Vil gi ukrainske flyktninger både studieplass og jobb. Ber nå akademia om hjelp

Kunnskapsdepartementet sendte i helgen brev til alle landets høyere utdanningsinstitusjoner der de ber om oversikt over universitetenes og høgskolenes kapasitet til å ta imot ukrainske flyktninger.

Det gjelder både studenter, forskere og akademikere for øvrig.

Ifølge tall VG publiserte fredag, har 245 ukrainske flyktninger hittil søkt asyl i Norge.

Over en million mennesker er så langt på flukt fra krigen etter at russiske styrker invaderte Ukraina 24.februar, og nå jobber den norske regjeringen for å kunne ta imot flyktninger så raskt som mulig.

Vil tilby jobb, studier og norskkurs

Kunnskapsdepartementet ønsker at universitetene og høgskolene skal bidra og tilby studier til flyktninger som kan komme til Norge i tiden fremover.

«Vi ønsker også at ukrainske forskere og akademikere skal kunne få arbeid ved norske UH-institusjoner. Vi opplever at det er stor vilje i sektoren til dette, heter det i brevet datert lørdag 5.mars.

Som ledd i forberedelsene, ber departementet om oversikt over:

• Institusjonens kapasitet til å imot studenter
• Ledige studieplasser
• Øvrig kapasitet
• Institusjonens kapasitet i dag og potensial for hurtig oppskalering på engelskspråklige bachelor- og mastergradsutdanninger
• Institusjonens kapasitet i dag og potensial for hurtig oppskalering av norskopplæringstilbud for utlendinger
• Vi ber også om at institusjonene melder inn forhold det er behov for at departementer eller andre myndighetsorganer tilrettelegger for, for at institusjonene skal kunne ta imot flyktninger på en mest mulig effektiv måte.

Sannsynligvis vil de fleste flyktningene som kommer være kvinner og barn.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har beordret alle menn mellom 18 og 60 om å bli i Ukraina for å kjempe mot den russiske invasjonen. Han har også oppfordret ukrainske menn i andre land om å returnere til hjemlandet.

Universiteter stiller opp

Rektor ved Universitetet i Tromsø, Dag Rune Olsen, bekrefter overfor Khrono søndag å ha mottatt brevet fra Kunnskapsdepartementet.

— Vi er i gang med å kartlegge det og skal svare så raskt vi har det klart. Men det er klart vi skal stille opp. Jeg regner med at Samordna opptak ordner det praktiske slik at dette lar seg gjøre, skriver Olsen i en tekstmelding.

Også rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier at UiB gjør det de kan.

— Vi har et sterkt ønske om å stille opp og ser på alle muligheter for å kunne ta opp ukrainske studenter.

Mer prosaisk opplyser hun at dette innebærer også at de må vurdere å se på dagens frister dersom det blir nødvendig. I utgangspunktet kan universitetet være fleksible med frister de selv har satt. Fristene i Samordna opptak er ikke satt av institusjonene, men av Kunnskapsdepartementet.

— Fristene i masteropptaket, opptak til enkeltemner og til etter- og videreutdannings-tilbud setter vi selv, og vi kan derfor selv justere dem dersom det er dette som skal til for å få tatt opp ukrainske studenter, skriver Hagen i en sms.

Feksible søknadsfrister

Søknadsfristen for høyere utdanning er 15. april.

Til VG sier Ola Borten Moe at han er opptatt av å være fleksibel og imøtekommende for ukrainere som ønsker å studere i Norge.

— Hvis det kommer veldig mange flyktninger til sommeren, så er vi åpenbart nødt til å se på hvordan vi kan få dem inn i utdanningssystemet uavhengig av fristen til Samordna Opptak. Det er den typen praktikaliteter vi er nødt til å ta tak i slik at folk ikke blir nødt til å gå og vente et helt år helt unødvendig, sier han.

NSO: Studentene må sikres

Under sitt sentralstyremøte fredag vedtok også Norsk Studentorganisasjon (NSO) en resolusjon om krigen i Ukraina hvor de fordømmer Russlands invasjon.

Det legges også vekt på at studenter på flukt må sikres utdanning, som gjenspeiler statsrådenes målsetting.

– Flere av flyktningene vil være studenter som har mistet sin tilhørighet til akademia. Flyktninger og andre som kommer til Norge med akademisk bakgrunn skal gis mulighet til å inkluderes i det akademiske fellesskapet og til å fullføre sine utdanninger, skriver NSO-leder Tuva Todnem Lund i en pressemelding.

Norske utdanningsinstitusjoner har tradisjon for å støtte ordningene Students at risk og Scholars at risk. Et samarbeid Lund er tydelig på at de forventer fortsettes og fokuseres på nå.

– Det er viktig at Norsk Studentorganisasjon stiller krav og forventninger til norske institusjoner og myndigheter i solidaritet med de som ikke kan kreve eller forvente noe, skriver Lund.

Regjeringen har stoppet alt samarbeid mellom Norge og Russland når det gjelder høyere utdanning og forskning, noe NSO oppfordrer til.

– Vi vil oppfordre til at institusjonene bruker sine internasjonale samarbeid for å motivere til fredsarbeid og diplomatisk arbeid. Og at forsker-til-forsker samarbeid får fortsette.

– NSO stiller også krav om at samfunnet verner om russere i Norge, og er tydelige på at det er russiske myndigheter som driver krig - ikke det russiske folk.

Borten Moe: Studentene skal ivaretas

Dette er i tråd med myndighetenes anbefalinger.

Da regjeringen vedtok sanksjoner på utdannings- og forskningsfeltet mot Russland rett før helgen var statsråd Ola Borten Moe klar på at Norge må hjelpe både ukrainske og russiske studenter som er i Norge.

Kunnskapsdepartementet har bedt universitetene og høgskolene om å melde inn konkrete utfordringer som disse studentene har eller som de ser for seg at vil dukke opp fremover.

— Studentene fra Ukraina og Russland skal vi ivareta på best mulig vis. De har ikke noe ansvar for det som styresmaktene i Russland har startet. De ukrainske studentene kan åpenbart ikke reise hjem nå, og de russiske kan miste tilgang til sine bankkontoer i hjemlandet og bli stående helt uten økonomiske midler på grunn av sanksjonene. Da trenger de hjelp og den hjelpen skal de få. Så må vi bare få avklart hvordan dette skal gjøres i praksis, men den jobben er i gang, sa Borten Moe i en pressemelding fredag.

krig i ukraina

Regjeringen fryser forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland