Bokhandel

Tre universitet diskuterer hvem som skal få drive bokhandel på campus

Både i Bergen, Tromsø og Trondheim vil det i år bli diskutert hvem som får selge pensum på campus. Avgjørelsen kommer først i nord, mens trønderne skal bruke hele året på å avgjøre campusbokhandelens fremtid.

Bilde av skranke, bøker og penner ved Akademika UiT.
I løpet av de neste ukene skal fremtiden til Akademikas bokhandel ved Universitetet i Tromsø avgjøres. Ved Universitetet i Bergen håper de på å få tatt en avgjørelse i løpet av våren, mens NTNU har kjøpt seg ekstra tid og forlenget avtalen med Akademika ut 2025.
Publisert Sist oppdatert

Mandag åpnet Norli sin nye bokhandel på Universitetet i Oslo, etter at avtalen mellom universitetet og Akademika gikk ut ved årsskiftet.

Med det går startsskuddet for et år hvor campusbokhandelen skal diskuteres, veies, vurderes og konkurranseutsettes også ved de tre siste av de store gamle breddeuniversitetene.

Og først ute er gjengen der oppe i nord, ved UiT Norges arktiske universitet.

— I løpet av et par uker bør nok alt være avklart, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland til Khrono.

Han forteller at det er to aktører som er interessert i å drive campusbokhandel hos dem, og at de nå bare venter på endelige avklaringer fra aktørene for de skal vurdere tilbudene. 

De to aktørene er Akademika og Norli.

Akademika har disponert lokalene ved universitetet vederlagsfritt i seks år gjennom en fristasjonsavtale, men fra 1. juli er det slutt. Uavhengig av hvem som kommer inn vil det bli krav om å betale husleie.

UiB og NTNU de neste i rekken

De neste som skal ta en avgjørelse om hvem som skal være på campus er ved Universitetet i Bergen, der de har landet på å konkurranseutsette statusen som studentenes pensum-nærbutikk.

— Vi planlegger å gjennomføre en konkurranse, og arbeider nå med å sette ned et utvalg som vil spesifisere hvilke behov en fagbokhandel på campus skal dekke, sier Tore Tungodden, universitetsdirektør i Bergen.

— Håpet er å få gjennomført en konkurranse i løpet av våren 2025.

Også det siste av de gamle universitetene, NTNU, har tidligere sagt at de er «i en prosess for å utrede saken», men her leves det opp til det gamle munnhellet om trege trøndere:

— Vi har forlenget fristasjonavtalen til Akademika ut mars 2026, så vi kommer til å bruke 2025 på å vurdere saken, sier Stian Foldal, seksjonsleder for Eiendomsservice.

— Hva er årsaken til at dere utsetter avgjørelsen med et år?

— Vi så at vi ikke rakk å gjøre ferdig våre vurderinger i tide før den nåværende avtalen utløper.

Akademika har flere steder hatt fristasjoner, en etterlatenskap fra den tiden hvor samskipnadene eide bokhandlene. Fristasjonene er gratis husleie for aktører som tilbyr studentrettede tiltak som øker studentvelferden.

Åtte butikker nedlagt, solgt eller fusjonert

Da Universitetet i Oslo starten sin prosess med å konkurranseutsette bokhandelen på campus, førte det til at studentene møtte tomme pensumhyller allerede et halvår før den eksisterende kontrakten gikk ut.

Anbudsrunden endte med at Norli vant kontrakten for bokhandlerdrift, i det Akademika i ettertid omtalte som en «uryddig prosess».

I tillegg til konkurranseutsetting kjemper bokhandlerkjeden også mot en stadig tiltakende trend med mindre og mindre bokkjøp. Tall fra Foreleggerforeningen viser at norske studenter i snitt kjøper 1,9 nye norske pensumbøker i året, ned fra 2,7 tilbake i 2016. Den samme foreningen kunne også vise til en nedgang i omsetningen av norsk pensumlitteratur på 31 prosent fra 2021 til 2023, og ytterligere 31 prosent i løpet av de første syv månedene av 2024.

Dette er noe som også blir tydelig i Akademikas regnskap. Fra 2022 til 2023 gikk omsetningen fra boksalg ned med nesten ti prosent

Konsekvensen av dette har vært at Akademika har kuttet åtte butikker, enten gjennom salg, nedleggelse eller sammenslåing med andre Akademika-butikker, samt en «betydelig reduksjon i antall ansatte».

Powered by Labrador CMS