Opprør mot Forskningsrådet etter forslag om EU-kutt

Det er full fyr blant forskningsinstitutter og andre forskningsvirksomheter som inntil nå har benyttet seg av ordningen som skal dekke en del av kostnadene deres ved å søke på og delta i Horisont Europa-prosjekter.

Kunnskapsdepartementet hadde gitt Forskningsrådet og Innovasjon Norge i oppdrag å kartlegge hva konsekvensene ville bli, dersom støttenivået for 2023 ble frosset på dagens nivå.

I notatet som de to statsvirksomhetene oversendte, foreslår de å reservere alle de 317 millioner kronene til forskningsinstitutter som i dag mottar såkalt statlig grunnfinansering.

39 foreslått utenfor

Det betyr at 39 forskningsorganisasjoner av ulikt slag skal utestenges fra en ordning som for flere av dem har vært økonomisk betydningsfull.

— For oss betyr dette fire millioner årlig. Det er mye penger. De 39 forskningsorganisasjonene som blir stående utenfor leverer helt avgjørende forskning på sine felt. Med et slikt skille blir det et kraftig disinsentiv for disse organisasjonene til i det hele tatt å fortsette å skaffe seg EU-prosjekter, sier Kyrre Lekve, viseadministrerende direktør i forsknings- og innovasjonsselskapet Simula.

les også

Vurderer frys i støtte. 39 institutter kan falle utenfor

Ivaretar særinteresser

Lekve sier han er skuffet over Forskningrådet og Innovasjon Norge som ikke legger opp til en solidarisk løsning. Han legger til at svært mange har reagert på forslaget.

— Hele det norske forskningssystemet er nå under press. Så opplever vi at disse to statlige organene ivaretar særinteressene til en gruppe, sier Lekve.

— Hva tror du er årsaken til dette?

— Vel, hatten av for Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) som har vunnet frem i sin lobbyjobb. Vi var ikke klar over at dette var kommet så langt. Men dette har FFA tydeligvis visst lenge, sier Lekve.

Ålet seg inn

Han understreker at han ser de samme problemene som de fleste andre som følger av at det eksempelvis ikke blir FRIPRO-utlysning i år.

— Men det som er stygt her er at en gruppe har greid å åle seg inn og få en fordel. Det er spesielt, sier Kyrre Lekve.

— Hva tenker du er Forskningsrådets interesse i å prioritere de statlig grunnfinansierte instituttene?

— Det er for meg helt uforståelig. Det er oppsiktsvekkende og veldig uheldig at de ikke legger opp til en mer solidarisk holdning, sier Kyrre Lekve.

Lars Holden er styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena. Han ønsker ikke å kommenter karakteristikken.

— Det er Forskningsrådet som har gjort denne vurderingen. Alle medlemmer i FFA har en mye lavere grunnfinansiering inkludert RES-EU enn de aller fleste utenfor FFA og mener dette kan forklare vurderingen som er gjort fra Forskningsrådets side.

les også

Tildelinger gitt i 2022 får ikke penger før 1. juli 2023

Har sendt brev

I næringsklyngen Smart Innovation Norway reagerer de også kraftig på at Forskningsrådet vil definere dem vekk fra støtteordningen, som skal stimulere til å hente penger fra Horisont Europa.

Forskningsleder Dieter Hirdes i Smart Innovation Norway har sendt brev til administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Norges Forskningsråd.

«Vi har gjort en gjennomgang av i hvilken grad forskningsorganisasjoner med grunnfinansiering har lykkes i Horisont 2020 og sammenholdt dette med listen av de beste forskningsorganisasjoner som ikke har grunnfinansiering. Det viser at 17 av de 32 forskningsorganisasjonene som mottar grunnfinansiering ikke når opp blant de 50 beste aktører innen EU-forskning. Oversikten viser videre at 5 forskningsorganisasjoner som ikke mottar grunnfinansiering er blant de beste norske aktører innen EU-forskning», skriver Hirdes i brevet.

les også

Er redd politikerne ikke skjønner konsekvensene

Skille på suksess

Han mener et skille i så fall burde gå på suksessrate i arbeidet med å skaffe seg EU-finansiering.

«Et alternativ til å skille mellom de som har grunnfinansiering eller ikke ville være å ta utgangspunkt i hvorvidt man har lykkes med EU-forskning eller ikke. Et slikt skille vil i større grad ivareta de miljøene som har opparbeidet seg kompetanse, sikre Norges midler fra EU samt i mindre grad vri konkurransen mellom forskningsorganisasjoner med og uten grunnfinansiering», skriver Dieter Hirdes i brevet.

Ikke innom styret

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet svarer dette om kritikken fra organisasjoner som ikke har statlig grunnfinansering.

— Vi er blitt bedt av Kunnskapsdepartementet om å synliggjøre konsekvensene av et eventuelt nullvekstbudsjett. Forskningsrådet har vært tydelig på at det er stort behov for videreføring av RES-EU, og at vi mener at rammen må være stor nok for at alle instituttene som får tilslag i EU får støtte. Vi har vært tydelig på behovet for dialog med instituttsektoren om eventuelle endringer i ordningen, skriver Sundli Tveit i en epost til Khrono.

— Vi har også skjønt det slik at notatet til Kunnskapsdepartementet når det gjelder frys av RES-EU-midlene og alternativet med å prioritere de statlig grunnfinansierte instituttene, kommer fra administrasjonen i Forskningsrådet. Og at styret ikke har vært orientert om dette. Stemmer det?

— Dette er bestilling fra KD til administrasjonen i Forskningsrådet om å synliggjøre konsekvensene av et eventuelt nullvekstbudsjett, og er blitt behandlet administrativt, skriver Sundli Tveit.