Debatt ● kristin vinje
Tre grep for å styrke utdanningskvaliteten
Tilbakemeldingene i årets underviserundersøkelse tyder på at det gjøres mye godt arbeid med utdanningene, men vi ser også at det kan tas noen grep for å styrke kvaliteten ytterligere.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Undervisere fra små og store høyskoler og universiteter over hele landet har svart på Nokuts underviserundersøkelse. Målet med undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan underviserne jobber med gjennomføring og utvikling av utdanningene for å styrke kvaliteten.
Det er mange positive tilbakemeldinger i undersøkelsen, i sum tyder det på at kvaliteten på undervisningen prioriteres høyt. Det er naturligvis Nokut glade for, fordi kvaliteten på undervisningen er viktig for at det som formidles gir studentene solid kunnskap og gode ferdigheter som de trenger for å løse nye utfordringer og for å håndtere omstillinger i samfunns- og arbeidsliv.
Samtidig ser vi at det er enkelte områder som kan styrkes ytterligere, og her skal jeg foreslå tre konkrete tiltak; Studentene bør integreres mer i forskning ved institusjonene, alle doktorgradsstipendiater bør gis mulighet til å få undervisningserfaring og kontakten mellom fagmiljøene og arbeidslivet bør styrkes.
Noe av dette kan institusjonene og fagmiljøene selv jobbe med, og jeg håper at informasjonen fra undersøkelsen kan være nyttig i arbeidet med å utvikle kvaliteten videre. I tillegg kan og bør disse tiltakene tas med i den neste langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som legges frem høsten 2022.
Selv om FoU-basert undervisning er en sentral og viktig del av undervisningen, kommer det frem i undersøkelsen at studentene i liten grad involveres direkte i forskningsliknende læringsprosesser og i svært liten grad i forskningsproduksjon.
Ved å involvere studentene mer i forskningen vil det bidra til at de får dypere innsikt i og erfaring med vitenskapelig metode, og et godt grunnlag for å innhente, vurdere og bruke forskningsbasert kunnskap i framtidig yrkesliv. Studentinvolvering i forskning vil også kunne stimulere studenter til å satse på en forskningskarriere.
Dette kan muliggjøres ved at forventninger til studentinitiativer og studentinvolvering skrives inn i og vurderes i utlysning av forskningsmidler. Studentinvolvering i forskning tas opp i kvalitetsmeldingen og bør også synliggjøres som en sentral ambisjon i langtidsplanen.
I undersøkelsen kommer det også frem at en større andel av undervisere enn tidligere har en form for formell pedagogisk kvalifikasjon. Det er en god utvikling.
Det er flest doktorgradsstipendiater og postdoktorer som ikke har en formell pedagogisk kvalifikasjon. Av disse er det mange som svarer at de har et behov for å utvikle den utdanningsfaglige kompetansen.
Det er positivt at en stor andel doktorgradsstipendiater og postdoktorer ønsker å videreutvikle sin utdanningsfaglige kompetanse, dette er noe Nokut også mener vil være et viktig og riktig grep.
I høringssvaret til langtidsplanen spilte vi inn at alle stipendiater bør gis mulighet til å opparbeide seg undervisningserfaring, i tillegg bør de få tilpasset opplæring i utdanningsvitenskapelige kompetanse. Dette kan være en planmessig del av ph.d.-løpet. På denne måten vil det legges bedre til rette for at morgendagens akademikere kan bidra til utvikling av både forskning og utdanning i fagmiljøene.
For at dette skal bli prioritert av institusjonene må det finansieres utover den nåværende ordningen, som kun omfatter et 3-årig ph.d.-løp.
Det er høyt prioritert av underviserne å gjøre utdanningene arbeidslivsrelevante. I undersøkelsen går det frem at de fleste legger vekt på at studentene utvikler både fagspesifikke ferdigheter og generell kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Videre legger de vekt på å bevisstgjøre studentene om hva de lærer som er relevant for arbeidslivet.
Samtidig kommer det frem at kontakt og samarbeid med arbeidslivet prioriteres i mindre grad. Både studentene, fagmiljøene og arbeidslivet vil være tjent med at denne kontakten styrkes.
God dialog mellom fagmiljøer ved utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer i arbeidslivet er et viktig virkemiddel for å styrke arbeidslivsrelevans i utdanninger. Faglig samarbeid på tvers av sektorene kan bidra til å øke studentenes læringsutbytte, men det kan også legge til rette for kunnskapsutveksling og kompetanseheving fagmiljøene imellom.
For å utnytte potensialet i samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet er det viktig at samarbeidet ikke bare skjer på institusjonsnivå. Fagmiljøene kan dra stor nytte av å ha egne kontaktflater mot relevante parter i arbeidslivet.
Et tiltak her kan være finansieringsordninger for studentprosjekter i samarbeid med eksterne aktører. Slike prosjekter styrker koblinger mellom forskning, utdanning og arbeidslivet, og øker studentenes læringsutbytte. Det er noe alle vil være tjent med.
Nokut ønsker velkommen en debatt om hvordan fagmiljøer, institusjoner, myndigheter, arbeidsliv og andre sentrale aktører kan bruke all den informasjonen som er samlet inn og presentert i underviserundersøkelsen i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i norsk høyere utdanning.
Les også:
Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor
Har du planer om å mase på ungdommens utdanningsplaner i jula?
Khrono søker nyhetsjournalist
Regjeringen tvinger fram nye studiesteder. Nå står Kongsvinger for tur
En stortingsmelding bygd på ønsketenkning?
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia