Tillitsvalgte frykter kutt vil føre til trøbbel for helsetjenestene

— Disse kuttene vil ha effekt ut i helsetjenestene. Vi vil ikke klare å møte behovene for kompetanse og personell, sier Geir-Tore Stensvik, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved NTNU.

Det har knapt gått et halvt år siden daværende statsråd Ola Borten Moe la fram Stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge». I meldingen fikk universitetene og høgskolene beskjed om å øke antallet studieplasser innen blant annet helse gjennom omprioriteringer.

— Vi må prioritere tydeligere, sa han i forbindelse med fremleggelsen.

Men ved NTNU opplever Geir-Tore Stensvik at det er det motsatte som skjer. Fakultet for medisin og helsevitenskap må kutte minst 30 millioner kroner, og strammere tider for hele sektoren gjør at også flere andre helseutdanninger må stramme inn.

Les om situasjonen ved UiT Norges arktiske universitet og Høgskulen på Vestlandet lenger nede i saken.

Stensvik forteller at det blant annet snakkes om å kutte 30 stillinger gjennom naturlig avgang, droppe den tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldres helse som han selv er tilknyttet, samt å redusere tidsbruken til veiledning av både studenter i praksis og mastergrader.

— Spesielt en eventuell nedleggelse av videreutdanningen er veldig bekymringsfull. I tillegg frykter vi at det vil bli kuttet i forskning og fagutvikling for å få tid til undervisningen, noe som vil påvirke kvaliteten på det vi gjør og den kompetansen vi klarer å levere til helsetjenestene, sier Stensvik.

— Bakvendtland

Den bekymringen deler Norges Sykepleierforbund sentralt.

— Vi har sett at institusjonene har fått i oppdrag å øke antall studieplasser, noe som i seg selv er positivt, uten at det følger midler med. Da blir det krevende. Det skulle i det minste vært en omfordeling, noe universitetene har et ansvar for. Hvis det ikke skjer, men det i stedet blir kuttet, blir dette helt bakvendtland, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

— Hvilke konsekvenser vil det få at flere utdanningsinstitusjoner nå må kutte, også i helseutdanningene?

— Det å miste stillinger i et fagfelt med stort utdanningsbehov, og minst like stort behov for kunnskapsutvikling, er mildt sagt lite fremtidsrettet. Vi skal endre tjenester, vi skal jobbe på nye måter, og vi skal møte flere pasienter med komplekse og sammensatte lidelser. Da er det behov for kvalitet og kapasitet både i utdanning og forskning. Ellers går ikke dette i hop, sier Larsen.

Føler seg ikke prioritert

— Her er det full gjennomgang av alt, og alle steiner snus. Det ligger an til at det vil bli kuttet litt her og litt der, sier tillitsvalgt Stensvik ved NTNU.

— Det blir en klassisk ostehøvel?

— Ja. Det hadde vært mye bedre om kuttene heller hadde blitt tatt gjennom strategisk satsing og profilering. 

— Føler du at helsefagene blir prioritert?

— Nei. 

Økonomien ved fakultetet har nylig vært oppe til behandling i lokalt samarbeidsutvalg. I saksdokumentene kommer det fram at elleve arbeidsgrupper nå har levert sine forslag til hvordan Fakultet for medisin og helsevitenskap kan spare penger, og at forslagene skal gjennomgås av fakultetsstyret i september.

Beskriver situasjonen som utfordrende

Fra fakultetsledelsens hold presiseres det at det foreløpig ikke er kuttet noe som helst.

— Det vi gjør nå er at vi ser om vi klarer å gjøre det vi gjør i dag med færre ressurser, sier prodekan Jon Magnussen.

Når det gjelder kuttene Stensvik skisserer, svarer han følgende:

— Instituttene jobber med å harmonisere tidsbruk på praksisveiledning mellom studiestedene. Vi har allerede i dag retningslinjer for tidsbruk knyttet til veiledning av masteroppgaver, og disse vil ikke endres. Når det gjelder videreutdanningen er det meg bekjent ikke tatt noen endelig beslutning.

Prodekanen beskriver den økonomiske situasjonen ved fakultetet som utfordrende.

— Vi tilpasser oss til en trangere hverdag enn det vi er vant til. Vi må ned i antall ansatte i forhold til hvordan situasjonen er i dag. 

Magnussen bekrefter at nedbemanningen vil skje gjennom naturlig avgang, og sier det derfor er vanskelig å på forhånd spå hvordan kuttene vil slå ut.

— Så får vi se om det vil være tilstrekkelig eller om vi må gjøre større endringer i utdanningsporteføljen, men foreløpig er det ingen ostehøvelkutt. Vi er godt i gang med arbeidet, og håper å bli ferdige i løpet av høsten.

— Departementet ba universitetene og høgskolene finne penger til flere studieplasser innen helse gjennom interne omprioriteringer. Blir dere prioritert?

