LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
innovasjons-jumbo
Ex-Google-sjef om norske universitet:
— Middelmådige med total mangel på interesse
Norges største universitet, NTNU, er helt irrelevant, og norske læresteder har ingen interesse for innovasjon . — Det er egentlig en skam, mener den tidligere Google-sjefen, Jan Grønbech.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Dere har det altfor godt, dere er ikke sultne nok», sa Googles toppsjef da han besøkte Norge den gang Jan Grønbech var toppleder for teknogiganten her til lands.
Det er Grønbech bare delvis enig i nå, selv om Norge nylig havnet nederst av de nordiske landene på en global rangering av innovasjonsevne.
«Fat and happy»
— Det er lett å anta at vi, i vår overdådige rikdom, ikke føler kniven på strupen og at dette har gjort oss litt «fat and happy», sier Grønbech som i dag er en av dem som blant annet jobber med å hjelpe oppstartsselskaper med vekst og utvikling.
Han er heller ikke helt enig med prorektor Torill Nagelhus Hernes ved NTNU, som mener olje- og gassinntektene har gjort Norge mindre sultne på nyskaping. Grønbech mener oljen har gjort Norge verdensledende innen maritime næringer og offshoresektoren. Det gjelder også innovasjonsleddet.
— Vi kan på grunn av oljen og gassen blant annet drive utvinning mer miljøvennlig enn andre. Vi er også innovatører i fiskerinæringen, sier Grønbech.
Middelmådige
Men han er ikke imponert over norske universiteters rolle i nyskaping og innovasjon.
— Hvis noe har forundret meg gjennom de siste 40 årene, så er det universitetenes manglende interesse for innovasjon og teknologi. Vi burde som et av verdens mest ressurssterke land klare å skape forskningsmiljøer slik man har greid med ETH Zürich, hvor det er et utbredt samarbeid med de store globale aktørene for å skape innovative løsninger sammen, sier Grønbech.
Han mener Norge henger etter.
— I Sveits har de klart å gjøre ETH Zürich til et av de beste universitetene for teknologistudier globalt. I Norge nøyer vi oss med middelmådige læresteder. Dette er veldig vanskelig å forstå, sier den tidligere Google-direktøren.
NTNU «helt irrelevante»
— Hva bygger du dette på?
— Vår store stolthet NTNU er rangert langt nede på listen i verden og er altså helt irrelevante. Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse.
— Hvilke erfaringer gjorde du deg med akademia når du var Google-sjef i Norge?
— Det var veldig varierende, men kanskje en total mangel på interesse er dekkende. Vi hadde for 13 år siden et kontor i Trondheim der vi håpte det ville være mulig å rekruttere kandidater fra NTNU til å jobbe i Google. Men det kom så få kandidater derfra at det ikke var liv laga å ha kontoret der oppe. Vi følte også den gangen at det var negativitet overfor utenlandske selskaper.
I Norge nøyer vi oss med middelmådige læresteder. Dette er veldig vanskelig å forstå.
Jan Grønbech, tidligere sjef for Google i Norge
Han forteller om det han karakteriserer som overraskende stillhet fra universiteter og høgskoler.
— Vi stilte oss til rådighet for studenter for å fortelle hva Google drev med, men vi ble vi nesten aldri invitert til noe slikt. For Handelshøyskolen BI som den gang knapt hadde digital markedsføring på pensumlisten ville det ikke vært unaturlig å invitere Google for å snakke om markedsføring i det 21. århundre. Men det kom ingen slike henvendelser.
Gapet blitt større
— Noen vil tenke at du baserer denne kritikken på gamle opplevelser?
— Nei, slett ikke. Jeg oppfatter det som at gapet mellom det næringslivet trenger og hva universitetene leverer bare er blitt større.
— Hva mener du så universitet og høgskoler bør gjøre?
— Åpne opp for samarbeid med næringslivet på en annen måte. ETH i Sveits inviterte Google inn for å finne prosjekter som studentene kan jobbe med. Med bakgrunn i dette har ETH gått fra å være en middels grei skole til å bli det beste universitetet i verden når det gjelder teknologistudier.
— Hva tenker du om norsk evne til nyskaping og innovasjon i dag?
— Generelt er den helt utmerket. Se hva selskap som Kahoot, Askeladden, Antler og andre har fått til. Som nevnt er det lettere å få inn investorer enn noensinne. I tillegg hjelper Innovasjon Norge til med å gjøre det mulig å drive innovasjon utenfor de store byene, sier Grønbech.
Haster med nye inntekter
I Patentstyret sitter direktør Kathrine Myhre med god oversikt over hva som foregår av norsk innovasjon og nyskaping. Hun mener også at olje- og gassinntektene kan være en grunn til at Norge ligger bak på innovasjonsrangeringene.
— Vi vet at olje- og gassinntektene vil gå ned. Og vi kan ikke sitte å vente på at det skjer, før vi gjør et ordentlig grep for å finne nye bein å stå på. Dersom vi ønsker å opprettholde velferdsnivået vi har, må det skaffes nye inntekter til Norge, sier direktør i Patentstyret Kathrine Myhre.
Patentstyret er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og bistår som nasjonalt myndighetsorgan og kompetansesenter for immaterielle verdier og rettigheter. «Patentstyret fremmer innovasjon og verdiskaping i næringslivet og samfunnet», skriver de på egne hjemmesider.
Myhre understreker at Norge var et helt annet land da oljen og gassen ble funnet. Og at dette er grunnlaget for velferden her til lands i dag, der satsing på utdanning og forskning er et av godene.
— Har disse inntektene likevel gjort oss mindre villige til å satse på nyskaping?
— Jeg er enig i at andre land som ikke har hatt så store inntekter fra en enkeltbransje, har utviklet flere bein å stå på næringsmessig. Vi er først og fremst heldige, men vi har ikke hatt samme følelse av at det haster, sier Myhre.
Erfaring viser at innovasjon først tas på alvor den dagen det er en del av budsjett- og økonomimodellen til universitetene.
Kathrine Myhre, direktør i Patentstyret
Hun viser likevel til en endring de siste 8-10 årene og mener det har vært stor vekst både i antall tilbud som skal hjelpe nye ideer frem og kvaliteten på disse. Hun oppfordrer og inviterer imidlertid universitetene til å komme tydeligere på banen med tanke på deres rolle i innovasjonsarbeidet.
— Jeg er ikke helt oppdatert på hvordan universitetene i dag blir målt på innovasjon. Det er fint at de må rapportere på tiltak og aktiviteter, men erfaring viser at innovasjon først tas på alvor den dagen det er en del av budsjett- og økonomimodellen. Universitetene er en svært viktig aktør i innovasjonsøkosystemet, så her må det utfordres og gode ideer deles, og jeg synes det er flott med stemmer som Jan Grønbech som er så tydelig som han er, sier Kathrine Myhre.
