Slik står du imot Trumps angrep på vitenskapen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Tusen takk for at du dro dette i gang!»

Det var ikke bare en, men mange kollegaer som sa dette til meg på Muséplass sist fredag. Vi sto der klokken tolv med plakater vi nettopp hadde skrevet ut: Rundt hundre av oss hadde møtt opp med «Stand Up for Science!» -plakater. 

Jeg tror vi var rundt hundre som møtte opp, enda e-posten om at dette skulle skje hadde bare gått ut et par timer i forveien.

«Jeg har ventet på at noen skal skulle organisere noe!»

Jeg hadde også ventet på at «noen» skulle organisere noe. Jeg tenkte ikke på at jeg også er «noen», før jeg var på middag sist torsdag med de andre foredragsholderne på et seminar om KI dagen etter.

Arnoldo Frigessi satte seg ved siden av meg. «Jeg har med en slide i presentasjonen min om Stand up for Science,» sa han med et stort smil. «Det er jo i morgen de demonstrerer i USA. Blir du med? Vi kan be publikum bli med oss utenfor, ta noen bilder og poste dem på sosiale medier. Det tror jeg betyr noe for våre amerikanske kollegaer: det kan gi dem styrke til å si ifra selv.»

Jeg var umiddelbart med. Jeg hadde lest om aksjonen #StandUpForScience2025 og hadde tenkt at det var synd ingen i Norge skulle gjøre noe, men kom ikke på å dra det i gang selv. Men hvis Arnoldo ville gjøre noe så var vi jo to. Selvfølgelig ville det være fantastisk om hele seminaret ble med ut på Muséplassen og demonstrerte, men selv om det bare var meg og Arnoldo så kunne vi holde opp en plakat og poste det til sosiale medier og selv det lille ville være noe.

Jeg vil fortelle om dette for å vise hvor lett det faktisk er å bidra, å være «noen» som drar noe i gang. Jeg brukte ikke mer enn en time på å organisere dette, og det funket. Vi kom sammen, folk satte pris på det, og vi viste verden at vi bryr oss. 

USA

Fredag legger amerikanske akademikere ned arbeidet i protest

Neste gang kan du gjøre det samme. Jeg skal skrive litt mer om akkurat hva vi gjorde så du vet hvordan gjøre det selv neste gang, men først må vi snakke om hvorfor vi demonstrerte.

Trump-administrasjonen gjør alt de kan for å skade forskning, vitenskap og universiteter i USA. Du må følge med nå, for det skjer mye, raskt, og det går også utover oss i Europa. 

Denne krigen mot akademia er et ledd i et angrep på demokratiet. Det kan skje også hos oss om vi ikke handler nå. Og det er større sjanse for at våre kollegaer USA klarer å stå imot angrepet hvis de ser at de har støtte internasjonalt.

Hvis du har tatt en pause fra nyhetene, så er det på tide å begynne å følge med. Vi ansatte i UH-sektoren har et særlig ansvar for å følge med på hva som skjer med vitenskap og universitetene.

Politikk

Norsk krisemøte om USA: — Kan skje uopprettelig skade

Samme torsdagen jeg og Arnoldo satt rundt middagsbordet og planla aksjonen var Trump-administrasjonens angrep på forskning toppsak på NRK.no. Norske universitetsledere var på frokostmøte hos forskningsminister Sigrun Aasland for å diskutere hvordan tiltakene i USA går utover norsk forskning. NRK-saken fokuserte på klimaforskning: over 800 klimaforskere har blitt sagt opp, eksisterende datasett gjøres utilgjengelige og målinger som har pågått i årevis tar brått slutt.

7. mars publiserte New York Times listen over ord som Trump-administrasjonen vil forby i alle institusjoner som mottar offentlige midler. Selv private universiteter i USA får offentlige midler, og mye forskningsfinansiering er føderalt, for eksempel gjennom National Science Foundation (NSF). 

Listen over forbudte ord er lang. New York Times viser dem alle i sin artikkel, og det håper jeg Khrono også vil gjøre:

De to største statlige føderale forskningsrådene i USA, National Science Foundation (NSF) og National Institutes of Health (NIH) har stanset finansiering av forskningsprosjekter som inneholder «forbudte ord» som disse. Prosjektene flagges og skal de gjennomgås for å se om de går imot Trump-administrasjonens nye ideologi.

Universitetene blir også direkte angrepet. DEI står for «Diversity, Equity and Inclusion» og brukes om arbeid for å øke tilgjengelighet og minske ulikheter som skyldes kjønn, rase, etnisitet, funksjonshemning, seksualitet eller fattigdom. Dekaner blir bedt om å melde inn alle som jobber med «DEI» og fjerne ord knyttet til dette fra nettsider. 