— Så langt har ressursfordelingen internt ved NTNU vært i tråd med finansieringsmodellen som gjelder. Så blir det spennende å skje hva som skjer hvis den legges om og en får større rom for fleksibilitet innad. 

Men det å kutte i påvente av en ny finansieringsmodell er ikke farbar vei, mener Stensvik i Norsk Sykepleierforbund.

— Universiteter og høgskoler er tungrodde organisasjoner. Det er ikke sånn at det som kuttes nå kan gjenopprettes på kort varsel. Vi mister kompetanse, og den vil det ta tid å bygge opp igjen, sier han.

UiT: — Ostehøvel

Heller ikke ved UiT Norges arktiske universitet følger de så langt regjeringens føring om å finne mer penger til blant annet helse gjennom interne omprioriteringer.

— Foreløpig er det ostehøvelkutt hos oss. Det er så langt ikke lagt opp til noen omfordeling for at helse skal ha bedre kår enn andre. Vi får rammen vår etter samme fordeling som tidligere, og så forventes det at vi løser de forventningene, sier Gunbjørg Svineng, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø.

I tillegg er de blant annet forespeilet årlige budsjettkutt på rundt én prosent i tiden fremover.

— På fakultetet vil vi ha en gjennomgang av studieprogramporteføljen, samt arealbruk og hvordan vi prioriterer investeringer i årene som kommer. Foreløpig er vi ikke der at vi trenger å bemanne ned, men samtidig vet vi at det er institutt som holder stillinger ledige for å holde budsjettet i balanse.

Økonomi

Ønsker å slå sammen institutter for å spare penger

HVL: Flere profesjonsfag sliter

— Spørsmålet om prioritering av helsefagene er sentralt i diskusjonene om studieportefølje, samt budsjettdiskusjonene, men det har ikke kommet noen direkte føringer ennå, sier Randi Skår, dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet.

Det at de er en profesjonstung institusjon gjør en eventuell prioritering vanskelig, sier hun.

— Vi har en prekær situasjon på lærerutdanningen også, så det er ikke bare å si at en skal prioritere helse- og sosialfagene. Vi må også opprettholde de andre utdanningene, noe som preger diskusjonen.

Skår forteller at de ser forskjellige måter å løse fremtidige økonomiske problemer på, alt fra hvordan ressursbruken ved undervisning planlegges til hvordan en kan endre studiene slik at flere søker. 

— Vi kunne enkelt sagt at vi legger ned en utdanning på et av våre fem campus og spart penger på den måten, men det er ikke slik vi opererer. Det er et veldig trykk fra våre omgivelser på at vi må opprettholde produksjonen av kandidater og ha tilgjengelige studietilbud som svarer til samfunnets behov.

Finansiering

Universitetet i Oslo har færrest studiepoeng per student

USN: Ligger an til omfordeling

Et sted hvor det faktisk ligger an til at de har klart å gjøre som statsråden bestilte, er Universitetet i Sørøst-Norge. 

— Jeg vil ikke forskuttere beslutningen styret skal ta om neste års budsjett, men det ligger an til at vi har klart å finne løsninger på dette hos oss, slik at vi klarer å møte forventningene fra departementet. Men det at vi får beholde ressursene får jo konsekvenser for andre fakultet, sier dekan Pia Cecilie Bing-Jonsson ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Hun forteller at også de opplever trangere økonomi nå enn før. Blant annet bemannet de opp for å ta inn ekstra studenter under pandemien, plasser det nå blir tyngre og tyngre å fylle.

— Departementet har jo advart om at hvis en ikke fyller studieplassene, så kan de bli omfordelt til andre steder som klarer det. Vår økonomiske situasjon er utsatt, og det er en usikkerhet både når det gjelder studentmarkedet og bevillingene direkte fra departementet.

— Hvis vi fortsetter å ikke fylle studieplassene blir vi veldig bekymret, men vi jobber med å løse det.

sykepleie

Departementet truer med å flytte på studieplasser

Borch: Institusjonenes ansvar

Sandra Borch, statsråd for forskning og høyere utdanning, skriver i en e-post til Khrono at de legger til grunn at utdanningsinstitusjonene opprettholder kapasiteten i utdanninger med vedvarende høy etterspørsel i arbeidsmarkedet.

— Dette får de selv ansvar for å gjøre gjennom å omprioritere på egne budsjetter. Jeg opplever ikke at institusjonene går mot instruksen de har fått fra oss, skriver hun.

Hun gjentar regjeringens beskjed om at studieplasser kan bli flyttet bort fra institusjoner som ikke klarer å opprettholde forventet kapasitet på prioriterte utdanninger.

— Regjeringen vurderer årlig behovene for kapasiteten i høyere utdanning ut fra den gjeldende situasjonen, og de endelige rammene for 2024 vil bli fastsatt i de ordinære budsjettprosessene, skriver hun.