Debatt ● yngve røe og tengel aas sandtrø
Vi må skape gode sosiale rom for digital læring
Ny rapport viser at den fysiske utformingen av undervisningsrom i større grad må være tilrettelagt for dynamiske og hybride læringsformer, i følge innleggsforfatterne.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
På tross av at studentsentrerte, varierte læringsformer i høyere utdanning støttes av forskning og er ønsket av myndighetene, tar innføringen tid. Det har blitt stilt forhåpninger til at digital læringsteknologi skal bidra til å reformere undervisningsmetodene.
Erfaringene fra før- og under Covid-19 pandemien viser imidlertid at underviserne ikke godt nok klarer å kombinere den digitale teknologien med en aktiv studentsentrert læringspedagogikk. Som et resultat av dette skriver Christine B. Meyer i en kronikk i Dagens Næringsliv hvordan underviserne sliter med å få studentene tilbake til fysiske forelesninger når det ble åpnet opp.
Meyers medisin er at universitetene må bygge om auditoriene og legge til rette for mindre studentgrupper og mer interaktivitet. Vi mener at Meyer her er inne på noe viktig, men at en slik strategi må ha en bredere tilnærming hvilke fysisk læringsmiljø vi ønsker ved fremtidens universiteter..
Et av funnene i den nylig publiserte rapporten Digital tilstand 2021, er at den fysiske utformingen av undervisningsrom i større grad må være tilrettelagt for dynamiske og hybride læringsformer.
Universitetene har ofte en bygningsmasse med ulike romkategorier, der de tradisjonelle auditoriene en del. Ved et profesjonsuniversitet som OsloMet, står derimot en annen romkategori, de såkalte spesialrommene, for mer enn halvparten av undervisningsrommene.
Spesialrommene er utformet med tanke på undervisning i ferdigheter som ofte er spesifikke for et studieprogram. Eksempler på dette er et kjemilaboratorium ved ingeniørutdanningen, eller et benkerom ved fysioterapeututdanningen.
Fra et utdanningsperspektiv er spesialrommene i liten grad egnet for pedagogisk variasjon, eller tilrettelagt for digital læring. Vi mener det store omfanget av disse rommene kan bidra til å bremse overgangen til en mer aktiv og variert digital læringspedagogikk.
OsloMet var tidlig ute med å tilrettelegge for det digitale skiftet. Fra 2014 ble det igangsatt et systematisk arbeid med å tilrettelegge for teknologirike undervisningsrom. Det første teknologirike rommet, Prolab (profesjonslaboratoriet) ble nettopp utformet med tanke på utprøving og variasjon av aktive digitale læringsmetoder.
Basert på erfaringene har Prolab etter dette blitt endret flere ganger og er i dag et teknologirikt, gruppebasert rom med plass til 66 studenter. Rommet er utstyrt med gruppebord, små skjermer for gruppepresentasjoner, 5 store skjermer for plenumspresentasjoner, og en fast lærer-PC med Sympodium Smartboard-skjerm.
Antallet grupper og plasser har blitt endret gjennom flere iterasjoner (repetisjoner), men er nå 11 grupper av 6 studenter. Et eksempel på utprøving var å senke terskelen for at studenter kunne vise fram sitt arbeid, ved at studenter og underviser presenterer fra PC eller mobil på storskjermene over det trådløse nettverket, uansett hvor i rommet de er.
De første erfaringene med bruken av Prolab i omvendt klasseromundervisning var svært gode og ble formidlet vitenskapelig. Basert på utprøving i Prolab har det fra 2015 blitt etablert flere slike undervisningsrom, etter den samme malen. Basert på erfaringene ble det gjort endringer, slik som å flytte kateteret midt på gulvet, omringet av studentgrupper på alle sider.
De teknologirike, gruppebaserte rommene innbyr til aktivt samarbeid mellom studenter, og mindre underviserstyrt aktivitet. Infrastrukturen er enkel, med store veggmonterte skjermer fordelt rundt i rommet og gruppebord med tilgjengelig strømuttak.
Et poeng her er at rommene ikke er utviklet for en spesifikk pedagogisk modell, men for å variere læringsmetodene. Grunnmøbleringen i rommene innebærer at studentene jobber teambasert, noe vi mener er et viktig pedagogisk premiss.
De teknologirike undervisningsrommene ble på kort tid populære blant underviserne. I begynnelsen ble nok disse rommene ofte brukt for mer tradisjonelle undervisningsformer. Senere har rommene i økende grad blitt brukt til det de ble utformet for, nemlig aktiv digital læringspedagogikk.
Fra et underviserperspektiv kan de teknologirike undervisningsrommene være utfordrende. Funnene fra vår egen forskning tyder likevel på at digital undervisning i slike rom gir mer sosial interaksjon og dermed en annen type kunnskap.
Pandemien har synliggjort sårbarheten for undervisning med fysisk oppmøte med tanke på smittevern. I kjølvannet av denne historiske situasjonen kan universitetene ta forhastede beslutninger om å bygge ut såkalte hybride undervisningsrom (rom der nettbasert og fysisk undervisning foregår simultant).
Rommene krever en kostbar teknisk infrastruktur, og undervisningen vil være krevende å drifte for underviserne. Som en følge av dette, tror vi at pedagogisk planlegging og variasjon blir skadelidende. Enda værre er det, at den sosiale samhandlingen mellom studentene lett kan bli skadelidende.
Vi savner gode pedagogiske begrunnelser for hybridrommene og frykter at de kan bidra til å bremse innføringen av den aktive digitale læringspedagogikken.
For å lykkes med den digitale transformasjonen, er det viktig at universitetene nå tar aktive grep om det fysiske læringsmiljøet, det vil si undervisningsrommene. Det trengs flere store teknologirike undervisningsrom, som gir mulighet for pedagogisk variasjon og som er gode sosiale rom å oppholde seg i.
Det bør være liv på campus også etter normal arbeidstid! For å få til endringer, bør det rettes et kritisk søkelys mot de delene av undervisningsarealet som hindrer innføringen av en aktiv digital læringspedagogikk.
Signalene undervisningsrommene sender med tanke på undervisning og læring, bør ikke undervurderes. Høyere utdanning er en dannelsesreise der studentene må bli kjent med hverandre og lære seg å jobbe i team. La oss skape gode sosiale rom for digital læring som fremmer trivsel og hever utdanningskvaliteten.
Tengel Aas Sandtrø har jobbet med digitale rom ved Avdeling eiendom, OsloMet.
Yngve Røe forsker på aktiv digital læringspedagogikk i høyere utdanning.
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia