har gjort. Her må vi gjøre nybrottsarbeid, og samtalene og samarbeidet nå på kvanteteknologi kan bli en spennende pilot, som også kan brukes på andre områder etter hvert, sier Hoel.