LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningspolitikk
Forskningsrådets tall viser at anvendt forskning taper
Norsk pengebruk på FoU de siste ti årene går i favør av grunnleggende forskning og utviklingsmidler i næringslivet. Vekten på anvendt forskning avtar betydelig, heter det i et notat fra Forskningsrådet.
Publisert
Trass i tydelige målsettinger om mer bruk av anvendt forskning i omstilling av norsk næringsliv, går utviklingen i pengebruken motsatt vei. Det kommer fram i et notat som Forskningsrådet har laget, der de analyserer utviklingen opp mot overordnede mål for forskningspolitikken: Et mer kunnskaps- og forskningsintensivt næringsliv og økt samspill mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner.
For å vise hvordan det går med målene, har Forskningsrådet sammenstilt pengebruken til forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og i næringslivet. Tallene er fordelt på grunnleggende forskning, anvendt forskning og det Forskningsrådet benevner som eksperimentell utvikling. Dette handler i stor grad om utviklingsarbeid i næringslivet som faller inn under FoU-begrepet (forskning og utvikling).
Sakker etter
Statistikken viser blant annet at instituttsektoren sakker akterut i betydning når det handler om den totale FoU-innsatsen i kongeriket. I tidsperioden 2009-21 har pengebruken på FoU-arbeid vokst med rundt 45 prosent både i næringslivet og i universitets- og høgskolesektoren. I instituttsektoren er den samme veksten 9 prosent i samme periode.
«Ulikheten i FoU-vekst i de tre sektorene indikerer en endret balanse i nasjonal FoU mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling. Vekten på anvendt forskning avtar betydelig», skriver Forskningsrådet i sitt notat.
Mannen bak det nylig produserte notatet er spesialrådgiver Anders Hanneborg i Forskningsrådet. Han er tidligere mangeårig direktør for området vitenskap og forskningssystemet i Forskningsrådet.P
— Det er liten tvil at FoU-balansen i det norske forskningssystemet, i perioden 2009 til 2019, har gått i retning av mer grunnleggende forskning, mer utvikling, og mindre anvendt forskning. Dette er gitt av de tre forskningsutførende sektorers hovedansvar, sier Hanneborg.
Stikk motsatt
Selv om målet er mer samspill og kunnskap overført til næringslivet fra forskningssektoren, indikerer tallene for næringslivets innkjøpte FoU det stikk motsatte. I sitt notat slår Forskningsrådet fast at næringslivets FoU i økende grad utføres i egen virksomhet og domineres avutviklingsarbeid. Dette kan være utvikling av dataprogrammer eller tilsvarende, utført av bedriftenes egne folk eller innkjøpte konsulenttjenester. En stor del av veksten i næringslivets FoU utgjøres av vekst i FoU utført av innleid personale. Tilsvarende faller innkjøpet av forskning fra både institutt- og UH-sektor i inn- og utland.
— Nasjonal FoU-statistikk viser at i næringslivets bruk av penger på forskning og utvikling, går innkjøp fra forskningsinstitusjoner ned både i andel og i realverdi i perioden, sier Anders Hanneborg.
Totalt faller næringslivets innkjøp av forskning og utvikling fra institutter, universitet og høgskoler i Norge med 35 prosent i tidsperioden 2009-2019, går det fram av notatet fra Forskningsrådet.
Legger strategi
— Hva må til for å endre denne utviklingen?
— Det er ikke jeg den rette til å svare på. Notatet vil inngå i et bredt kvantitativt og kvalitativt kunnskapsgrunnlag på dette feltet, sier Anders Hanneborg.
I den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet har de fått notatet. Men på grunn av vinterferieavvikling har det ikke lykkes Khrono å få kontakt direkte, derfor er deres kommentar oversendt på epost.
«Regjeringen er i gang med en strategi for å øke FoU i næringslivet samt en melding til Stortinget om forskningssystemet. I forbindelse med dette arbeidet vil det være naturlig å se nærmere på flere områder, herunder balansen i forskningssystemet slik det er beskrevet i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Notatet fra Forskningsrådet inngår i dette arbeidet», skriver Kunnskapsdepartementet i et svar til Khrono.