USA

Frykter at amerikanske forskningsdata skal forsvinne

Universitetene tolker dette forskjellig. Rice University har valgt å gi DEI-kontoret sitt et nytt navn: «Office of Access and Insitutional Excellence». Andre universiteter melder inn lange lister med navn. Som NPR sin Chicago-avdeling skriver har University of Chicago og flere andre universiteter i Chicago ikke fjernet informasjon om DEI på nettsidene sine, mens Northwestern University ikke bare har fjernet alt om DEI, de har også fjernet nettsidene til universitetets Women’s Center. Nå blir du i stedet videresendt til en ny nettside med budskap om at universitetet følger føderale retningslinjer. 

Imens diskuterer universitetsbibliotekarer på Reddit hvordan de kan bevare bannlyst informasjon ved å endre metadata til noe som ikke blir flagget men som de som trenger informasjonen likevel vil kunne finne.

Kanskje vi skal tenke på hvordan vi selv ville håndtert et sånt krav.

Columbia University er blitt fratatt $400 millioner i føderale midler fordi de angivelig ikke beskyttet jødiske studenter godt nok da studentene protesterte mot Israels angrep på Gaza i fjor. En alumn delte et brev universitetet skal ha sendt ut om dette hvor ledelsen ikke nevner akademisk frihet, men tvert imot lover å føye seg etter myndighetenes krav så godt de kan. 

usa

Student arrestert — og Donald Trump har stanset milliardstøtte til universitet

Georgetown University, som tilbyr en av USAs mest prestisjefulle utdanninger innen jus, viste mer ryggrad i sitt svar til et brev fra Trump-administrasjonen om at universitetet var under etterforskning for «teaching and promoting DEI», og med en trussel om at deres studenter ikke ville få praksisplasser i staten pga. dette. Georgetown svarte ved å påpeke at å sensurere undervisning ville være i strid med grunnloven.

Tusenvis av nyansatte og midlertidig ansatte i statlige institusjoner tilsvarende FHI og Mattilsynet hos oss har fått sparken — det inkluderer mange rekrutterings­stillinger for forskere som postdoktorer. New York Times beskriver det som et angrep på den neste generasjonen forskere. Trump-administrasjonen vil også kutte «indirekte kostnader» for føderalt finansierte forskningsprosjekter til 15 prosent, et drastisk kutt som vil gå sterkt utover universitetenes budsjetter, skjønt en domstol har midlertidig stoppet dette. Universitetene kutter ph.d.-opptak likevel — det er for mye usikkerhet.

Fulbright-programmet, som har finansiert utveksling mellom USA og andre land siden rett etter andre verdenskrig, har kuttet finansiering til nåværende stipendiater på utveksling. Det betyr at tusenvis av studenter, ph.d.-stipendiater og andre forskere som er på utveksling i USA eller som er amerikanere på utveksling i andre land ikke har fått utbetalt stipendet sitt denne måneden. 

Det skjer mye mer enn dette. Følg med framover så du vet hva som skjer: les nyhetssidene til Science (som har sin egen Trump Tracker) og Nature, følg med i sosiale medier ved å følge hashtager som #standupforscience2025 eller les Redditforumer som r/labrats, r/professors, r/academia. 

Legg gjerne andre forslag til hvor man kan finne info inn i kommentarene.

Debatt ● Christine Meklenborg Nilsen

Vi står ved et veiskille

Det jeg gjorde for å samle hundre kollegaer til en demonstrasjon var å legge inn «Bergen» på kartet til nettstedet for bevegelsen, skrive en kort post på Bluesky, og skrive ut 30 plakater. Om morgenen før seminaret begynte, sendte jeg en e-post til alle på instituttet mitt og 10—15 venner fra andre institutter på UiB, inkludert et par fra kommunikasjonsavdelingen, og ba folk sende e-posten videre til andre. Jeg skrev også til tips-e-postene til lokalavisene, Khrono, Studvest og NRK. Studvest møtte opp og skrev en flott sak, og Khrono ringte og fikk bilder de kunne bruke.

Mange, mange flere enn meg og Arnoldo bidro til å få til en demonstrasjon på to timers varsel. Mange videresendte e-postene til egne institutt og sentre, og samlet folk å ta med seg på demonstrasjonen. Mange skrev ut egne plakater, og noen skrev ut mange plakater til å dele ut til folk, og hadde laminert dem siden det regnet. Flere hadde med kamera og sørget for å ta bilder vi kunne bruke etterpå. Mange tok bilder som de delte på sosiale medier. Og ikke minst: folk snakket sammen og kjente at vi står sammen om dette. 

Man trenger ikke en sentralisert organisering for motstand, man trenger eksempler på enkle ting man kan gjøre selv.

Om så ingen hadde møtt opp er det en retorisk effekt bare i at Norge er markert på kartet som deltager. Det viser at vi er mange som støtter fri forskning.

Jeg tror noe av grunnen til at dette fungerte var at vi hadde en minimumsplan: to personer med skilt kan ta en selfie og poste det, og det er nok. Men om vi er mange er det enda mye bedre! Det fungerte også fordi en gruppe stipendiater i USA hadde laget et nettsted og et sett med plakater som gjorde det lett for hvem som helst å sette i gang selv.

Kan vi stole på at våre universiteter vil stå imot om de skulle komme under et lignende press som Columbia eller Georgetown? Hvis Trump-administrasjonen fortsetter som nå og ikke møter motbør kan de neste fire årene bli svært utfordrende for universiteter over hele verden.

Hva gjør kandidatene til rektorvalgene ved UiO og UiB om noe lignende skjer her? Hva gjør de for å sørge for at noe lignende aldri skjer her? Hva gjør kunnskapsministeren? Forskningsrådet? Er det etisk ansvarlig å la være å si noe, eller gjør stillhet oss medskyldige? Har vi beredskapsplaner for dette?

Like viktig: hva gjør du? Hva gjør du nå?

Les om hva som skjer med forskning i USA. Les hvordan forskjellige reagerer og bruk deres valg til å tenke gjennom hvordan du selv vil agere hvis vår ytringsfrihet blir truet, hvis våre universiteter ikke lenger er frie. 

Hva ville du gjort hvis du fikk en e-post fra dekanen som ba deg rapportere inn navnene på kollegaer som jobber med mangfold? Ville du droppet forskningen på kvinnehelse eller traumatiserte minoriteter eller klimaendringer om du visste du kunne miste jobben for å fortsette? Om du visste at universitetet ditt kunne miste bevilgninger så dine kollegaer mistet jobben?

USA

Analyse: I «frihetens hjemland» er universitets­toppene tause

Allerede nå må mange forskere i Norge ta vanskelige avgjørelser. 22 prosent av alle publikasjoner på UiB er samforfattet med amerikanske forskere. Denne uken sitter norske forskere og lurer på hva de skal si til sine amerikanske medforfattere som sier de må endre artikkelen før den sendes inn til fagfellevurdering, for universitetet deres vil miste sin finansiering om artikkelen inneholder forbudte temaer. Dette skjer nå, og det rammer også oss i Norge.

Skal du gå med på å fjerne ord som biodiversitet og rasisme og abort fra en artikkel du er medforfatter på? Nei, tenker du kanskje, selvfølgelig ikke, men så er det jo ikke du som risikerer noe, det er din amerikanske kollega som mister jobben. Det er ikke lett å vite hva som er riktig her.

Har vi beredskapsplaner for dette?

Kanskje vi må tenke på egenberedskap for forskningen vår. Jeg tror det blir enda viktigere å tenke på åpne data som er trygt lagret flere steder. Kanskje vi ikke bør sende inn artikler til amerikanske tidsskrifter, for det er stor risiko for at de utsettes for sensurpress. 

Kanskje vi bør spørre våre amerikanske samarbeidspartnere hvordan vi kan støtte dem. Hvis du har en kollega eller stipendiat på forskningsopphold i USA så send en e-post og spør hvordan det går. Støtt opp om kollegaer du vet forsker eller formidler på temaer som er særlig rammet — de opplever trolig mer hets enn vanlig nå. Hvordan kan vi støtte dem så de ikke vegrer seg fra å ytre seg?

Ikke vent på at noen andre skal være den som gjør noe. Vær som Arnoldo, som forteller en kollega at han har tenkt å gjøre noe.

Dine kollegaer har også lyst å gjøre noe. Snakk med dem. Send en e-post eller skriv noe i sosiale medier. Kanskje det var lettere for meg som seniorforsker enn for en yngre kollega å sende e-postene — men jeg tror de fleste ville møtt opp uansett hvem de fikk e-posten fra. Om du er usikker så spør noen med større nettverk enn deg om de vil hjelpe deg å spre budskapet. 

Vi er mange som ønsker å gjøre noe! Og om ikke så mange møter opp, ja, det er også greit: ta noen selfies og post på sosiale medier. Mange bekker små gjør en stor å.

Vi er mange som bryr oss. Vi er mange som vil gjøre noe, bare «noen» tar initiativet. Så får vi la det gå på omgang å være «noen».

Debatt ● Nasjonalt fagorgan for kjønnsforskning

Trussel mot kjønns­forskningen er en trussel mot demokratiske verdier