publisering
Norske forskere publiserer mindre. Denne høgskolen er i tet
De ansatte på Norges idrettshøgskole publiserer mest forskning i Norge.

De ansatte ved Norges idrettshøgskole (NIH) er de som i 2024 publiserte mest forskning i Norge, målt i antall publiseringspoeng per ansatt.
Det viser ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).
Idrettshøgskolen har ligget i toppen de siste årene. Den lå på førsteplass i årene 2019 til 2022, mens MF vitenskapelig høgskole var på førsteplass i 2023.

— Vi er selvfølgelig veldig fornøyd med at vi fortsatt er en veldig forskningsintensiv institusjon med mye publisering, sier Idrettshøgskolens rektor Lars Tore Ronglan.
Han sier han også er glad for at de har fått en større bredde i forskningen.
— Vi har mange forskningsmiljøer som jobber hardt og publiserer forskningen sin, sier han.
Her er hele lista
Ved hjelp av publiseringspoeng kan man telle hvor mye forskning de ansatte ved en institusjon publiserer.
Hvis du er eneforfatter på en vitenskapelig artikkel i et nivå 1-tidsskrift, gir det ett publiseringspoeng. Publisering i et nivå 2-tidsskrift gir tre publiseringspoeng.
Systemet tar også høyde for hvor man publiserer og at det vanligvis er flere forfattere på samme artikkel.
I 2024 hadde Idrettshøgskolen i snitt 1,8 publiseringspoeng per ansatt.
På andreplass ligger Universitetet i Oslo, med 1,64. På tredje plass ligger Universitetet i Bergen og på fjerde MF vitenskapelig høgskole.
Her er hele oversikten:
Norske forskere publiserer mindre
Samlet sett gikk antall publiseringspoeng i Norge ned, fra totalt 30.058 i 2023 til 28.769. i 2024.
Det tilsvarer en nedgang på 4,3 prosent.
Det er uvanlig at publiseringstallene går ned. Det har bare skjedd én gang før de siste ti årene, nemlig fra 2021 til 2022.
Tallene har ellers steget jevnt hvert år, men nå er vi tilbake på rundt 2019-nivå.
Det er uklart hva som er årsaken til nedgangen. Administrerende direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) tror det henger sammen med at det har blitt færre vitenskapelig ansatte i sektoren.
— Vår første vurdering er at nedgangen trolig henger sammen med utviklingen i faglige årsverk. I tillegg var det en tydelig topp under pandemien, da det ble tilført ekstra ressurser og flere faglige årsverk. Mange forskere fikk da mer tid til å skrive og ferdigstille publikasjoner, sier Skule.
For første gang på ti år ble det i fjor færre ansatte ved universiteter og høgskoler, men nedgangen er liten.
Fra 2023 til 2024 gikk antallet faglig ansatte ned med 264 årsverk, til 14.784, ifølge databasen DBH.
Antall publiseringspoeng per faglige årsverk gikk også marginalt ned, fra 1,5 i 2023 til 1,4 i 2024.
Fjernet belønning for publisering
En annen endring som skjedde i fjor, var at belønningen for å publisere forsvant. Tidligere fikk institusjonene et beløp for hvert publiseringspoeng deres ansatte produserte. Dette ble avskaffet i 2024.
— Selv om vi ikke kan utelukke en sammenheng, er dette noe som vi per nå ikke vet noe sikkert om. Her trenger vi mer analyser og trolig også data for flere år før vi kan si noe sikkert om eventuelle sammenhenger, sier Sveinung Skule.

— En annen mulig forklaring er at det de siste årene har vært mye oppmerksomhet på og diskusjon om volum og kvalitet i publisering. Sammen med en effekt av omleggingen i finansieringssystemet kan dette ha en betydning for publiseringstallene, men som nevnt trengs det mer analyser, understreker han.
Selv om Idrettshøgskolen publiserte mest per ansatt, ligger den lille høgskolen, som bare har rundt 240 årsverk, selvsagt ikke på topp når det gjelder total publisering.
Sammenlagt var det Universitetet i Oslo som publiserte mest, med 6409 publiseringspoeng, mens NTNU, som er Norges største universitetet, kommer på andreplass med 6093. Deretter følger Universitetet i Bergen (3191), UiT Norges arktiske universitet (1973), Universitetet i Stavanger (1454) og OsloMet (1374)
Nyeste artikler
Lise Iversen Kulbrandstad (1958—2025)
Trump truer med å frata Harvard retten til å ta imot utenlandske studenter
Ser vi egentlig på de riktige problemene i lærerutdanningen?
Slet med å lese og skrive til hun gikk i 8. klasse. Så oppdaget hun westernromaner
Mener hun fikk sparken fra Columbia fordi hun hjalp demonstrerende studenter
Mest lest
Ble avkrevd 190.000 kroner midt i semesteret. Måtte avbryte studiet
Trumps økonomirådgiver fikk toll-argumenter av sin «fantasiprofessor» Vara
Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om
Khronos påskequiz 2025 og mange påskenøtter i Khrono
Avbryter søknad i mangfoldsprotest. — Skuffende at de gir etter for press