Universitetene forventer mer EU-finansiering. — Kan ikke erstatte offentlige midler

Brussel (Khrono): Finansieringsfesten i akademia som etterfulgte koronapandemien er over, men selv om sektoren har mindre tiltro til offentlige midler fremover, så er troen på økte EU-midler stor.

Flere universiteter i Europa er allerede i gang med kutt og innsparinger for å håndtere økte kostnader. I Norge annonserte daværende forsknings- og høyereutdanningsministere Ola Borten Moe at «festen er over» og Oddmund Hoel at sektoren skal tilbake på 2019-nivå i Norge. 

Forventer trangere økonomi

— Jeg vil insistere på at universitetene og høgskolene må være forberedt på usikre tider fremover. Det er ikke noe tilbake til normalen, sier Enora Bennetot Pruvot, viseadministrerende direktør for styring, finansiering og offentlig politikk i EUA.

Ifølge en nylig publisert undersøkelse fra European University Association (EUA), er den høyere utdanningssektoren i Europa lite optimistiske for finansieringsutsiktene de neste fem årene. 

De fleste forventer at inntektene forblir de samme, til tross for økte utgifter fremover. Når det kommer til EU-finansiering tror imidlertid flertallet av universitetene og høgskolene på vekst.

— Det er viktig å understreke at EU-midlene kan ikke og bør ikke komme istedenfor nasjonale budsjetter, men i tillegg til, sier Pruvot.

Tror på fortsatt økning i EU-midler

I perioden 2019—2024 har de aller fleste universiteter og høgskoler i Europa opplevd inntektsvekst. Ifølge undersøkelsen, svarer kun et lite mindretall at finansieringen minsket i denne perioden og det gjelder for samtlige finansieringskilder. 

Flest rapporterte om vekst i grunnfinansiering, konkurranseutsatt finansiering og EU-midler.

Europeisk finansiering er kategorien der økningen har vært størst sammenlignet med tidligere undersøkelser. En tredjedel av respondentene bekrefter den økte betydningen av EU-finansierte programmer for universiteter, ifølge rapporten.

Hovedkildene for europeisk finansiering er det europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon Horisont Europa for forskningsaktiviteter og Erasmus+ for utveksling og utdanningssamarbeid.

For Norge har deltagelsen i Horisont Europa og de tidligere rammeprogrammene for forskning vært en gullgruve. Svært mange høyere utdanningsinstitusjoner nyter godt av disse midlene.

For tiden foregår det en kamp i EU der den høyere utdanningssektoren kjemper for at for det nye rammeprogrammet for forskning, som vil overta etter Horisont Europa, ikke blir slukt av EUs nye konkurransefond.

Svært mange av de høyere utdanningsinstitusjonene tror at inntektene fra de europeiske programmene vil fortsette å vokse. Optimismen daler langt mer for grunnfinansiering og konkurranseutsatt finansiering, enn for den europeiske pengepotten når det gjelder finansieringsforventningene de neste fem årene.

Forskning

Norge går milliarder i pluss i Horisont Europa: — Dette er særdeles gode resultater

— Vil ikke veie opp for kutt i grunnfinansiering

— Undersøkelsen viser at institusjonene har stor tillit til og at det er stor oppmerksomhet rundt europeisk finansiering og at de tror denne finansieringskilden vil fortsette å vokse, sier Enora Bennetot Pruvot i EUA. 

I tillegg viser undersøkelsen at mange også har forhåpninger til økte inntekter fra næringslivet (56,8 prosent).

— Det er viktig å understreke at europeisk finansiering og finansiering fra næringslivet ikke vil kunne veie opp for eventuelle nasjonale kutt i grunnfinansiering, sier hun 

Pruvot advarer mot å undervurdere betydningen av slike kutt. Grunnfinansiering utgjør hovedinntekten til universiteter og høgskoler i Europa. 

Det påpekes også i rapporten at europeisk finansiering som regel krever egenandeler som må dekkes av institusjonene. Dersom de nasjonale inntektene faller vil dette gi enda mer press på sektoren.

— Dette må være en vekker. Det er viktig at grunnfinansieringen øker i takt med utgiftene. Det er viktig at denne inntekten er stabil og forutsigbar og ikke bare gis ad hoc fra år til år, sier Pruvot.

Horisont europa

Nå står kampen om EU-milliardene til forskning

Hardere tider

Pruvot mener det viktigste for sektoren fremover er å ha gode risikovurderinger og beredskapsplaner for å håndtere strammere tider. De fleste universitetene forventer omtrent samme inntekt, men stadig høyere utgifter på grunn av blant annet inflasjon og energipriser.

— Konkurransen om midlene mot for eksempel forsvar, er heller ikke positiv, påpeker hun.

Undersøkelsen blant universitetene ble gjennomført sommeren 2024. 

— Tror du bildet ville vært enda dystrere dersom universitetene fikk samme spørsmål i dag med tollkrise og enda mer trykk på å øke forsvarsbudsjettene?

— Ja, de ville nok vist enda mindre optimisme.

Trends 2024

Her er de viktigste akademia­trendene i Europa