rettssak
Studenten som ikke løp fort nok vant i retten. Nå får han vitnemålet sitt
Magnus Hauge (24) stod i alle fag, men fikk likevel ikke godkjent bachelorgraden sin ved Forsvarets høyskole. Nå har retten konkludert.
Grunnen til at Magnus Hauge ikke fikk vitnemålet sitt ved Forsvarets høgskole var at han ikke greide å løpe 3000 meter på under 14 minutter. Blant årsakene til at Hauge ikke klarte kravet, var en skade han hadde pådratt seg etter en marsjtrening, skriver FriFagbevegelse.no.
I midten av april møtte den tidligere studenten Forsvarsdepartementet og Forsvarets høgskole i Oslo tingrett, og for et par uker siden kom dommen, som slår fast at Forsvarets høgskole ikke kan nekte Hauge vitnemålet.
Hauge ble også tilkjent saksomkostninger på 218.000 kroner.
— Krevende
I et intervju som er publisert på fagforbundet Norges offisers- og spesialistforbunds nettside sier Magnus Hauge at det var deilig å få avsluttet saken.
— Det har vært krevende. Usikkerheten rundt hva totalt seks års utdanning og plikttid har gitt, har hengt over meg i snart to år, sier Hauge.
Han fortsetter:
— Jeg skal levere 100 prosent i jobben for en arbeidsgiver som samtidig ikke gir meg anerkjennelse for den kompetansen jeg benytter hver dag. Heldigvis jobber jeg i en avdeling der de støtter meg.
Ifølge FriFagbevegelse tar Forsvarets høgskole dommen til etterretning. Forsvarsdepartementet har ikke bestemt seg om de vil anke saken.
Har vært uenig hele tiden
I et brev til retten før rettssaken pekte Hauges advokat Katrine Hellum-Lilleengen blant annet på at befalsutdanningen ikke inngår i bachelorgraden som det utstedes vitnemål for, nemlig bachelor i ingeniørfag, telematikk, og at studieplanen til denne bacheloren ikke inneholder et krav til løping.
Studieplanen til bachelorgraden i cybermilitær befalsutdanning inneholder derimot krav om at menn må fullføre 3000-metertesten på under 14 minutter. For kvinner er kravet 15 minutter.
Blant opptakskravene til bacheloren i ingeniørfag, telematikk står det i dag at man må ha oppnådd minimum nivå 5 på alle fysiske tester for å komme inn på studiet.
Magnus Hauge mener at han har vært utsatt for diskriminering og myndighetsmisbruk, og anklaget også Forsvarsdepartementet for brudd på informasjons- og lojalitetsplikten i avtaleforhold. Han har hele tiden vært uenig i at manglende løpetest i befalsutdanningen gjør at han ikke har krav på vitnemål for bachelorgraden som ingeniør.
— Lite hensiktsmessig
Hauge poengterer at selv om dommen har sikret ham vitnemål for ingeniørutdanningen, er det slik at Forsvarets høgskole nå har lagt inn 3000-metertest i Cybermillitær befalsutdanning.
Ifølge Hauge har Forsvarets høgskole forklart ham at han faktisk må konkurrere seg til plass og gå hele utdanningsløpet på nytt for å bli befal.
— Dette virker lite hensiktsmessig både for meg og Forsvaret, sier Hauge.
Advokat Katrine Hellum-Lilleengen, som Khrono var i kontakt med i forbindelse med forhåndsartikkelen til rettssaken, uttaler til Norges offisers- og spesialistforbund at dommen er viktig.
— Dommenviser at studenter har rettigheter under utdanning. Hauge har livet foran seg og utdannelse er en viktig del av hans fremtid. Jeg håper Forsvarets høgskole ser at denne saken er en seier for begge parter i og med at utdannelsen deres er mer attraktiv dersom studentene er frie til å nyttiggjøre seg av den, sier advokaten.