Ny cateringavtale: — Alle syns dette er helt håpløst

Mange ansatte har reagert på Universitet i Oslos nye cateringavtale. Den inneholder strenge krav til bærekraft og innebærer blant annet obligatorisk salat og ingen kaker til møter kortere enn tre timer. Pizza er fjernet helt fra menyen.

Uniforum skrev om saken først.

Khrono besøker Det matematisk naturvitenskapelig fakultet (MatNat) ved UiO for en matprat. Professor Ingrid Kristine Glad og førsteamanuensis Ingrid Hobæk Haff kommer hastende ut av et auditorium for å klargjøre maten de har bestilt til et arrangement. De har merket seg den blandede mottakelsen det nye cateringsystemet har fått. 

Glad viser oss maten, som er store påsmurte brødskiver med et lass grønnsaker og andre ingredienser. Det ser godt ut, men også upraktisk.

— Det er vanskelig fordi disse må spises med kniv og gaffel. Vi har ikke mange sitteplasser, og vi har kun pappkniv og -gaffel, påpeker professoren.

Det er ikke spesielt tydelig hva som er mat for dem med allergier og matpreferanser heller.

— Har det blitt bedre siden start?

— Vi har ikke hatt det så lenge, men det har bare blitt verre, mener professoren Glad.

 — Har dere fått noen respons på arrangementene om hvordan andre syns dette er?

— Alle syns det er helt håpløst. Tanken er nydelig, men det fungerer ikke i praksis. Det vanskeligste er at det er mat som ikke kan stå og spises, sier hun. 

Dropper pizza

Med ny cateringavtale for mat har det også kommet krav til bærekraft. Det endrer hva slags mat instituttene kan bestille. Blant annet skriver UiO på sine ansattsider at mens man tidligere kunne spesifisere hvilken mat man ønsket, vil leverandørene nå få større frihet til å variere innholdet i menyen.

Det er et «viktig premiss for å sikre mest mulig bærekraft».

Det betyr at leverandøren kan benytte seg av varer med begrenset holdbarhet, men også tilgjengelighet, slik som sesongvarer, kortreiste produkter, kjøp direkte fra bonde eller mat som ellers ville blitt matsvinn. 

UiO skriver også at pizza har utgått fullstendig fra tilbudet fordi det ikke var noen leverandører som leverte tilbud.

I praksis har det ved enkelte anledninger blitt mer matsvinn fordi det blir levert med mat som ikke arrangør har bedt om. Dette er tilfellet med for eksempel påsmurt som blir levert 50/50 med salat på siden.

Får ikke bestemme selv

Nylig ble det holdt et møte på zoom for å diskutere avtalen. Der var Anette Endsjø en av deltakerne. Hun er forskningsassistent ved Institutt for Offentlig rett, og er med på å arrangere møter og seminarer.  Hun forteller at mange var misfornøyde med maten.

— Jeg skjønner at mange er frustrerte nå, når de er vant til et system som fungerer, sier hun.

Endsjø syns det er problematisk at ikke instituttene får bestemme, særlig når det gjelder mengde. Når de skal bestille mat, får de bestille kategorien, slik som påsmurt eller salat, og oppgir et antall personer. Tidligere kunne de bestemme mengde og ta utgangspunkt i pristak.

— Vi visste hvor mye mat vi trengte til for eksempel et instituttmøte, sånn at alle får nok mat. Det er jo kunnskap vi har her, vi som jobber med arrangement. Nå er det mye vi ikke får velge lenger, sier Endsjø.

Tråkker i salaten

Endsjø forteller også om ulik praksis fra selskapene, selv om de leverer etter samme regelverk.

— Ett selskap gir oss en god porsjon påsmurt per person, mens det andre gir oss kun én påsmurt per porsjon og legger ved salat selv om vi ikke ber om det. De sier at det er for å møte bærekraftsmål, men det høres jo rart ut når det andre selskapet ikke gjør det sånn, påpeker Endsjø.

I tillegg mener hun det er veldig varierende smak på maten, selv om hun erkjenner at det har blitt bedre over tid.

— Vi på gølvet syns jo det er forferdelig at de leverer ting som ikke smaker godt eller er noe særlig krydra. Det skal jo ikke være verken mye krydder eller salt med den nye bærekraftsavtalen. Det kommer forskere fra utlandet, og vi syns det er flaut å ha dårlig mat, eller for lite mat, forteller Endsjø.

En av tingene som har blitt bedre er at et av selskapene byttet ut salaten med banan. Det er enklere å håndtere for deltakerne. Jevnt over mener Endsjø at cateringselskapene tar til seg tilbakemeldinger, og hun tenker at dette vil bli bedre over tid.

Viktig med bærekraft

Viserektor Mette Halskov Hansen sier til Khrono at det ikke er overraskende at ikke alle er enige om den nye prøveordningen.

— Men at det er problemer ved avtalen er helt klart. Vi vil gjerne være fremoverlente og få prøvd en ny type catering som tar høyde for at Norge har ambisjon om at offentlige institusjoner skal drive på en bærekraftig måte, sier viserektoren.

Hun opplyser at UiO har en rammeavtale på 90 millioner kroner for bruk på mat i en fireårsperiode. Det skal holde til 26.000 studenter og 7000 ansatte.

— Det er et viktig prinsipp: offentlige institusjoner som er så store som oss, er forpliktet til å drive så bærekraftig som vi kan. Så vi har laget en ny avtale og det har oppstått noen konkrete innkjøringsproblemer, og det er disse tingene. Noen får ikke nok mat, noen får dårlig mat, noen får for mye salat — det er helt reelle problemer, erkjenner Hansen.

Med tilbakemeldingene til leverandøren tror hun de har et godt system.

Viserektor har også fått for lite mat

— Dette er et pilotprosjekt som måles opp mot to kriterier: det ene er bærekraft og det andre er brukertilfredshet. Foreløpig går det ikke særlig bra med brukertilfredshet, så det er klart vi må jobbe litt med det, sier hun.

Hun syns den delen av kritikken er legitim, og deler sin egen erfaring:

— Jeg har også opplevd å få dårlig eller lite mat, så det skal vi melde tilbake til leverandørene og få gjort noe med, avslutter Mette Halskov Hansen.