Debatt ● Agnieszka Barbara Jarvoll, Anne Mette Bjørnvik Rosø og Wenche Rønning
Nord universitet satser på distriktene
Et godt utdanningstilbud er avgjørende for at barnefamilier etablerer seg på et sted. På små steder er skolen og barnehagen viktige aktører. Derfor trenger vi forskning på og utdanning rettet mot de små skolene.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fakultet for lærerutdanning, kunst- og kulturfag ved Nord universitet fikk nylig klarsignal fra Kunnskapsdepartementet til å starte master grunnskolelærerutdanning 1—10 ved campus Nesna. Dette er et etterlengtet tilbud som er særlig tilpasset små og mellomstore skoler, siden utdanningen vil gi lærerne en bredere fagkompetanse og et godkjentstempel for å kunne undervise på alle trinn i grunnskolen.
Dagens ordning med utdanning for trinnene 1—7 og 5—10 resulterer i lærere med kompetanse i henholdsvis bare fire fag (1—7) eller tre fag (5-10), noe som ikke samsvarer med behov i mange skoler, og særlig ikke ved små skoler.
Det nye utdanningstilbudet, og Nord universitets sin satsing på utdanning og forskning i rurale strøk, er særlig interessant for små kommuner og har skapt interesse utover fylkene, Nordland og Trøndelag, der Nord først og fremst er representert. På oppfordring fra kommunene i Nord-Østerdal har fagfolk ved campus Nesna utviklet to kurs i fådeltskolepedagogikk som nå blir gjort tilgjengelig for lærere over hele landet.
Ved fakultetet vårt satser vi ikke bare på utdanning tilpasset de små skolene. Vi har også igangsatt en betydelig forskningssatsing med forankring i fagmiljøet på Nesna.
Fem stipendiater, lokalisert til Nesna, skal i gang med sine prosjekter fra høsten 2024. De har forskningsprosjekter med relevans for utdanning i rurale strøk, innenfor ulike fagområder som norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og pedagogikk. I tillegg er det opprettet en forskningsgruppe — Forskning i rurale utdanningslandskap — som, sammen med de andre forskningsgruppene på Nesna, skal sørge en større forskningssatsing.
Oppmerksomheten omkring små skoler, små barnehager og rurale strøk har vært begrenset de siste tiårene.
Oppmerksomheten omkring små skoler, små barnehager og rurale strøk har vært begrenset de siste tiårene. Det har vært vanskelig å nå fram med søknader om forskningsmidler, og det har vært få prosjekter som spesifikt har sett på vilkårene for utdanning og oppvekst i rurale strøk. Som følge av dette mangler det nye perspektiver på tematikken, noe Nord har bestemt seg for å sette søkelys på.
Satsingen vi er i gang med er ikke bare lokal eller regional. Den har også i seg internasjonale perspektiver, gjennom etablering av nettverk med internasjonale samarbeidspartnere.
Fagfolkene på Nesna har lenge samarbeidet med institusjoner innen University of the Arctic, et nettverk av institusjoner innen utdanning og forskning i den arktiske regionen som nå knyttes til satsingen vår. I tillegg er det etablert kontakt med Charles Sturt University i Australia, et universitet som på mange måter kan sammenlignes med Nord, gjennom at de har mange campuser, lokalisert til ulike rurale områder i Australia.
Dette er en del av Nords nye prioriteringer. I tillegg satser vi innenfor Horizon Europe, EUs store forskningsprogram, hvor vi vil se på mulighetene for å ta opp rurale perspektiver i prosjekter som søkes finansiert gjennom EUs forskningsmidler.
Vi vil fremheve den betydningen skole og barnehage har for bosetting, kompetanse og trivsel i alle deler av landet vårt. Et kvalitativt godt utdanningstilbud er avgjørende for at barnefamilier etablerer seg på et sted. På små steder er skolen og barnehagen viktige aktører for lokalsamfunnets utvikling og identitet, både som kulturbygger og som en naturlig samlingsplass
Stedsbasert læring, der barn og unge får utforske og lære med utgangspunkt i lokale problemstillinger og læremateriell, har lang tradisjon ved de små skolene. Dette vil være en tilnærming til aktiviteter som igangsettes fra campus Nesna.
Det er på høy tid at blikket rettes mot problemstillinger med relevans for rurale strøk, både nasjonalt og internasjonalt. Utdanning er under press i ei tid med vanskelig kommuneøkonomi og større grad av sentralisering og krav i utdanningsfeltet.
Gjennom et tydeligere distriktsperspektiv, noe etableringen av master grunnskolelærerutdanning 1—10 signaliserer, og forskningsaktivitet som prioriterer rurale problemstillinger, er målet vårt å fremskaffe ny kunnskap for å bidra til å sikre mer likeverdig og relevant utdanning for alle barn og unge.
