Debatt ● steven ray wilson og svein svelle
Stipendiater kan føre sine egne timer
For lave timesatser for stipendiatens undervisning kan føre til frustrasjoner. Hva med å bare droppe hele konseptet?
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Khrono kunne vi nylig lese om stipendiat Hannah Løke Kjos sine frustrasjoner om antall timer hun får godskrevet for undervisningsoppdrag. Det oppleves som at timeregnskapet ikke går opp, og dette kan gå på bekostning av kvaliteten på undervisningen og stipendiatens progresjon og velvære.
Usikkerhet rundt hvor mye man skal gjøre, og hvor mye tid det burde ta, kan skape mange problemer for undervisere, studentene og administrasjon. Her er noen punkter som vi på Kjemisk institutt har tatt i betraktning når vi distribuerer undervisning og hvordan vi teller undervisningstimer (selv om dette ikke nødvendigvis er en «one size fits all» løsning):
Ofte er det stipendiater med stillinger fra Kunnskapsdepartementet (KD-stilling) som underviser. I et slikt stipend får man typisk ett år som skal gå til undervisning (25 prosent), slik at det er en 4-årig kontrakt. Et «KD-år» tilsvarer ca. 1660 timer med arbeid. Så når denne tiden er brukt opp på undervisning, så er man ferdig med sine undervisningsplikter.
Det hender at stipendiater kan føle at det er veileder som har en hånd på det meste av arbeidshverdagen, også når det gjelder undervisning. Men egentlig er dette «KD-året» ikke «veilederens» år, men instituttets. For oss er det derfor viktig at stipendiatenes undervisning blir fordelt av ledelsen, f.eks. utdanningsleder.
Emneansvarlige kan selvfølgelig gi innspill til hvem som passer hvor i undervisningskabalen, men oftest må de største bacheloremnene sikres før mer spesialiserte emner kan få stipendiat-prioritering. Vårt utgangspunkt er å gi en oversikt over undervisningsoppgaver for hele stipendiat-perioden. Vi har også en avtale med stipendiatene om at det ikke skal være undervisning det semesteret de disputerer.
Etter en del runder med de vitenskapelig ansatte og stipendiatene, kom vi fram til at en «fastpris» for undervisningsoppgaver var svært vanskelig å få til i praksis på en rettferdig måte. Et eksempel: Hvis stipendiat Kari underviser det samme som stipendiat Martin, og Kari har hatt emnet flere ganger før, så vil Kari bruke mindre tid på forberedelser. Og hvis emnet skal gjennomgå betydelige endringer, så vil Martin ha fått mindre bruk for sin tøffe innføring enn det Kari fikk.
Et annet eksempel: Noen stipendiater trenger mer tid enn andre til å forberede bra undervisning. Ta stipendiat Fatima som skal undervise i organisk kjemi, men har bakgrunn i uorganisk kjemi. Fatima vil nok bruke mere tid en stipendiat Svein, som har en «flying start» med mastergrad i organisk kjemi.
Vi lekte oss litt med tanken på å legge inn diverse faktorer for å kompensere for mindre erfaring (gang antall timer som trengs med 1,4 det første semesteret, 1,2 det neste, osv.), men dette opplevdes som veldig teoretisk og uoversiktlig.
Løsningen vår var derfor at stipendiatene selv fører timer, og legger det inn i personlige regneark som deles med ledelse på Microsoft Teams. Stipendiatene får en kort innføring og teller alle timer som blir brukt uten vekting, dvs. tid til forberedelse, rapportretting, undervisning, etterarbeid, etc.
Vår erfaring er at stipendiatene er flinke til å føre timer på denne måten. Her kan utdanningsleder også holde oversikt over timer som har blitt brukt. Hvis det oppdages at svært mange timer blir brukt i løpet av et semester, eller at timebruken åpenbart blir underrapportert, kan dette diskuteres.
Timebruk blir også tatt opp på 3. semestersamtaler, som alle våre stipendiater har med ph.d-utvalget. Hvis stipendiaten ikke fører all tidsbruk, er det ham/henne det går utover. Derfor oppfordrer vi til at stipendiater skal telle «rubbel og bit», da resten av tiden utover KD-året skal gå til egen forskning og utvikling, og dette er viktig for alle!
Premisset med denne modellen er at man har tillitt til at stipendiater fører timer på reelt vis, men dette ser vi ingen grunn til å mistro. Det kan også skje at stipendiater ser at de underviser for lite (dette kan også skje!). Men da er det viktig å være klar på at det er ledelsens oppgave å påse at det får en rimelig undervisningsmengde per semester.
I tillegg krever dette et oversiktlig loggsystem, hvor ikke alle får innsyn i alle sidene. På Kjemisk institutt har vi et rimelig ok system, men skulle gjerne hatt et mer robust og standardisert system, gjerne drevet sentralt.
Per i dag opplever vi at stipendiatene er fornøyd med dette systemet, og vi får dekket vår undervisning på en rimelig oversiktlig måte. Vi har brukt denne modellen i ca. 2,5 år. Det er slett ikke sikkert dette fungerer for alle, men for et fagområde med mye laboratorieundervisning, rapportretting, og kollokvier, kan dette kanskje være en variant å vurdere.
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia