To grep for å løfte samtalen om KI

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunstig intelligens (KI) er på alles lepper, også i Khrono. Og ikke uten grunn — skal vi tro «hypen» fra dem som lager og selger teknologien, eller Norges regjering for den saks skyld, står vi overfor en KI-revolusjon.

Om du tror på revolusjon eller ikke, så er diskusjonen om KI viktig, fordi den handler om mobilisering av penger og tankekraft her og nå. Jeg ønsker derfor å bidra med to poeng som jeg tror kan løfte samtalen, uavhengig av om du tror på revolusjon.

karakterer

Vil bruke kunstig intelligens til å gi karakterbegrunnelser

1: Vi bør slutte å snakke om KI.

Poenget er spissformulert. Det jeg mener er at vi må være konkrete. Vi må komme oss fra å snakke generelt om KI til å snakke om konkrete teknologier og konkrete bruksformer og brukssammenhenger.

Hvorfor? Fordi det alltid er konkrete teknologier og konkret bruk vi har erfaring med, og som har praktisk betydning for oss. Snakk derfor gjerne om f.eks. studenters bruk av Sikt KI-chat til skriving av MA-oppgaven eller ansattes bruk av Keenious til å finne faglitteratur. Men å snakke generelt om bruk av KI blir litt som å snakke generelt om teknologi. «Er det bra eller dårlig for oss?» «Vet ikke, det kommer an på». Vær konkret!

kunstig intelligens

Her er forskaren sine råd til korleis bruka ChatGPT

2: Vi bør snakke om målene før midlene.

Vi blir fort mer opptatt av nye og kule verktøy enn av problemene de skal løse. Så også med KI. Diskusjoner på trykk og i gangene starter som regel derfor med hva vi kan bruke KI til og hvordan.

Jeg mener det er å starte i feil ende. Det er å lete etter spiker bare fordi vi fant en hammer. Vi bør ikke starte med verktøyet, men med oss selv og våre mål, og hva som hindrer oss i å nå dem. Vi bør spørre: Hva er målet med institusjonene vi forvalter (vårt samfunnsoppdrag), og hva hindrer oss fra å løse våre kjerneoppgaver i hverdagen?

Starter vi i rett ende er det lettere å sette halen på grisen. For eksempel: Kanskje problemet i min arbeidshverdag ikke er at jeg leser, skriver eller tenker for sakte, men at jeg får (og påtar meg) for mange oppgaver på for kort tid? Eller, om jeg var student, at jeg får for lite i studiestøtte og derfor må jobbe når jeg burde ha studert, eller at jeg har lærere som ikke forstår hva som er en akseptabel belastning per studiepoeng?

Debatt ● Nandor Knust og Michael A. Riegler

Få juridiske rammer for KI

Starter vi i feil ende, risikerer vi derimot å gjøre oss blinde for problemenes «egentlige» kilde, og i verste fall gjør vi problemene større enn de var. Fremfor å spare tid, bidrar vi til at hele sektoren må løpe raskere for å levere stadig mer og stadig dårligere forskning og utdanning.

Spør derfor først: Hva er målene med forskning og høyere utdanning, og hva hindrer oss i å nå dem? Det er først dersom svaret er et problem hvor KI-teknologi er løsningen, at vi trenger å bruke tid og penger på hva vi kan bruke konkrete teknologier til og hvordan.

Debatt ● Arild Raaheim

Tilbake til penn og papir?