Redusere risiko
Daglig leder i forskningsalliansen Norin er Carina Hundhammer. Norin består av Norsk Institutt for vannforskning (NIVA, Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Institutt for energiteknikk (IFE).
Hundhammer mener det ligger mye i innretningen på virkemidlene omkring samarbeid i forskningsprosjektene som gjør at næringslivet i mindre grad benytter seg av anvendt forskning fra instituttsektoren og UH-sektoren.
— Jeg tror noe av virkemiddelbruken må rettes inn mot å redusere næringslivets risiko gjennom samarbeid i slike forskningsprosjekter . Det er her instituttsektoren har hatt sin rolle overfor næringslivet, og statistikken viser at virkemidlene slik de innrettes i dag gir mindre innkjøp og samarbeid når det gjelder næringslivets bruk av forskningsinstitusjonene, sier Hundhammer.
Stått stille
En annen indikator for forskningspolitikken i Norge er næringslivets FoU-innsats i prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
— Her har målet vært to prosent i snart 20 år. Men to-prosent målet er kun et indikatormål. Den bakenforliggende begrunnelsen er at økt FoU-innsats skal bidra til utvikling og omstillingen av norsk næringsliv. Vi trenger flere arbeidsplasser med høy produktivitet når petroleumsnæringen på sikt bygges ned.. Egentlig viser tallene at det har vært liten bevegelse mot dette målet i disse 20 årene, sier Anders Hanneborg.
Her viser fakta at næringslivets FoU i prosent av BNP kun har vokst fra 1% til 1,1% siden 2001.
«FoU-intensiteten i norsk næringsliv er vesentlig lavere enn i øvrige barometerland, enten intensiteten måles som FoU i % av BNP eller den måles som bearbeidingsverdi i % av BNP», heter det i notatet fra Forskningsrådet.
Mer FoU-mindre forskning
Selv om andelen som andel av BNP ikke er på høyde med land Norge sammenligner seg med, har det vært en vekst på 44 prosent i næringslivets bruk av FoU-midler fra 2009-2019.
Men størsteparten av pengebruken går til kategorien «eksperimentell utvikling» og mindre til forskning. I 2009 var andelen som gikk til forskning i næringslivets FoU-innsats 27 prosent. Ti år senere var andelen sunket til 21 prosent.
I notatet viser Forskningsrådet til at denne veksten og dreiningen i pengebruk henger sammen med finansieringsordningen Skattefunn. Den gir næringslivet 19 prosent skattefradrag for midlene de kanaliserer inn utviklingsprosjekter som fyller kravene for å bli definert som FoU i henhold til skatteloven. Det har motivert bedriftene til putte midler inn i forsknings- og utviklingsarbeid.
Den kraftigste veksten sees i perioden 2014-2017. «Den er sammenfallende med en kraftig vekst i porteføljen av SkatteFUNN-prosjekter», heter det i notatet.
Mer offentlig støtte
Nedgangen i næringslivets innkjøp av forskningstjenester skjer, trass i at det offentlige i stadig større grad legger penger i potten når forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter i næringlivet skal finansieres.
I perioden 2009-2019 har realveksten i offentlige tilskudd FoUoI (innovasjon inkludert) vært 85 prosent. Men pengebruken i næringslivet har likevel i mindre grad blitt kanalisert inn i forskningsinstitusjonene.
— Næringslivet bruker FoU-midlene i stadig større grad på utvikling slik som IT-tjenester. Dette vokser kraftig. Samtidig ser vi at andelen som utføres med innleid arbeidskraft også vokser. Dette kan indikere at næringslivets utviklingsprosjekter er av mer tidsbegrenset art, og ikke representerer mer permanent virksomhet som der bedriftene bygger seg opp via egne FoU-ansatte, sier Anders Hanneborg.
