Sverige er på topp og Norge på bunn av denne statistikken. Og gapet øker

Det fastslår forskere i Statistisk sentralbyrå i en artikkel i fagbladet Forskningspolitikk.

De har sammenstilt tall for forskning og utvikling (FoU) fra de nordiske landene. Tallene viser at Sverige ligger på topp i Norden når det gjelder både utgifter til FoU per innbygger og som andel av BNP (bruttonasjonalproduktet). Norge ligger på bunn.

FoU omfatter både forskning som skjer ved universitetene, men for eksempel også teknologiutvikling for å komme opp med nye produkter og produksjonsmåter i næringslivet.

— I mange år har Norge vært en lillebror i denne sammenheng, og vært landet i Norden som har brukt den laveste andelen av BNP på FoU, sier Kaja Wendt i SSB.

I 2021 var Norden fortsatt preget av pandemien, men det ser ikke ut til at dette har hemmet FoU-virksomheten på et overordnet nivå, skriver forskerne. Alle landene hadde en realvekst i FoU-utgiftene.

Lenger unna mål om tre prosent

I 2021 utgjorde norske FoU-utgifter 1,94 prosent av BNP. Dette tilsvarer en nedgang på 0,30 prosentpoeng fra 2020. Dermed er vi lenger unna regjeringens mål om at 3 prosent av BNP innen 2030 skal gå til FoU, konstaterer forskerne.

— Så klarte vi å komme over to prosent for noen år siden. Men nå er det slik at veksten i BNP rett og slett er større enn veksten i FoU-utgiftene, forklarer Wendt.

For at Norge sakker akterut, henger sammen med at utgiftene til forskning og utvikling vokser mindre enn BNP-veksten. Den nominelle veksten i BNP var på 20 prosent, mens veksten i FOU-utgiftene var på kun 5 prosent.

For første gang siden 2015 var FoU-utgiftene på under 2 prosent av BNP.

— BNP har jo økt veldig mye, og så har ikke FoU-utgiftene holdt tritt, sier SSB-forskeren.

Hun viser også til at ansatte ved norske universiteter og høgskoler i en tidsbruksundersøkelse har rapportert at de har brukt mer tid på undervisning og mindre på forskning.

— Da blir det mindre FoU i den sektoren, sier Wendt.

Undersøkelsen er underlag for utarbeidelsen av FoU-statistikken.

Tall fra SSB viser også at næringslivet og universitets- og høgskolesektoren hadde tilnærmet nullvekst i FoU fra 2020 til 2021, mens instituttsektoren hadde en realvekst på 5 prosent i 2021.

Elektronikk og farmasøytisk industri

At Norge ligger sist i Norden, sier Wendt henger sammen med næringsstrukturen.

— I Norge har vi ikke så mye næringsvirksomhet innenfor næringene som er FoU-tunge. Vi har ikke mye farmasøytisk industri, som Danmark har, eller elektronikk, som Sverige og Finland har, sier hun.

Det er Island som har den sterkeste FoU-veksten. Det er særlig takket være næringslivet i landet. Dette bidrar også til at gapet mellom Norge og de andre nordiske landene øker.

I Norden er det som kalles foretakssektoren størst på FoU, med 66 prosent av de samlede FoU-utgiftene. Denne sektoren omfatter både næringsliv og den næringslivsrettet del av instituttsektoren. Etter foretakssektoren følger universitets- og høgskolesektoren.

forskningspolitikk

Forskningsrådets tall viser at anvendt forskning taper