Studenttrivsel i høyere utdanning starter med relasjonen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Året 2023 har vi bekymret oss for utviklingstrender blant studentene. Bekymringene har kretset rundt den store andelen studenter som faller fra studiene, utvikling i volds- og trusselstatistikken i akademia, den høye andelen studenter med psykiske vansker, samt en bekymring for at studentene kanskje er mindre resiliente enn før og for dårlig forberedt for overgangen til høyere utdanning. 

Vi mener 2024 er året for å handle, og vi mener det kan starte med student-lærer relasjonen.

Livskvalitet

Stadig flere studenter sliter med psykiske problemer. Gisle Marhaug vet at det kan gå bra

Læring er en relasjonell aktivitet. Den greske filosofen Platon (ca. 400 år fvt.) mente at sjelen har alt med seg når mennesket er født. Underviserens rolle er å gjøre sjelen i stand til alt den allerede kan. For å oppnå dette er det behov for rammer, samt relasjon mellom lærer og student. Som undervisere i høyere utdanning, må vi ta inn over oss at vi er i relasjoner med studentene, enten vi vil eller ei. 

Studentene trenger relasjoner, også til hverandre — vi kan være viktige rollemodeller for hvordan man kan relatere på en måte som gjør at de lærer mer, og blir gladere, tryggere og mer fornøyde. Vi bør derfor fokusere på lærer-student relasjonen når vi ønsker å forebygge frafall, fremme studentengasjement og legge til rette for gode sosiale og faglige læringsmiljø for studentene. Vi har sett i litteraturen at dette kan ha en positiv tilbakevirkende kraft på oss som undervisere.

Debatt ● Ole Fredrik Norbye

Studenters psykiske immunforsvar

I grunnskolen og videregående opplæring har lærer-elev-relasjonen i lang tid blitt anerkjent som viktig. En rekke studier viser viktigheten av en god lærer-elev-relasjon for skoleprestasjoner og utvikling av sosial kompetanse hos elevene. Innenfor høyere utdanning har lærer-student relasjonen blitt viet vesentlig mindre oppmerksomhet, og vi antar at enkelte blir provosert over at vi tar opp temaet. Holdninger om at det skal skapes avstand mellom lærere og studenter og at studentene bør sees som én masse, heller enn enkeltindivider, er fremdeles rådende i høyere utdanning. Antall studenter per lærer, i kombinasjon med tids- og forskningspresset gjør nok at mange tenker at de ikke har mulighet til å jobbe med gode lærer-student relasjoner. Det er synd, for vi tror at en del av løsningen på utfordringene vi opplever, er å rette et større fokus på arbeid med gode lærer-student relasjoner.

Basert på tilgjengelige studier, kan vi dra noen konklusjoner om viktigheten av gode lærer-student relasjoner. Gode lærer-student relasjoner fremmer bedre tilpasning til studiene og studenttilværelsen for ferske studenter, fremmer engasjement, motivasjon og tilhørighet hos studentene, forebygger frafall og kan føre til bedre læringsutbytte. Med tanke på at en god lærer-student relasjon fremmer tilhørighet og er en kilde til sosial og faglig støtte, kan vi anta at en god lærer-student relasjon også er positivt for studentenes psykiske helse.

Det er ikke bare studentene som opplever fordelene av en god lærer-student relasjon. En god lærer-student relasjon er også positivt for oss som underviser i høyere utdanning. Studier viser at gode lærer-student relasjoner, sett både fra lærernes og studentenes perspektiv, bidrar til at lærerne opplever positive emosjoner i undervisningen, samt mindre engstelse og frustrasjon. De positive emosjonene kan igjen forebygge utbrenthet hos lærerne.

Studiene vi har lest antyder at det bør rettes et større søkelys på arbeidet med gode lærer-student relasjoner i den pedagogiske basiskompetansen. Ulike former for undervisning og undervisningsstiler blant lærerne kan føre til godt læringsutbytte. Det er lite som tyder på at bestemte pedagogiske metoder er bedre enn andre. Vi mener det kan trekkes paralleller til behandling og psykoterapi. Det er lite som skiller de ulike terapeutiske retningene når det gjelder effekt. Fellesfaktorene, som inkluderer den terapeutiske relasjonen, er av størst betydning. Vi stiller derfor spørsmål ved om det kan være tilsvarende for pedagogikken; at det ikke er de konkrete undervisningsmetodene som er av avgjørende betydning, men lærerens evne til å etablere gode lærer-student relasjoner.

psykisk helse

Lancet fikk «bekymrings­meldinger» om studien som viste at hver tredje student er psykisk syk

Vi innser at mange som underviser i høyere utdanning er motivert av andre faktorer enn undervisning og studenter. Det å jobbe med egen relasjonskompetanse kan havne langt ned på prioriteringslisten. 

Samtidig er det ikke nødvendigvis de største grepene som skal til, og vi vil gi deg 3 tips til hvor du kan starte:

1. Gjør deg selv tilgjengelig for studentene. Forskning antyder at en av de viktigste faktorene for å fremme gode lærer-student relasjoner er interaksjon mellom lærere og studenter utenom de organiserte læringsaktivitetene som forelesninger og seminarer. Å gjøre seg tilgjengelig gjennom konferansetid (office hours), faglunsjer, kaffeprater og lignende, er et viktig første steg for å etablere gode lærer-student relasjoner.

2. Smil og si hei når du treffer studentene dine på campus og andre steder. Forskning viser at når du smiler og sier hei når du treffer studentene dine, så oppleves det enklere for studentene og ta kontakt med deg. Vi tenker det er en viktig forutsetning for å danne gode lærer-student relasjoner og gi studentene en følelse av tilhørighet.

3. Lær deg studentenes navn. Forskning viser at det å lære seg studentenes navn og bruke navnene aktivt i undervisningen gir studentene en følelse av å bli sett og verdsatt som enkeltpersoner og ikke bare være «en i mengden».

Avslutningsvis vil vi anmode våre politikere og ledere om å ikke bare bevilge midler til tiltak rettet mot studentenes psykiske helse i studentsamskipnadene og utenfor undervisningssituasjonen. Vi oppfordrer til å tenke større, samt oppfordre til å bevilge midler slik at vi som underviser kan få avsatt tid til å jobbe med gode lærer-student relasjoner. Vi er sikre på at det vil være en god investering i studentenes (og underviseres) psykiske helse og fremtid.

HELG

Stian Orm (27): Fikk autisme-diagnose som barn. Tok doktorgrad i høyt tempo