LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Skolepenger
Rektorene ba om utsettelse, men Borten Moe sier nei. Slik er forslaget om skolepenger
Fredag kom lovforslaget om studieavgift for utenlandske studenter. Slik blir unntakene.
Publisert
Til store protester fra sektoren innfører regjeringen skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits. Mandag kunne Khrono fortelle at 21 rektorer har sendt et brev til statsråd Ola Borten Moe og bedt han utsette innføringen med ett til to år.
Rektor Margareth Hagen pekte blant annet på praktiske utfordringer, at tiltaket ikke er konsekvensutredet og hevdet det vil få store konsekvenser for rekrutteringen av internasjonale studenter.
— Det er derfor ikke bare riktig, men også rasjonelt, å utsette innføringen, sa hun.
Men det skjer ikke. Fredag kom regjeringen med det endelige forslaget, som skal behandles i Stortinget. Der fastslås det at skolepenger skal innføres for studenter som begynner å studere høsten 2023.
De som allerede er i gang med en utdanning i Norge, slipper skolepenger.
Dette er forslaget
Hovedtrekkene i forslaget er det samme som har vært på høring, men det er noen mindre endringer.
Lovforslaget går ut ut på at statlige universiteter og høgskoler skal kreve egenbetaling fra studenter utenfor EØS og Sveits fra høsten 2023, med noen unntak.
Avgiften skal minst dekke institusjonenes kostnader knyttet til studieplassene. De har også fått en reduksjon i tildelingene over statsbudsjettet som følge av innføringen av skolepenger.
Motstand som forventet
Om motstanden i høringsrunden, skriver departementet:
«At høringsinstansene er negative til et slikt budsjettiltak, er som forventet. Alternative tiltak med like stor budsjetteffekt ville etter departementets mening også utløst betydelig motstand i sektoren dersom de hadde blitt sendt ut på en tilsvarende høring.»
Videre bemerker departementet at «ingen høringsinstanser peker på alternative tiltak med like stor budsjetteffekt som heller bør foretrekkes. Høringsinstansene målbærer i stor grad generelle og prinsipielle argumenter mot innføring av studieavgift.»
Det argumenterer med at det er vanlig internasjonalt å kreve høyere studieavgift fra utenlandske statsborgere enn fra egne statsborgere.
«Departementet vil ikke rokke ved gratisprinsippet for norske studenter, men vurderer at dette prinsippet ikke er til hinder for at studenter fra land utenfor EØS og Sveits betaler studieavgift i Norge.»
Disse gruppene skal ikke betale
- Flyktninger
- Personer som er fordrevne fra Ukraina, med kollektiv beskyttelse i Norge
- Studenter som kommer på utveksling til Norge gjennom avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner
- Utenlandske statsborgere som har rett til lån og stipend fra Lånekassen, for eksempel fordi de er gift med norsk statsborger, eller har arbeidet eller studert i Norge i en periode
- Utenlandske statsborgere som har rett til å bli likebehandlet med norske borgere
- Doktorgradskandidater
Departementet vil regulere flere andre unntak i forskrift til loven. Blant annet blir det unntak for studenter som kommer gjennom samarbeidsprogrammer rettet mot det globale sør og for ordningen Students at risk.
Unntak får også studenter som kommer gjennom samarbeidet Erasmus Mundus i Erasmus+ og Fulbright-programmet. Departementet skriver at det i forskrift kan bli fastsatt unntak for andre studentgrupper.
Videre har private institusjoner, som mottar statstilskudd, ikke lov til å bruke statstilskudd til å dekke utgiftene knyttet til denne studentgruppen.
Skal utrede stipend
Det er ikke tillatt for universitetene og høgskolene å bruke bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet til å tilby stipender for å dekke studieavgiften. Derimot vurderer departementet å innføre andre stipendordninger. Det skriver:
«Departementet vil gi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i oppdrag å utrede mulige stipendordninger for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Departementet ønsker en kartlegging av hvordan de nordiske landene har tilnærmet seg spørsmålet om stipendordninger i forbindelse med innføringen av studieavgift i sine respektive land, samt hvordan disse er innrettet og fungerer.»
Regner med færre studenter
Kunnskapsdepartementet regner med at en studieavgift vil føre til færre studenter fra de berørte landene. Det viser til at i Sverige, Danmark og Finland gikk antallet nye tredjelandsstudenter ned med mellom 35 og 80 prosent etter innføringen av studieavgift.
Og hvis skolepenger fører til at noen studieprogrammer ikke lenger har livets rett, må institusjonene ta konsekvensen av det, lyder beskjeden:
«Hvis søkergrunnlaget ved enkelte studietilbud går betydelig ned slik mange høringsinstanser hevder, må institusjonen vurdere om kostnaden ved å opprettholde tilbudet overstiger nytten, og dermed om tilbudet skal avvikles og ressursene omdisponeres til andre aktiviteter».
Hvor mye skal de ta betalt?
Departementet vil ikke fastsette noen felles satser, men overlater til institusjonene å sette prisen.
Det er de i gang med. Universitetet i Oslo har for eksempel vedtatt studieavgifter på mellom 130.000 og 500.000 kroner i året.
En arbeidsgruppe nedsatt av de fire eldste universitetene, har gått inn for å ta utgangspunkt i departementenes finansieringskategorier. Det innebærer 128.000 kroner for det billigste bachelorstudiet og 489.000 kroner for det dyreste masterstudiet.
Kunnskapsdepartementet innser imidlertid at det kan være vanskelig å ha en fullstendig kostnadsmodell på plass allerede fra høsten. Institusjonene kan derfor bruke «forenklede løsninger» for å beregne størrelsen, og det kan være «noe avvik mellom avgiftene som settes og de faktiske kostnadene».
Kunnskapsdepartementet mener sektoren bør samarbeide om beregningsmetoder og andre administrative løsninger.
Studentene gir ikke opp kampen
Det var i budsjettavtalen mellom regjeringen og SV det ble klart at det var flertall på Stortinget for å innføre studieavgift. Statsråd Ola Borten Moe har allerede sagt at slaget er tapt for motstanderne. Men Norsk studentorganisasjon gir ikke opp.
— Regjeringen viser ingen interesse i å høre på studentene eller sektoren når vi forteller om de store negative konsekvensene innføringen kommer til å ha. Vi ber når Stortinget stoppe innføringen av skolepenger før det er for sent, sier leder Maika Godal Dam i en pressemelding.
