Omreisende statsråd varsler at festen er over

Trondheim (Khrono): — Vi må prioritere hardere og vil møte knallharde prioriteringsdebatter framover. Valgene vil kjennes tøffere enn før, men kanskje likevel ikke slik resten av verden har levd mens vi har vært på fest de siste 30 årene.

Statsråd Ola Borten Moe (Sp) skuer utover en lydhør forsamling av akademikere og andre interesserte. Stedet er Trondheim Katedralskoles festsal mandag kveld. Her er det tunge lysekroner, fornem gulfarge på veggene og malerier av norske konger. Og av Johan Ernst Gunnerus. Sistnevnte må nevnes i denne sammenhengen: Han var med og stiftet Norges eldste vitenskapelige institusjon, Det Trondhiemske Selskab. I dag kjent som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og arrangør av kveldens møte.

I disse ærverdige, historiske omgivelsene, blant dannede akademikere, står gårdbrukeren fra Leinstrand, nå til dags forsknings- og høyere utdanningsminister, og snakker. Det virker som han stortrives. Tema for kvelden er «Norge inn i fremtiden». Moe skal dele sine tanker om utdanning, forskning og utvikling. Det halvtimes foredraget holdes uten manus, han ser på forsamlinga, sprer blikket fra venstre til høyre, og er lett og ledig.

— Norsk nasjonsbygging og norsk historie er helt umulig å se for seg uten institusjonsbygging, forskning og utvikling.

Les også: Det er tid for prioritering
Les også: Ser mot private for å løse finansieringsbehov

Han viser til de politiske kampene som har vært for å få opprettet Universitet i Oslo, NTH i Trondheim, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø, som nylig feiret at det var 50 år siden oppstart.

— De fikk et medisinsk fakultet fra starten av. Det var et stort faglig slag. Karl Evang hev seg inn i debatten, det var harde ord om at det var forskjell på en doktorgrad og en sildefabrikk. Fasit etterpå er at UiT er en suksess.

På de første par radene sitter det blant annet noen lokale senterpartister. De ser henført på foredragsholderen.

Gradvis går foredraget over til økonomi. Hvor vanskelig det er å få gehør for at festen er over når pengene renner inn i statskassa.

Studiestart

«Jeg synes egentlig jeg fortjener blomster fra Skattebetaler­foreningen»

Reiser rundt med økonomiforedrag

Det var liksom Ola Borten Moes dag i Trondheim mandag. Først la han ned grunnsteinen til et nytt NTNU-bygg ved navn Helgasetr. Deretter holdt han en gjesteforelesning ved NTNU om «Norge inn i fremtiden: klima, velferd og økonomi». Han besøkte Kavli-instituttet, og på kvelden gjestet han altså et åpent akademimøte i regi av DKNVS.

På lørdag deltar han på Stockmanndagene med tema «Stockmann og norsk økonomi».

23. september holdt Moe gjesteforelesning på BI, sydd over samme lest som forelesningen han holdt ved NTNU. Fra Kunnskapsdepartementet får vi opplyst at statsråden planlegger å holde flere slike foredrag utover høsten.

«Ravgæli»

— Vi må bruke mindre penger, ikke mer, sier han til forsamlingen i festsalen på Trondheim Katedralskole.

— Alltid når det har vært krise, har vi brukt mer penger, men ikke nå. Det er et kjempestort paradoks, vi ser den enorme pengeverdien som går inn i statskassa, samtidig som vi må begrense oss. Hvis ikke går det «ravgæli».

«Ravgæli» er trøndersk for skikkelig ille.

Videre pekte han på at investeringene i høyere utdanning er svært høy sammenliknet med OECD.

Det er naturlig, sa han. Norge er et kompetansedrevet samfunn, der det er etterspørsel og behov for opplæring, utdanning og forskning. Antallet studiepoeng og grader vil øke.

Debatt ● Ola Borten Moe

Det er tid for prioritering og for å vurdere hele forsknings­systemet

Vil øke andelen privat finansiering

Borten Moe understreket at det har vært en solid vekst i offentlig finansiering av forskning og utdanning. En jevn vekst. Omkring 1 prosent av BNP.

— Spørsmålet er om videre vekst i denne sektoren skal handle om økte bidrag over statsbudsjettet. Eller må vi se oss om etter andre private finansieringskilder. Her ligger vi lavt sammenliknet med OECD.

Dette utdypet han også seinere i foredraget.

— Universitet og forskningsmiljø må se seg om etter andre finansieringsmuligheter. I Sverige er den eksterne finansieringa mye større. Det handler også om kultur og filantropi, det har ikke vært tradisjon for det i Norge.

— Det er på tide å begynne å snakke om dette. Det kan være andre som har dedikert behov for et eller annet, som det er mulig å inngå avtaler om med sektoren sak de gjør i resten av verden, sa Ola Borten Moe til Khrono etter at møtet var ferdig.

— Så her er det tidsperspektiv, det er ikke noe som allerede kommer til uttrykk i kommende statsbudsjett?

— Jeg mener at når statsbudsjettet legges fram, så vil universitetene og høgskolene ha god grunn til å være fornøyd, svarer statsråden.

Det var ikke mange spørsmål som kom fra panel og sal i Trondheim mandag kveld, men så var det bare satt av 1 time til foredrag og spørsmål. Spørsmål som kom, var blant annet hva statsråden tenker om humanioras nytte i vårt samfunn, om statsråden har en visjon for hvordan sikre vitenskapelig forskning, særlig med tanke på grunnforskning og hvordan forholdet er mellom grunnforskning og målrettede samfunnsoppdrag («missions»).

Med tanke på hvor opphetet debatten har vært om forskningsfinansiering og framtidige kår for grunnforskning, lå temperaturen på behagelige 21 grader denne kvelden. Når dannede akademikere får besøk av selveste statsråden, vet de å oppføre seg. Og med det var møtet over.