Professor: Kan skrive en bestått oppgave i hvilket som helst fag på én time 

Ved barnehageutdanningen ved OsloMet har de sett en ny type fuskesaker den siste tiden. 

Studenter har kopiert hele arbeidsoppgaver fra tidligere år og klart å kamuflere  plagieringen.

De har skrevet om oppgaven ved hjelp av verktøy som ligger på nettet.

Det forteller professor Jan Sverre Knudsen, som la fram sine erfaringer med fusk og plagiering på en fagdag om kunstig intelligens (KI) ved OsloMet mandag. 

— Plagiatkontrollen er utmanøvrert, sier han.

— 100 prosent plagiat

Norske universiteter og høgskoler bruker plagiatverktøyet Ouriginal. Men det er en smal sak å lure Ouriginal, skal vi tro Jan Sverre Knudsen.

— En av oppgavene som ble levert til et arbeidskrav i vår, vil jeg si var 100 prosent plagiat. Hele oppgaven, rekkefølgen på setningene, alt, var helt likt en tidligere levert besvarelse. Men Ouriginal sa at det var 24 prosent kopi, som er akkurat grensen for grønt lys, sier han.

Grensen for tekstliket i plagiatprogrammet er på 24 prosent. Når besvarelser får større utslag enn dette i den automatiske kontrollen, blir de gått nærmere etter i sømmene.

Oppskrift på fusk 

Man kan få ned plagiatprosenten ved å omformulere besvarelsen. Dette kan man gjøre automatisk, ved hjelp av KI-verktøy på nett. 

«Oppskrift på fusk» lød en undertittel på en av plansjene Knudsen viste fram på KI-seminaret på OsloMet.

Slik er oppskriften:

1. Finn en tidligere innlevert studentbesvarelse på Studocu. Nettstedet har ifølge dem selv 35 millioner studienotater i databasen sin. 
2. Sjekk denne besvarelsen for plagiering ved hjelp av verktøyene Prepostseo eller PlagScan.
3. Bruk parafraseringsverktøyene til Prepostseo, DupliChecker eller Sikt KI-chat til å skrive om besvarelsen. Sistnevnte er verktøyet til det norske direktoratet Sikt. 
4. Lever besvarelsen.

Jan Sverre Knudsen demonstrerte selv hvordan han lurte plagiatkontrollen. Han laget en fiktiv besvarelse på 1200 ord. Deretter kjørte han den gjennom plagiatsjekken til Prepostseo, som viste 32 prosent tekstlikhet.

— Det er litt for mye. Det vil ikke godtas, og noen vil gå den nærmere etter i sømmene, sier han.

Han brukte så det samme verktøyet til å skrive om oppgaven.

Nedenfor ser du den originale teksten til venstre og den nye til høyre. Ordene som er skiftet ut, blir automatisk merket med svart.

For eksempel ble formuleringen «Vi kan alle være enige om at musikk angår de aller fleste og kan oppleves overalt», omgjort til «Vi kan alle være enige om at musikk er knyttet til mange mennesker og kan høres hvor som helst».

— Og dette er nok til å redusere treffene i plagiatkontrollen ganske betydelig. Setningene forteller akkurat det samme, de er synonymer, sier Knudsen.

Kjerkol-saken

For fire år siden stemte Klausen for annullering i lignende sak

Tekstlikhet gikk ned til tre prosent 

Han demonstrerte også flere andre verktøy. Da han kjørte teksten gjennom plagiatkontrollen igjen, hadde tekstlikheten gått ned til tre prosent.

— Dette koster ikke veldig mye arbeid. Det er kjennskap til dette blant studenter. Hvis jeg skal ta i litt, kan jeg si at jeg kan skrive en besvarelse som får bestått, i et hvilket som helst fag, i løpet av en times tid.

Knudsen sier at de ved barnehagelærerutdanningen oppdaget denne fuskemetoden ved å undersøke oppgavene som plagiatprogrammet Ouriginal pekte på. Da kunne de oppdage det som hadde gått under radaren til programmet. 

 Han vet ikke hvor mye brukt fuskemetoden er, men sier:

— En student vi hadde til samtale i vår, sa at halve klassen hadde gjort lignende ting.

De har kalt inn fem studenter til samtale, etter å ha oppdaget kopierte og transkriberte besvarelser. 

— Jeg er imidlertid sikker på at det var flere som fusket på denne måten, men ikke ble oppdaget, enten fordi det dreide seg om plagiat av mindre omfang, eller fordi de bare var enda flinkere til å kamuflere det, sier Knudsen. 

Hva er alternativet?

Men om det er lett å fuske, er det ressurskrevende å oppdage.

— Jeg tenker at hvis vi skal ha en pålitelig vurdering av besvarelser, så krever det ressurser. Det krever at ansatte gjør den jobben jeg har prøvd meg fram med nå. Og det vet jeg ikke om vi kan kreve, sier han til Khrono.

Så hva er alternativet?

— Den ekstreme varianten er jo da enten individuelle høringer eller skriftlige skoleeksamener. Men jeg opplever ofte at det er en motstand blant ansatte mot skoleeksamener.

— Dette krever også en større nærhet og oppfølging mellom studenter og lærer. Det vi avdekket var i første klasse, men jeg opplever at problemet med kamuflering av fusk er langt mindre på bacheloroppgaven, der du hele tiden har en veileder, fortsetter han.

Råd for å unngå KI-svar og kamuflert plagiat

I sitt innlegg på KI-seminaret på OsloMet kom Knudsen med noen anbefalinger til undervisere for å unngå KI-svar og kamuflert plagiat:

• Bruk nye oppgaveformuleringer, og knytt for eksempel oppgaven til en bok som KI-verktøyet ikke har lest.
• Unngå å be om «oppgulp» og generelle parafraseringer fra pensum.
• Legg større vekt på selvstendig refleksjon og knytt besvarelsen nærmere til egen praksis.
• Ikke gi samme oppgaven to semestre på rad.
• Mer skoleeksamen og mer muntlig eksamen.

Dessuten oppfordrer han til å slutte med hjemmeoppgaver.

— Hjemmeoppgaver har alltid problematiske sider. Man kan aldri garantere at den som leverer en hjemmeoppgave har skrevet den selv.

plagiat

Sandra Borch skal skrive ny masteroppgave i sommer

Dyrt med muntlig eksamen 

Ressurssituasjonen ble et tema under spørsmålsrunden på seminaret. 

Vibeke Bjarnø, som er instituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, understreket at det er viktig å teste studentene på ulike måter. 

— Vi som har mange hundre masteroppgaver i året, jobber en del med dette, men det er ikke sikkert det er økonomi til å for eksempel å ha muntlig på alle. 

Hun sier man må å tenke ut andre måter å sikre at studentene har lært noe.

— Å ha ulike seminarer underveis, kan være en kontrollfaktor. Og å veilede studentene i ulike retninger. Vi må begynne å se mye mer på sånne ting. Og så kan det være at vi må vri om på hvordan vi bruker ressursene. 

Khrono hadde i mars et intervju med professor Frode Eika Sandnes der han demonstrerte andre teknikker for hvordan man kan lure plagiatprogrammet Ouriginal.

Dette var imidlertid ikke ved hjelp av kunstig intelligens, men blant annet ved visuelle triks og skjult formatering.

Plagiering

Så lett er det å lure plagiatkontrollen