Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm

Tittelen på en av de første styresakene var så nøktern og knusktørr som den kunne bli: «Virksomhetsrapportering 2. tertial 2024.»

Med oppsigelser som bakteppe, skapte en teknisk framlegging av økonomien likevel provoserte reaksjoner fra styremedlemmer. 

— Jeg blir provosert av språkbruken. Jeg skjønner at det er et regnskapsspråk, men folk gir blaffen i hvordan det går sentralt hvis de sitter med oppsigelser og varsler om nedbemanning ned på enhetene, sa ansattrepresentant Aksel Tjora. 

NEDBEMANNING

11 har søkt sluttpakke ved NTNU-fakultet. Mangler nesten 40 årsverk

Mindre dramatisk økonomi

På forhånd hadde avdelingsdirektør Ingrid Volden lagt fram økonomisk resultatrapport for andre tertial og økonomisk årsprognose. I tillegg var det, som vedlegg til styrepapirene, en ledelseskommentar til regnskapet med tekniske begrep som «avvik», «regnskapsmessig underskudd», «positivt avvik» og «reelle lønnsavvik». 

Årsprognosen for NTNU har forbedret seg med 153 millioner kroner fra første tertial (årets første fire måneder) til andre tertial. 

— Resultatrapporten viser at vi har et merforbruk på lønn sentralt, men dette kompenseres ved at vi har mindreforbruk på drift og investering. Mer krevende er det på det enkelte fakultet, der det er store avvik mellom fakultetene, sa Volden. 

Nå arbeider NTNU med langtidsbudsjettet, som skal opp i styret i desember. 

— Det er bekymringsfullt at det fortsatt er høye lønnskostnader. Det tar tid å omstille bemanning. Men det er ikke så dramatisk andre tertial som første tertial var, sa Volden. 

Lærerutdanninga

Lærerutdanning i krise: Mindre undervisning, og undervisere som sliter

— Gjør meg kvalm

Ansattrepresentant Bjørn Skallerud mente det var flott at totalbildet ser bedre ut, men kommenterte at årsrapporten og ledelseskommentaren til regnskapet var ekstremt kompakt.

Aksel Tjora var kritisk. 

— Folk på de berørte enhetene går nesten i oppløsning fordi frustrasjonen er så stor. Det er kjernevirksomheten som vi nå sliter på samtidig som vi sitter på avsetninger. Det er ganske alvorlig når SU (Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, journ.anm.) nesten er på budsjett, mens det ikke er slik på Institutt for lærerutdanning. Det er en umenneskelig språkbruk som gjør meg kvalm. Jeg føler ubehag ved det. 

Tjora satte ikke punktum der. 

— Folk spør hva i huleste holder styret på med. Har det kontroll? Gjøres det noe for å hindre oppsigelsene, som rammer NTNU skikkelig omdømmemessig? Det blir flaut å sitte i det øverste organet ved NTNU, som har så dårlig styring at det rammer enhetene nedover. 

Da Khrono intervjuet Aksel Tjora i en pause, sa han at når de diskuterer økonomisituasjonen er det viktig å koble dette til grunnplanet og kjernevirksomheten på institutt- og faggruppenivå. 

— Det er noe med en språkføringa som jeg synes er litt brutal, overfladisk og lite menneskevennlig. Det er fryktelig ubehagelig å sitte sentralt å si at ting går greit når man på enhetene har mye frustrasjon og dårlig stemning. 

oppsigelser

Dro fra Tyskland og fikk fast NTNU-jobb i fjor, nå kan Lilith miste jobben

— Må være økonom

Malin Høgsand Leirvåg, innvalgt av studentene, sa at hun hadde brukt lang tid på å forstå rapporten. 

— Man føler man må være økonom for å forstå denne rapporten. Da får vi som sitter her ulik forståelse. Det blir også vanskelig å diskutere sakene på likt grunnlag når det bare er et par punktvise setninger som skal forklare hele økonomien til NTNU. Det skaper liten transparens, er frustrerende og vi må kontakte folk som vet mer enn oss, for å få dette forklart. 

Til Khrono utdyper Leirvåg:

— Når medlemmer i styret sliter med å forstå saksgrunnlaget til virksomhetsstyringen, er det klart det også er vanskelig for flere deler av organisasjonen å forstå det. Det skaper lite transparens nedover i organisasjonen. Det skaper dårlig forståelse og dermed enda mer bekymringer. 

Direktør Bjørn Haugstad svarte på kritikken mot språkbruken. Dokumentet om regnskapet med lederkommentar er en mal tilpasset statsregnskapet. 

— Det er ulike sjangre for ulike dokumenter. Det betyr ikke at vi er likegyldige til de som sliter. NTNU samlet sett har fortsatt kontroll på økonomien og skal fortsatt ha det. Vi skal være i stand til å gi MH og ILU tid til omstilling. 

