Regjeringen vil kutte 25 millioner til studentvelferd

Regjeringen foreslår et stort kutt i tilskuddet til studentsamskipnadene i statsbudsjettet for 2023. Dette får både Samskipnadsrådet og Norsk studentorganisasjon (NSO) til å reagere.

Det er satt av 81,8 millioner kroner til posten studentvelferd i forslag til statsbudsjett. Det er 25 millioner mindre enn i 2022, noe som innebærer et kutt på 23,5 prosent.

Det som da kuttes er midler til frivillighet, helse, barnehage — ja, alt annet enn bolig som samskipnadene tilbyr.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) forsvarer kuttet med at «det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene for å dekke kostnader og nye satsinger, vil bli redusert i årene framover».

— Det er derfor nødvendig å omprioritere innenfor gjeldende budsjettrammer.

Leder av Samskipnadsrådet — samarbeidsorganet for landets 14 studentsamskipnader — Hans Erik Stormoen, mener det er trist at regjeringen velger å kutte i denne typen ordninger rett etter at Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) og Levekårsundersøkelsen nylig viste at studentene svært mange studenter sliter psykisk.

— Jeg håper og tror at regjeringen ser hvor viktig arbeidet til studentsamskipnadene er med tanke på studentenes psykiske helse, sier han.

Vil kunne gå utover gratistilbud

Stormoen synes dessuten dette kuttet er en dårlig måte å skaffe seg inndekning i budsjettet på.

— Fordi dette går direkte utover samskipnadenes gratistilbud eller tilskudd til studentene. Dette er penger som i all hovedsak brukes til helsetjenester eller tilskudd til studentorganisasjoner, studentfrivillighet og så videre. Det er virkelig et reelt kutt i samskipnadenes mulighet til å opprettholde eller utvikle de tilbudene som i aller høyeste grad er etterspurt, sier han.

— Du tror kuttet lett vil gå utover det psykiske helsetilbudet?

— Dette kuttet vil ramme de større samskipnadene mest. En psykolog koster ca. en million kroner. Det betyr at samskipnadene må foreta et valg. Skal de kutte en stilling eller la det gå utover andre gratistilbud for studentene?

— De minste samskipnadene er vel mest avhengige av disse midlene?

— Ja, det er antall studenter som skaper de store summene når det beregnes hvor mye tilskuddsmidler som gis. Studentsamskipnaden SiO som har veldig mange studenter vil nok ha større muligheter til å omfordele noe, mens en samskipnad med færre studenter er helt avhengig av den ene millionen for å kunne tilby disse tjenestene til studentene sine, sier Stormoen.

— Betyr veldig mye for vår aktivitet

Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Godal Dam, er også bekymret for at kuttet vil ramme studentenes psykiske helsetilbud.

— Det mener vi at vi ikke har råd til slik situasjonen er i dag. Vi fikk nye SHoT-tall for ikke så lenge siden, og de viste at andelen studenter med dårlig psykisk helse er høy. Den har også økt drastisk de siste ti, tolv årene, sier hun.

Bente Aure Myrstad er direktør for en av de mindre samskipnadene, nemlig Studentsamskipnaden i Molde. De 3500 studentene som er tilknyttet Høgskolen i Molde hører til her.

— Velferdstilskuddet betyr veldig mye for vår aktivitet og tilbud til studentene i Studentsamskipnaden i Molde, sier Myrstad til Khrono.

Samskipnaden i Molde får 3 480 019 kroner i tilskudd i år.

Myrstad mener at hvis de må kutte i aktiviteter til studenter nå vil det være et feil signal å sende til studentene gitt de nedslående resultatene fra blant annet SHoT-undersøkelsen.

— Det vil ikke være bra for studentene om vi begynner å kutte nå, sier hun.

Forventer at samskipnadene gjør fornuftige prioriteringer

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) kommenterer saken på e-post.

— Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at mange studenter opplever ensomhet, har søvnproblemer og sliter psykisk. Hvorfor er det nå riktig tidspunkt å kutte i midlene til studentvelferden?

– Studentsamskipnadene mottar offentlig stønad gjennom tilskudd fra staten til velferdsarbeid, semesteravgift fra studentene og fri stasjon (blant annet gratis lokale fra utdanningsinstitusjonene) for å kunne tilby rimelige og gode tjenester til studentene, som for eksempel helsetjenester og idrett.

Hoel skriver at de fleste studentsamskipnadene har god økonomi.

— I 2021 hadde de et samlet overskudd på 300 mill. kroner fra studentboligdriften. Dette overskuddet kan brukes til å tilby mer helsehjelp til studentene dersom samskipnaden mener det er riktig prioritering. I tillegg tildelte regjeringen 60 mill. kroner til forebyggende tiltak for studenter i 2022. Jeg forventar at studentsamskipnadene sørger for at overskuddet går til de tjenestene det er størst behov for, slik at det gagner studentene på best mulig måte.

Handler mest om at man er ung, ikke student, mener Hoel

— Hva tenker statssekretæren om at så mange studenter rapporterer at de sliter både psykisk og på andre måter?

– SHoT-undersøkelsen og Levekårsundersøkelsen blant studenter viser at flertallet av studentene har det bra, men at delen studenter med psykiske plager har økt, og at særlig de yngste studentene sliter med ensomhet. Denne utviklingen tar jeg på alvor. Det er samtidig viktig å påpeke at økningen av psykiske plager og ensomhet blant unge er et større samfunnsproblem.

Hoel trekker fram at Levekårsundersøkinga viser at delen studenter som sliter med psykiske plager ligger på samme nivå som samme aldersgruppe i befolkningen generelt.

— Helseproblemer i studentbefolkningem er dermed ikke nødvendigvis knyttet til det å være student, men er oftere knyttet til alderen til studentene og livsfasen deres.