Professor frikjent for vitenskapelig uredelighet. Universitetet får kritikk

Professoren har riktignok brutt anerkjente vitenskapelige normer, mener Granskingsutvalget, som er et nasjonalt klageorgan i saker om vitenskapelig uredelighet. Men det lander på en mildere «dom» enn det lokale redelighetsutvalget som behandlet saken først. Redelighetsutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) mente nemlig at medisinprofessoren hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.

Saken handler om feil i ni biomedisinske forskningsartikler som UiB-professoren var medforfatter på. 

Feilene er for det meste rot og feil med illustrasjoner i artiklene, blant annet gjenbruk, altså at forfatterne hevder at et bilde er unikt, men at det brukes flere steder til å illustrere ulike ting.

Artiklene ble til som en del av et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og et laboratorium ved et kinesisk universitet. Eksperimentene ble utført i Kina. Professoren var prorsjektlederen til Universitet i Bergen, og han hadde en delt stilling, 50 prosent i Norge og 50 prosent i Kina. 

• Les mer om bakgrunnen her: Professoren skyldte på studenter for «slurvefeil». Nå er han felt for vitenskapelig uredelighet

— Ikke med vilje 

Ingen har riktignok beskyldt professoren for selv å jukse med bildene. Men da UiBs redelighetsutvalg i november i fjor mente han hadde opptrådt vitenskapelig uredelig, la det blant annet vekt på at han hadde et ansvar for den daglige driften av laboratoriet. Dermed hadde han «et særskilt ansvar» for kvaliteten på arbeidet i de ni artiklene.

Professoren klaget uttalelsen inn for det nasjonale Granskingsutvalget, som behandlet saken ferdig 7. juni. Den skriftlige uttalelsen ble først offentliggjort denne uka.

For åtte av de ni artiklene konkluderer Granskingsutvalget med gjenbruk eller sannsynlig gjenbruk. Det fastslår også manipulering av bilde, duplisering og usikker lagring av rådata i artikler.

Professoren erkjente feilene, men sa til Granskingsutvalget at han ikke hadde gjort dem med vilje.

 «Klager mener at feilene ikke har noe med juks, normene om forfalskning, fabrikasjon og plagiat å gjøre. Feilene gjelder vanlig slurv og dårlig utførelse», står det i sakspapirene.

— Kan ikke kontrollere alt

 I drøftingen av skyld vurderer Granskingsutvalget om han, som medforfatter og prosjektleder, opptrådte grovt uaktsomt ved å ikke oppdage feilene. 

For å felles for vitenskapelig uredelighet, er det nemlig krav om grov uaktsomhet. 

I diskusjonen om hans rolle som medforfatter, viser utvalget til Vancouver-retningslinjene. Der fastslås det at alle medforfattere er ansvarlige for å undersøke mulige feil. Men Granskingsutvalget viser til at i tverrfaglig forskning har ikke medforskere alltid kompetanse til å vurdere hva andre gjør, og «det må være et visst rom» for at man kan stole på hverandre. Det er også komplisert å granske bildene, anfører utvalget. 

Professoren var også prosjektleder. Utvalget skriver at det ikke er en prosjektleders jobb å kontrollere alt arbeid på detaljnivå. «Det kan imidlertid forventes at prosjektleder sørger for rammebetingelser på et overordnet nivå som for eksempel «forsvarlig og hensiktsmessig prosjektgjennomføring i henhold til datainnhenting, databehandling og oppbevaring/lagring av materialet», skriver det med henvisning de forskningsetiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi.

Men deretter skriver det at dette er et ansvar som «først og fremst ligger på institusjonsnivå».

Derfor konkluderer utvalget med at «vilkåret om grov uaktsomhet ikke er oppfylt, og at klager derfor ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig.»

Japan

Universitetsleder går av etter selvplagiat

—Har brutt forskningsetiske normer 

Granskingsutvalget mener altså likevel at han har brutt anerkjente forskningsetiske normer, men at dette ikke kvalifiserer som vitenskapelig uredelighet.

«Forfalskningen av bilder er brudd på normene om sannhetsbestrebelse, kvalitet og redelighet. Klager har opptrådt uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt. Han har følgelig ikke opptrådt vitenskapelig uredelig», heter det i uttalelsen.

I saker om vitenskapelig uredelighet skal det alltid undersøkes om det har vært systemfeil ved institusjonen. Og i motsetning til det redelighetstuvalget ved UiB kom fram til, mener det nasjonale Granskingsutvalget at det har vært systemfeil ved UiB i denne saken. 

redelighet

Professor fikk kritikk for å «sette ut» CV-skriving til postdoktor

UiB får kritikk 

Det mener blant annet at universitetet ikke har jobbet godt nok for å hindre billedmanipulasjon. Det skriver: 

«Bildemanipulasjon er en kjent forskningsetisk utfordring, og har vært det over tid. Utvalget mener at forskningsinstitusjonen burde ha tatt tak i dette på en mer systematisk måte for å sikre seg mot problemet. Bildemanipulering har vokst frem som et problem mange steder i verden. Høyt publiseringspress utløst av finansielle rammer, konkurransevilkår og betingelser gjør at bildemanipulering blir fristende for noen. I en sak som dette mener Granskningsutvalget at det er for lettvint av UIB å kun peke på en enkeltforsker som eneansvarlig, uten selv å ta tak i problemet på institusjonelt nivå.»

I saken ble det også avdekket at bildene og rådata ikke var oppbevart og lagret på en forsvarlig måte. Det peker også peker i retning av en systemfeil, mener utvalget.

«I situasjoner som involverer en rekke forskere og studenter kan både prosjektlederrollen og veilederrollen bli nokså krevende. Institusjonene bør følgelig ha et overordnet ansvar for å sikre hensiktsmessige systemer. Dette bør ikke gjøres til enkeltforskeres ansvar alene», står det videre. 

«Systemfeil ved institusjonen» 

Dessuten mener Granskingsutvalget at saken viser hvor viktig det er å synliggjøre hva den enkelte forsker har bidratt med. Det mener universitetet i denne saken «ikke i særlig grad har diskutert temaet om forskjellige typer medforfatterskap og hva den enkelte rolle innebærer.»

Det er god skikk å synliggjøre hva den enkelte medforfatter eksplisitt har bidratt med, skriver utvalget.

Granskingsutvalget konkluderer:

«Det foreligger systemfeil ved institusjonen. Problemkomplekset som ligger til grunn for saken må løses på institusjonelt nivå.» 

Khrono har bedt om en kommentar fra Universitetet i Bergen. Viserektor for forskning Benedicte Carlsen, som også er leder for redelelighetsutvalget (RU),  svarer kort i en e-post:

«Om saken kan jeg si at RU selvsagt tar Granskingsutvalgets konklusjoner til etterretning og at vi også skal gå grundig gjennom svaret fra dem.»

Rektor Margareth Hagen har ingen ytterligere kommentar. 

forskningsetikk

Norges mest publiserende forsker ble frikjent for juks. Nå er 12 av artiklene hans flagget