Vi må snakke mer om KI-bruk i forskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det dukker stadig opp nye kunstig intelligens-baserte verktøy til ulike faser av forskningsprosessen. KI-verktøy kan nå blant annet hjelpe oss med å analysere data, skrive artikler i alt fra nøytralt til ganske så svulstig språk, finne mer eller mindre relevant litteratur, lage fancy presentasjoner og tidvis vellykkede illustrasjonsbilder.

Som forskere på KI-bruk i forskning og arrangører av workshops hvor temaet diskuteres sammen med forskere, ser vi at det er ulike måter å forholde seg til teknologien på. Disse forskjellige tilnærmingene viser også at bruken av KI ikke er helt ukomplisert eller fri for negative konsekvenser.

chatgpt

Artikler som selv sier at KI-verktøy har laget dem, blir publisert

Noen hvisker nærmest til oss at de bruker ChatGPT eller lignende verktøy i forskningsarbeidet sitt, og at de ennå ikke har sagt det til kollegaene sine. De er enten redde for hva de andre tenker om det, eller de går litt stille i dørene fordi de er usikre på om bruken er forskingsetisk riktig.

Andre igjen forteller at de opplever at medforfattere skjuler at de bruker KI i skrivearbeidet sitt, på tross av at teksten bærer preg av å være delvis generert av et KI-verktøy. Teksten fremstår plutselig mindre meningsfull, mer generell og med en anelse mer «pompøse» formuleringer. Likevel blir det ikke snakket om fordi det ikke er helt åpenbart — KI blir elefanten i rommet.

Debatt ● sigve næss røtvold

Lider akademia av teknofobi?

Vi møter også en del forskere som er helt åpne om at de er aktive KI-brukere. Disse er ofte gode til å utforske teknologien og signaliserer at de har en god fornemmelse for hvordan verktøyene kan brukes og ikke brukes.

På den andre ytterkanten finner vi dem som vegrer seg og ikke vet hvor de skal starte, som synes KI er skummelt eller bare ikke tør fordi de ikke vet hva som er akseptabel bruk, hva de kan dele med et KI-verktøy og så videre. 

Ikke-bruk kan for øvrig også handle om tilgang. Det er for eksempel ikke alle arbeidsplasser som tilbyr gratis tilgang til verktøy som SIKT KI-chat eller GPT UiO (sikrere versjoner av ChatGPT). Ei heller har alle forskere et budsjett de kan bruke til å abonnere på andre «smarte» verktøy. Ulikheter basert på tilgang, kan også sees i et større internasjonalt perspektiv, hvor forskere fra land med mindre ressurser nok en gang kommer bakerst i køen.

Til slutt har vi de forskerne som velger å styre utenom disse verktøyene og som ikke mener at KI tilføyer noe godt til forskningen og deres arbeid. Dette reiser viktige spørsmål igjen. Risikerer man noe ved å «stå utenfor»? Kan man bli forbikjørt karrieremessig av de som effektiviserer arbeidet sitt ved bruk av KI-verktøy?

Omvendt kan man diskutere om de som allerede er aktive KI-brukere kan bli «avhengige» av bruken. Står mengdetreningen på selvstendige tanker og utviklingen av egne tekster og eget språk — særlig for forskere tidlig i karrieren — på spill? Hvordan vil KI påvirke forskerrollen, fremtidens kunnskapsproduksjon og akademisk dannelse? Og hvordan vil vi egentlig ha det?

Kunstig intelligens

Tar til orde for å tenke nytt om eksamen

Uansett om det er snakk om «snikbruk», gunstig bruk, mindre-gunstig bruk eller ikke-bruk, er det problematisk at vi ikke snakker mer om KI i forskning. For uavhengig av individuelle valg knyttet til bruk, vil KI-baserte verktøy kunne endre premissene for forskning i sin helhet.

Derfor må vi ha mer åpenhet og tilrettelagte arenaer i sektoren hvor vi diskuterer den pågående utviklingen. Vi må ha en debatt om kvaliteten av kunnskapen vi produserer i samspill med KI, forventningene vi har til teknologien og hvordan ulik KI-kompetanse og tilgang til verktøy kan skape nye a- og B-lag i forskningsverdenen.

kunstig intelligens

Foreslår å la studenter bruke kunstig intelligens på eksamen

Khrono retter: 3. april kl. 11:12 ble Hege K. Ringnes lagt til som medforfatter av innlegget.