Russisk stipendiat for­dømmer president Putins krig i Ukraina

— Om jeg er flau over å være russisk? I noen andre land ville jeg nok ikke bare vært flau, men også redd. Slik opplever jeg det ikke Norge. Her har jeg fått masse omsorg, sier Artjom Spirin ved UiT Norges arktiske universitet

27-åringen kom til Norge da pandemien fortsatt var i startfasen her til lands. Da covid-19 var i ferd med å ebbe ut, invaderte hjemlandet hans Ukraina.

— Det er insane. Jeg visste det ikke kom til å bli enkelt. Men dette er helt utrolig. For de fleste kom krigen som et sjokk. Iallfall på meg og de jeg kjenner, sier Artjom Spirin.

Imot overbevisning

Han er doktorgradsstipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi hos UiT. Her forsker Artjom på minnepoltikk i det nordvestlige Russland. Han er historiker og kjenner de siste tiårenes utvikling godt.

— Det er en svært spesiell situasjon. Ikke bare er det krig, men mitt land er den aggressive parten. Jeg er pasifist. Krig er helt imot min overbevisning. Jeg fordømmer president Putins krig i Ukraina, sier doktorgradsstipendiaten.

Spirin er opptatt av å forklare at det ikke er noen kobling mellom den enkelte russer og regimets invasjon i Ukraina.

— De fleste oppfatter krigen som helt uakseptabel. Det er viktig at folk fra andre land skjønner at russiske personer som lever i utlandet ikke har noe med avgjørelsene om å gå til krig å gjøre. Vi valgte ikke dette og vi ble iallfall ikke spurt til råds om krigshandlinger eller ikke. Jeg håper folk skiller mellom det politiske regimet og russere flest.

les også

Russiske rektorer med full støtte til Putin og hæren

Ville vært redd

— Det er likevel rapportert om episoder der russere har følt seg trakassert her i Norge etter at krigen brøt ut?

— Jeg har også hørt historier, men det gjelder ikke personer i min omgangskrets. I min hverdag har jeg bare opplevd sterk omsorg. Det gjelder både fra kolleger og andre. Jeg hadde egentlig ikke forventet meg en så uforbeholden omtanke og empati, sier stipendiaten.

— Føles det på en måte flaut å være russisk?

— Jeg skjønner at du spør. Ikke her i Norge, her har jeg opplevd at folk oppfører seg ordentlig. Men i noen andre land ville jeg nok ikke bare vært flau, men også redd. Det er ikke alle som greier å skille mellom enkeltmennesker og et regime.

— Er det slik at russere i Norge holder mer sammen etter at krigen ble startet?

— Jeg synes det ville vært mye enklere for folk å gå gjennom denne tragedien sammen. Selv føler jeg et behov for en slags støttegruppe. Men i den situasjonen som er, finnes sterke følelser mot oss. Og dannelse av slike strukturer kan virke provoserende. Vi så det litt i forbindelse med fredsmarkeringen ved UiT i forrige uke. Mange blir fort provoserte, og derfor er det kanskje ikke klokt å skape noe som kan virke diskriminerende, sier Spirin.

les også

Har fått rapporter om hets mot russere i akademia

Fordømmer

Han mener likevel akademia er et sted der trakasserende atferd sjelden er noe problem. Og mener det er annerledes.

— Jeg ser ikke poenget med slike reaksjoner. Det akademiske samfunnet har normer som ikke tillater hets og trakassering. Her gjelder ikke-diskriminering og nulltoleranse for hatefull oppførsel.

27-åringen forklarer at svært mange russiske akademikere fordømmer krigen og Putins handlinger.

— De som er opplyste og har skaffet seg informasjon om hva som foregår er stort sett imot krigshandlingene. Det er også flere opplysnings- og underskriftskampanjer som samler oppslutning mot krigen. Jeg har selv skrevet under. Det har tusenvis av andre akademikere også gjort. Ikke at det påvirker de høye herrer i maktapparatet. Men det er godt å være en del av en slik bevegelse, sier Artjom Spirin.

— Hvor stor andel av russerne vet egentlig hva som foregår i Ukraina?

— Det er et viktig og stort spørsmål. Som det også er vanskelig å svare på. Jeg vil tro at mange ikke vet hva Putins regime foretar seg, og dermed har de heller ikke et riktig grunnlag å danne sin mening på. Til og med for meg som forsker på forskjellige former av «bruk» og «misbruk» av historie og som har sett mange merkelige omskrivninger, har det vært forstemmende å høre president Putin forvrenge historien og fremstille det som fakta. Det er bare bullshit, sukker Spirin.

les også

De kom til Ukraina som attenåringer for å studere medisin. Nå ligger papirene deres i en bombet by

Pengene stoppet

— Hvordan blir arbeidet ditt påvirket av sanksjonene innen forskningssektoren?

— Jeg er en del av prosjektet Normemo som finansieres av Norges Forskningsråd. Der er det slutt på bruk av penger som følge av sanksjonene. Dette fører til at alt må utsettes, og skaper betydelige problemer for mine russiske kolleger som er bosatt i Russland. De vil få problemer med å få pengene sine.

Spirin forklarer at det i tillegg til at alle forskningsreiser må utsettes, har det heller ikke vært mulig å holde kontakt gjennom digitale plattformer som Zoom og Teams.

Sanksjoner negative

Han har ikke mye til overs for at Norge har vedtatt å stoppe forskningssamarbeid på institusjonsnivå.

—Helt ærlig tror jeg sanksjonene som gjelder forskning og delvis undervisning vil ha en mer negativ virkning enn positiv når det handler om å straffe Russland. Akademikerne og studentene som deltar i disse samarbeidene har den samme oppfatningen om krigen som de som innfører sanksjonene. De kommer iallfall ikke til å påvirke på en måte som fører til en raskere slutt på krigen, sier Artjom Spirin.

— Og for din egen del. Har det fått økonomiske konsekvenser?

— Jeg er ansatt ved UiT og får lønn inn på en norsk bankkonto. Dermed er jeg heller ikke omfattet av pengeoverførings-kuttet. Normemo-prosjektet er heller ikke avgjørende for mitt doktorgradsarbeid, sier Artjom Spirin.

les også

Vil gi ukrainske flyktninger både studieplass og jobb. Ber nå akademia om hjelp

Flyktet fra landet

— Hva tenker du om Russland fremover?

— Mange russere vet ikke hva de skal gjøre. Særlig blant de unge hersker det stor uro. De står mellom valget om å bli og se om de kan få til endringer, eller å emigrere for å starte en ny tilværelse. Det siste er en vanskelig avgjørelse. Men mange har allerede reist ut av landet. Flere har da opplevd å få det verre i og med at de er blitt rammet av sanksjonene etter å ha reist fra Russland.

Slik situasjonen her kan ikke 27-åringen reise til Russland på grunn av at luftrommet over Europa er stengt for flyging til hjemlandet. Han er født og oppvokst i byen Kurgan, og flyttet som 17-åring til Moskva for å studere.

— Jeg håper kanskje å kunne reise hjem en tur til sommeren. Men det er ønsketekning, det skjønner jeg.