Rekordhøye tall for tvilsmeldinger

Det ble registrert færre bekymringsmeldinger om skikkethet under pandemien, men tall Khrono har hentet inn fra alle utdanningsinstitusjonene for 2022 viser at antallet tvilsmeldinger igjen øker. I 2022 ble det totalt meldt inn 342 tvilsmeldinger ved de 21 statlige universitetene og høgskolene. Aldri før er det registrert et høyere tall.

Se tallene for hver enkelt utdanningsinstitusjon nederst i saken.

En tvilsmelding er en beskjed fra noen studenten har vært i kontakt med, normalt faglærer eller øvingslærer, til institusjonen om at det er tvil knyttet til studentens skikkethet. Noen studenter får flere meldinger mot seg.

— Jeg tror fortsatt mørketallene er store, sier leder av det nasjonale kompetansenettverket for skikkethet, Karl-Arne Næss Korseberg.

Antall studenter som ble erklært uskikket, er på samme nivå som de siste årene: Sju i 2022, åtte i 2021.

I lov om universiteter og høyskoler § 4–10 heter det: «En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.»

28 ulike utdanningstyper har skikkethetsvurdering av studentene. Det er utdanninger som blant annet sykepleie, tannlege, radiograf, sosionom og trafikklærer. I en ny forskrift er det foreslått at ytterligere sju utdanninger skal inn i ordningen.

Nasjonalt ansvarlig: Fornøyd med rekord

Karl-Arne Næss Korseberg er fornøyd med at det ser ut til at man får et rekordår for tvilsmeldinger innen skikkethet, men han tror i likhet med sin forgjenger Kari Kildahl at det fortsatt er store mørketall på dette området.

— Når det er sagt, ser vi at universiteter og høgskoler jobber bedre og bedre med løpende skikkethetsvurdering av sine studenter. Jeg er imponert over utviklingen som har vært på dette arbeidet siste årene, sier Korseberg.

Tallene for tvilsmeldinger totalt sank litt under pandemien, og det ga bekymring hos de utdanningsansvarlige.

— Det er åpenbart at man ikke hadde helt de betingelsene man trenger for å gjennomføre en god løpende skikkethetsvurdering av studenten under pandemien. Selv praksisen foregikk jo noe annerledes enn vanligvis, og man fikk ikke helt det samspillet med praksisfeltet som man nå har reetablert, sier Korseberg.

Han forteller at de nå har startet med månedlige nettverksmøter for alle institusjonsansvarlige. Her utveksler de erfaringer og anonymiserte situasjoner med hverandre.

— Disse møtene er inspirerende, der vi hører om at alt det gode arbeidet som gjøres rundt omkring på institusjonene og at vi også kan dele erfaringer og kunnskap med hverandre, forteller han.

HVL med eget veilederkorps for skikketsaker

— Å slippe en uskikket student ut i praksis og ut i et yrke, kan gjøre stor skade både for studenten selv og andre, sier Anne-Grethe Naustdal, prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

De etablerte i januar 2021 et eget veilederkorps for utvidet veiledning av studenter som det er sendt inn tvilsmelding om. Forskriften om skikkethetsvurdering sier at studenter som får en tvilsmelding mot seg «skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten.»

– Skikkethetsvurderinger er krevende og komplekst, og det står mye på spill både for studenter, brukerne som ordningen skal beskytte og utdanningsinstitusjonen. Vi mener selv vi har gjort gode grep ved HVL ved å bygge opp et eget veilederteam.

Per dags dato er det ti veiledere tilknyttet teamet for utvidet veiledning, i tillegg til fire institusjonsansvarlige, hvorav en er satt inn ekstra på grunn av mange saker.

I tillegg til veilederkorpset trekker Naustdal også frem en styrking av arbeidet med informasjon til ledelse, vitenskapelig ansatte, praksissted og studenter som viktig i skikkethetsarbeidet.

Ved HVL er antallet tvilsmeldinger oppe på en ny topp i 2022 med 29 tvilsmeldinger totalt etter en nedgang fra 28 til 24 mellom 2020 og 2021.

– Vi fulgte opp studenter med utfordringer også under pandemien, men det er klart det var ekstra utfordrende i og med at faglærerne ofte ikke hadde tilgang til praksisstedet. Heldigvis er det mange gode veiledere der våre studenter har praksis som tar ansvar og som varslet oss om studenter som det var tvil om skikketheten til.

— Vi må være tøffe nok

Korseberg i det nasjonale kompetansenettverket for skikkethet er på sin side opptatt av at alle kan bli flinkere til å utføre det løpende skikkethetsarbeidet i de 28, snart 35, utdanningene som er underlagt skikkethetsvurdering.

