Start jakten på innovasjon i teknologiens dødens dal

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Alle muligheter og en flom av tiltak til tross, for lite forskning omsettes i fremtidsrettede bedrifter og verdiskapning her i landet. Mange forsøk strander i det som ofte kalles teknologiens dødens dal, dette begredelige stedet der gode forretningsidéer dør og muligheter for nyskaping går tapt.

Dette er bunnpunktet på Technology Readiness Level-skalaen (TRL), som viser modningen til en teknologi fra grunnforskning til kommersialisering. Akademia investerer i forskning og holder seg på trinn 1-4, mens industrien satser helst på moden teknologi og produksjon på trinn 7-9. Havariene skjer midt imellom. Det er nettopp her vi må bygge broer mellom akademia og industrien.

les også

Ex-Google-sjef om norske universitet:— Middelmådige med total mangel på interesse

Selv har jeg mer enn 30 års samarbeid med ledende norsk og internasjonal industri bak meg. De siste 15 av dem som leder for Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI), en av elitesatsingene til Forskningsrådet.

SFI-ordningen er brobygging i praksis. Forskningen skal gi grunnlag for nyskaping i bedriftene. I SFI CASA utvikler vi en teknologiplattform for simulering av oppførselen til materialer og konstruksjoner utsatt for ekstreme belastninger. Hydro, Equinor og 4 av verdens ledende bilfabrikanter er blant partnerne våre.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning sier at senterordningene er viktige virkemidler for innovasjon. Statsråden på feltet, Ola Borten Moe, ønsker seg gode råd, og vi har solid erfaring med å drive SFI. Her kommer 9 innspill:

1. Skjerp SFI-kravet om at innovasjon bygges på forskning. SFI-satsingen skal styrke innovasjonsevnen i næringslivet via tett samarbeid mellom de beste forskningsmiljøene og fou-aktive bedrifter. Nettopp her fant Damvad Analytics at det sviktet, da de evaluerte ordningen i 2018:
   
   Få norske bedriftspartnere forsket selv, og var mindre aktive enn forventet. Forskningsrådet må derfor stille krystallklare krav til at innovasjonen i bedriftene skal tuftes på forskningen som utføres i sentrene og ikke på det siste og beste som allerede kan kjøpes på markedet.
   
   
2. Publisering = kvalitetssikring - bruk systemet mer aktivt. En del norske industri-aktører, som ikke driver forskning selv, virker å se på SFI-ordningen som dugnad for økt kunnskap og utdanning. De mest forskningstunge av partnerne i Casa er ikke opptatt av dugnad, men spør konsekvent: «What´s in it for us?».
   
   Samarbeid som ikke er tuftet på forskning publisert i de beste tidsskriftene, er uinteressant - særlig for internasjonal industri. En del bedrifter og forskningsinstitutter i SFI-ordningen virker mindre opptatt av denne viktige formen for kvalitetssikring, så her er det mye å hente.
   
   
3. Gi stipendiatene 4 år på å ta doktorgrad. Doktorgradsløpet i Norge er temmelig strømlinjeformet, med en normert tid på 3 år. Mange baserer graden på flere publiserte enkeltartikler. Disse rammene blir fort trange og kårene dårlige for utforsking av nye ideer. Skal man ta graden på 3 år, kreves en klar plan for framdrift og et team med aktive veiledere. Mange kandidater har ikke det.
   
   I SFI CASA gir vi stipendiatene 4 år. Ekstra-året gir rom for modning. Det åpner for tettere kobling mot partnerne, mer samarbeid, og hjelp til overføring mot industrien.
   
   
4. Populærvitenskapelig formidling. Kvalitetssikring av forskning skjer i internasjonale tidsskrift på engelsk. Dette er avgjørende for internasjonalt forskningssamarbeid. Alle senter bør også ha en plan for populærvitenskapelig formidling både på norsk og engelsk, slik at flere kan oppdage mulighetene forskningen gir.
   
   
5. Avskaff tellekantene. Som redaktør i et internasjonalt tidsskrift, ser jeg også at tellekant-regimet bør avskaffes. Det fremmer publiseringspress, det premierer kvantitet fremfor kvalitet, og det truer med å bryte ned hele review-systemet. Vi refuserer faktisk 7 av 10 innsendte artikler fordi innholdet hverken er nytt eller unikt.
   
   
6. Overvåk modning av forskning. Vi trenger et system som overvåker modenheten til de enkelte forskningsaktivitetene på TRL-skalaen. Da ser man fra år til år hva som er klart til å overføres, og hvor mer innsats må til for å komme industrien i møte. Slik får miljøene et aktivt forhold til å flytte kunnskapen videre, og overblikk over hvor neste doktorgrads- eller postdoktor-prosjekt bør settes inn.
   
   
7. Premiér de aller beste miljøene. Vi trenger flere gulrøtter til de beste forskningsmiljøene. Det er behov for mer målrettet finansiering, og gjerne øremerking av midler til overføring av teknologi. Vi trenger flere faste vitenskapelige stillinger, og større forutsigbarhet. Det er i dag ingen premiering til miljøer som flytter seg forbi dødens dal.
   
   
8. Kontanter er konge - SFI-finansieringen bør endres. Industripartnernes andel er minimum 25 prosent i form av kontantbidrag eller egeninnsats. Resten er offentlig finansiering. Mange partnere velger egenfinansiering, men de greier ikke å være så aktive som de har lovet. Damvad åpnet for at private bidrag kun skal være kontanter. Vår erfaring er at partnere som går inn med cash er mer aktive og tydelige på at de vil ha forskning som kan tas i bruk.
   
   
9. La studenter spille en viktigere rolle. I Europa er masterstudenter viktigere brobyggere mellom akademia og industri enn de er i Norge. Hos de utenlandske partnerne våre får studenter oppgaver i løpende forskningsaktivitet, de deltar i evaluering av forskning og bidrar praktisk til å ta den i bruk. Ett eksempel er Renault, som bruker masterstudenter aktivt til å evaluere all forskning opp mot selskapets behov.

les også

NTNU fikk lære statsråden en lekse om innovasjon

Stor satsing - lite innovasjon. Det vrimler av aktører og ordninger som skal få fart på nyskapingen i norsk akademia. Allikevel går det trått. Ola Borten Moe hadde knapt inntatt statsrådstolen, før han måtte svare for Global Innovation Index, der Norge nok en gang ble jumbo i Norden. En fersk studie fra European University Association viser også et gap mellom universitetenes mål om innovasjon og kapasiteten til å jobbe med det.

Ministre til dødens dal. Borten Moe har vært på turné i sin sektor i høst, mens næringsminister Jan Christian Vestre skulle besøke 100 bedrifter før jul. De to regjerer i hver sin ende av TRL-skalaen, men de har samme mål: Sette fart i nyskapingen, og at mer forskning skal bli til lønnsomme jobber og revolusjonerende teknologier.

I Norge har vi alt som trengs for å få det til: Verdensledende forskningsmiljøer, et solid næringsliv og en pengesterk stat. Punkt 10 på lista får bli en oppfordring om at ministrene i fellesskap tar grep for å bygge broer over teknologiens dødens dal.

Les også:

budsjettene

Krever mer av universitet og høgskoler på språk, midlertidighet og lærlinger

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside