Slik har de vitenskapelig ansatte det egentlig: — Ikke særlig preget av tillit

I januar 2022 gikk dosent ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Hilde Larsen Damsgaard, ut og fortalte om prosjektet «Høyere utdanning sett innenfra».

To år etter har analysen av svar fra 283 ansatte fra ulike fagfelt i den høyere utdanningssektoren dannet grunnlaget for rapporten som publiseres torsdag 4. april.

Håper på debatt

Rapporten har fått navnet «Medaljen har også en bakside», og bygger på vitenskapelig ansattes erfaringer og refleksjoner rundt hvordan arbeidshverdagen i høyere utdanning egentlig er.

— Studien vår presenterer en fortelling om høyere utdanning basert på erfaringene informantene har beskrevet. Vi ser at det er en rekke sammenfall mellom våre funn og annen forskning om arbeid i høyere utdanning, forteller Hilde Larsen Damsgaard til Khrono.

Hun legger til at hun sammen med medforfatterne av rapporten, universitetslektor Cecilie Aurvoll og førsteamanuensis Ann Kristin Larsgaard, håper at studien kan danne grunnlag for en kritisk og overordnet debatt om de erfarte slagsidene ved dagens styring av UH-sektoren.

— Det er nødvendig med en diskusjon om hvilke veivalg som må tas for å sikre akademisk frihet, demokrati og medbestemmelse. Dette er en viktig debatt i en sektor som etterlyser en tillitsreform, men som i henhold til våre funn ikke fremstår som særlig preget av tillit, sier Damsgaard.

Økt produksjonskrav

I rapportens sammendrag kan man lese at en av hovedtendensene i informantenes tekster er en bekymring for det som følger i kjølvannet av New Public Management.

Aspekter som trekkes frem, er mer byråkratisering, økt produksjonskrav, mer fokus på tellekanter, mer styring, mer kontroll, mindre innflytelse og mindre akademiske frihet.

Blant informantene beskrives erfaring med mer toppstyring og økt avstand mellom ledere og de ansatte. Tendensen til at ledelsen er ikke-faglig og at det oppstår demokratiunderskudd i institusjonene, trekkes også fram.

I rapporten står det:

«Regnestykket går ikke opp. Det er en mismatch mellom den tiden egen kvalifisering tar, og den tiden som settes av til dette. Det er videre en tydelig tendens i materialet til at de normerte arbeidsukene ikke strekker til. Dette handler primært om at undervisningen er underbudsjettert, og at de administrative oppgavene har økt. Mye av arbeidet, særlig forskningen, flyttes hjem, og foregår på kveldstid, i helger og ferier uten at dette kompenseres.»

Videre kan man lese at noen av informantene melder om en opplevelse av å være på det som omtales som «taperlaget», altså de som har lav lønn og midlertidige stillinger.

Et annet tema som er sentralt i rapporten er arbeidsoppgavene. Opplevelsen mange melder om er at det er for mange og til dels konkurrerende arbeidsoppgaver. Den største tidstyven i arbeidshverdagen er ifølge informantene administrative oppgaver. 

Arbeidet med studieadministrasjon og rapportering har også økt. En rekke nye systemer og rutiner er tidkrevende, og det har foregått en forskyvning av arbeidsoppgaver fra administrativt til vitenskapelige ansatte, fremkommer det i studien.

Friheten er truet

Et annet av totalt fem hovedtemaer i forskningsprosjektet er hvordan det oppleves å jobbe med høyere utdanning. I sammendraget skriver Damsgaard, Aurvoll og Larsgaard at informantene beskriver både trivsel og mening, primært knyttet til kjerneoppgavene.

De melder også om en viss frihet til å påvirke innhold og om fleksibilitet i arbeidshverdagen, men mange føler også at denne friheten kan føre til at arbeidet blir grenseløst.

«Dessuten oppleves friheten som truet. Og den såkalte fleksible arbeidshverdagen er ikke lenger så fleksibel gitt det som preger sektoren. De erfarte utfordringene kan også knyttes til at sentrale akademiske verdier er under press», står det i sammendraget.

Videre:

«Blant informantene beskrives en opplevelse av fremmedgjøring, press, stress og utilstrekkelighet. For noen påvirker krysspresset og følelsen av tilkortkomming egen helse. Arbeidsmiljøet kan bidra til trivsel og glede og fungerer som en hjelp og støtte for en gruppe av informantene. Andre savner faglige fellesskap, eller de har erfaring med det som omtales som en ukultur eller et usunt arbeidsmiljø.»

«bestillingshelvete»

Mener mål- og resultatstyring i akademia er for rigid

Veien videre

I det siste hovedtemaet, som har fått navnet «veien videre», nevnes det at blant de som heller mot å slutte i jobben, er søkelyset på økt produksjon, den økte mengden administrative arbeidsoppgaver, mangel på støttefunksjoner og lite støtte fra ledere, blant de viktigste årsakene.

I tillegg kommer dårlig lønn, midlertidighet og en opplevelse av at det drives rovdrift på ansatte, står det i sammendraget.

På spørsmål fra Khrono om hvilke konkrete funn i rapporten hun synes er mest oppsiktsvekkende, svarer Hilde Larsen Damsgaard at det som gjør mest inntrykk er at funnene samlet sett skaper et så massivt bilde av en sektor som tilsynelatende utvikler seg i feil retning.

— Men en del av funnene i seg selv er ikke overraskende. Vi vet for eksempel fra før at midlertidighet er en utfordring, og at mange vitenskapelige ansatte jobber mer enn normert arbeidstid uten at dette kompenseres, sier Damsgaard.

— Blant informantene er det riktignok beskrivelser av hva som skaper glede, trivsel og mening. Men det er utfordringene og det som skaper frustrasjon som dominerer. At dette er så fremtredende, har overrasket oss, fortsetter dosenten.

Hun trekker ellers frem beskrivelsen av administrative oppgaver som en tidstyv i arbeidshverdagen og tendensen man ser til at arbeidet blir grenseløst fordi de ansatte pålegges, men også påtar seg mye individuelt ansvar som to viktige momenter i studien.

— Dette bidrar til at hjulene på et vis fortsetter å gå rundt, alle systemutfordringene til tross. Men prisen kan bli for høy både for enkeltindivider og for systemet som kan stå i fare for å miste nødvendig kompetanse, sier Damsgaard.

— Det gjør inntrykk på oss når vitenskapelige ansatte beskriver fremmedgjøring, meningstap og opplevelsen av tilkortkomming innenfor et system preget av det som kan forstås som en rekke «følgefeil» av New Public Management som styringsideologi.