— En av mine kjepphester er å finne balansen mellom det å på den ene siden ta vare på studentene som meldes og se dem, og på den andre siden være tøffe nok til å melde tvil når det finnes, og tøffe nok til å sende saker til nemnd når det trengs, sier Korseberg.

Han legger til at det er viktig å anerkjenne at skikkethetsarbeidet kan være tøft, både for de som melder fra om tvil, for de som behandler sakene, og ikke minst for studentene selv.

— Likevel kjenner vi til mange saker, der studentene i etterkant av å ha vært gjennom en konkret skikkethetsvurdering, forteller at de har kommet styrket ut av prosessen, forteller Korseberg.

Samarbeid med Nav og skoler

Han forteller også at de nå jobber med møter og dialog med både rådgivere på skolen og ansatte i Nav.

— Jeg har hatt møter med svært dyktige Nav-veiledere som likevel kan og vet lite om de skikkethetsvurderingene som må gjøres innen profesjonsutdanningene. Et samarbeid med samfunnet som deltar i prosessen før studentene velger seg en utdanning, er svært nyttig, understreker Korseberg.

Han forteller at de ved hans egen høgskole, Høgskolen i Østfold, har flere tvilsmeldinger i 2022 enn tidligere, og det er han glad for.

— Jeg tror det betyr at våre faglærere og programledere har blitt enda flinkere til å vurdere slike saker, og han legger til:

— For medstudenter eller faglærere som er i tvil: Det er ikke slik at studenter blir kastet under bussen hvis de får en tvilsmelding mot seg. De blir godt ivaretatt, sier Korseberg.

I tillegg til det konkrete arbeidet med veiledning og oppfølging av studenter, forteller Korseberg at det nå satses mer og mer også forskning knyttet til skikkethetsvurdering.

— Det er iverksatt i en rekke forskningsprosjekter. Vi trenger kunnskaps, ikke bare erfaring, også på og om dette feltet, sier Korseberg.

NTNU: — Tilbake til normalen

— Tallene for 2022 er trolig mer tilbake til normalen etter høye 2021-tall, sier Bernt Nicolai Særsten.

Han er institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen for NTNUs helse- og sosialfagsstudenter i Trondheim, og er sammen med sine tre kolleger — en for pedagogstudentene i Trondheim, en for studentene i Gjøvik og en for studentene i Ålesund — de som først får beskjed når noen mistenker at en student ikke er skikket til yrket de utdanner seg til.

De fire institusjonsansvarlige ved NTNU mottok til sammen 36 tvilsmeldinger, fordelt på 33 studenter. Det er en nedgang fra 41 tvilsmeldinger på 36 studenter i 2021.

— En teori er at 2021-tallene er litt høyere fordi vi ikke fikk fulgt opp studentene som var i praksis i under pandemien i 2020 så godt som vi bruker. Det at vi ikke var like tett på studentene, og at de hadde mer hjemmeundervisning, førte kanskje til en underrapportering i 2020, sier Særsten.

I 2020 ble det sendt inn 19 tvilsmeldinger til NTNU. Totalt er det rundt 10.000 studenter som er omfattet av lovverket ved landets største universitet.

Særsten forteller at det spesielt i Oslo-regionen rapporteres en økende bekymring for at dårligere norskferdigheter fører til manglende evne til kommunikasjon med pasienter og elever, noe som igjen utløser tvilsmeldinger. Denne utviklingen har en ikke sett i like stor grad ved NTNU i Trondheim.

— Hos oss er det alltid noen saker knyttet til rus, også er det en god del tvilsmeldinger knyttet til manglende vilje eller evne til å samarbeide, etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, gjerne i kombinasjon med liten grad av selvinnsikt. Veldig mange av tilfellene handler om utfordringer med psykisk helse eller livskriser som gjør at det blir vanskelig å fungere i kommende yrkesrolle.

Flere rettssaker

Flere saker om skikkethet har også havnet i rettssystemet i 2022.

I en sak ble en sykepleierstudent ved Universitetet i Agder funnet uskikket til sykepleieryrket etter flere tvilsmeldinger mot mannen. Han fikk ikke overbevist retten om at tvilsmeldingene var et resultat av misforståelser, slik han selv hevdet, men han fikk redusert utestengelsen fra fire til tre år.

I en annen sak ble en mann som ønsket å utdanne seg til fysioterapeut utestengt på grunn av sin historikk med spillavhengighet. Avhengigheten hadde tidligere ført til at mannen hadde vært fengslet for underslag ved to anledninger.

Mannen mente forholdene lå bakover i tid og at han hadde fått behandling for sin spillavhengighet. Både Hordaland tingrett, og senere Gulating lagmannsrett, mente at praksisdelen av studiet la opp til hjemmebesøk hos sårbare pasienter og at det var «langt fra utenkelig» at en student på hjemmebesøk kan få mulighet til å stjele penger fra en pasient.