Det er Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) og Institutt for lærerutdanning (ILU), som nå står midt oppi sluttpakker og kommende oppsigelser. 

— Vært på vei mot konkurs

— Hadde de vært selvstendige økonomiske enheter, hadde de vært på vei mot konkurs. Nettopp fordi de er en del av en mye større enhet, så er det rom for å gi nødvendig tid for omstilling. Ingen har noen forestilling om at omstilling på de to fakultetene er enkle, sa Haugstad. 

Direktøren viste deretter til at innsparingene må tas der inntektene svikter. De har sviktet betydelig på ILU, mente han. Over tid har det vært færre studenter, færre studiepoeng og en stor økning i antallet ansatte på instituttet. De har også vært en stor leverandør i forrige regjerings løft for etter- og videreutdanning for lærere, som er avviklet. 

— Da forsvinner inntektene og da rammer det miljøet. Når det gjelder MH er det mer generelt press på økonomien, som betyr at vi har andre prosesser. 

oppsigelser

Instituttleder: Får vi ikke til dette, går instituttet konkurs

— Gryende usikkerhet

Eksternt styremedlem Jan-Frode Janson trakk fram temaet økonomisk styring. 

— Helheten er viktig, da er det ikke store avvik, men kommer vi ned på enhetsnivå, klarer jeg ikke å forstå avvik ut fra statsbudsjettet og lønnsoppgjøret og så videre. Det er for mye der. Det er en gryende usikkerhet i kvaliteten på økonomisk styring. Vi vil gjerne forstå litt mer fra hver enhet — og så aggregert opp hit. Summen går opp, men det er altfor store avvik på enhetene. 

NTNUs ledelse lovte å komme tilbake med en grundigere gjennomgang av hva de økonomiske problemene bunner i. NTNUs rektor sa at det var utfordrende å gi innsikt fordi situasjonen er så ulik. 

Aksel Tjora hengte seg opp i det siste. 

— Når rektor svarer at det er utfordrende, er det nettopp det som er saken. Uforutsigbarheten er problematisk for rektor, styret og enhetene. Vi som underviser, opplever at det først er når vi lærer bort noe at vi skjønner det selv. Den runden burde kanskje rektor ha tatt. 

Nedbemanning

Fagforeninger kritiske til nedbemannings­prosessen. — Sterkt urovekkende

Enige om kriterier for oppsigelser

På tampen av dagen, ble det igjen en runde om nedbemanning. Ingrid Bouwer Utne og Bjørn Skallerud hadde sendt en rekke skriftlige spørsmål.

Tor Grande fortalte at det har vært uenighet utvalgskriterier når de skal avklares hvilke ansatte som skal miste jobben. Fagforeningene har ikke likt at personlig egnethet var ett av kriteriene. 

— Vi har fjernet dette kriteriet og lyttet til de hovedtillitsvalgte, som ønsket å ta bort muligheten for trynefaktor, sa Grande. 

Han opplyste at de kriteriene som nå gjelder, er kompetanse, tjenestetid og sosiale forhold. 

Skallerud viste til at de hadde sendt veldig spesifikke spørsmål, der de ønsker skriftlige svar om hvorfor økonomien har blitt slik den er ved de ulike fakultetene. 

— Vi vil inn på de enkelte årsakene. Hvorfor klarer Fakultet for ingeniørvitenskap å kjøre en solid økonomistyring med fokus på strategisk bemanningsplan? Hvorfor går det bra for dem? Andre bør se hvordan de gjør det. Det kan være noe å lære der, mente ansattrepresentanten. 

Debatt ● Tor Grande

Rektor: Ingen enhet ved NTNU står alene i omstillingen

— Tiltak virker

Ansattrepresentant Peder Brenne mente inntektsnedgang er den store elefanten i rommet. 

— Jeg håper at NTNU jobber opp mot myndighetene for å få bedre rammebetingelser. Jeg opplever at oppsigelser skjer lite strategisk. Ansettelsesstopp treffer tilfeldig. Jeg sliter med å skjønne helt den strategiske veien. Hvorfor er det akkurat disse områdene som gjør at man må diskutere oppsigelser? Det hadde vært interessant å høre mer om det. 

Direktør Haugstad lovte at mange av spørsmålene som er reist, er tenkt besvart. Han var opptatt av å gjøre et solid forarbeid, slik at også lederne ved de enkelte enhetene kjenner seg igjen. 

— Vi begynner å se at tiltak virker, det sa vi ikke før sommeren, på en positiv måte forS økonomien. Men det gir en opplevd belastning for medarbeidere, som stiller spørsmål om de vil bli overflødige eller ikke, sa Bjørn Haugstad.