Nord universitet
Nekter å redusere planer i Mo i Rana trass Nesna
Regjeringens Nesna-ambisjoner skaper en kaotisk situasjon for Nord universitet. Men Nord-styret står på sine opprinnelige planer.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bodø (Khrono): På overflaten viser Nord universitet gode miner til slett spill overfor regjeringen og deres ambisjon om å reetablere en fullverdig høgskole på Nesna. De vil lojalt følge opp og være fleksible med tanke på å bistå til planene om en ny institusjon på Nesna.
Men styreleder Øyvind Fylling-Jensen er klar på at det skal være full kraft på oppbygging av en ny lærerutdanning i Mo i Rana som ligger bare en drøy times biltur fra Nesna.
Holder fast
— Nord universitet holder fast på sin strategi med å bygge opp på de syv studiestedene som er igjen etter at Nesna har fått sin endelige form, sier styrelederen.
— Kan du si noe om hvilke utfordringer det er for Nord universitet med en utsettelse av avviklingen på Nesna?
— Utfordringen ligger i at det er fattet et vedtak i henhold til tidligere politiske signaler fra eier og den tidligere regjeringen som nå reverseres. Vedtaket som ble fattet i 2019 står og det er laget nye studieplaner. Det er forhold til læreplaner, ansatte og infrastruktur som skyves på i tid.
— Kan det være at den nye regjeringen ikke helt har tenkt på konsekvensene for dere?
— Jeg tror man skal vokte seg vel for å kommentere politikk og politiske beslutninger. De tar man til orientering. Så handler man ut i fra de signalene som kommer i fra eier, basert på de politiske beslutningene som tas.
— Det ble nevnt i styremøtet at en annen konsekvens ville være å legge seg på årene og avvente oppbyggingen av et lærerstudium i Mo i Rana?
— Vi skal ikke legge oss på årene i Mo. Vi skal følge den strategien som er lagt for Nord universitet, og det kommer jeg til å følge opp, sier Øyvind Fylling-Jensen.
Ikke full enighet
I styremøtet kom det likevel signaler om at ikke alle styremedlemmene har tenkt som styrelederen.
Nestleder i styret, Anders Söderholm, tok opp spørsmålet om det ikke ville være slik at satsingen på Mo ble bremset i påvente av hva som skal skje på Nesna.
Nord universitet holder fast på sin strategi med å bygge opp på de syv studiestedene som er igjen etter at Nesna har fått sin endelige form
Styreleder Øyvind Fylling-Jensen ved Nord universitet
— Dette må vel også gjøre at satsingen på Mo stopper opp til vi ser konsekvensene av denne prosessen slik at vi ikke dublerer satsingen på Nesna sammen med en annen institusjon. Det er vel også en konsekvens at saker og ting stanser opp i påvente av denne prosessen, spurte Söderholm.
— Det kan jeg ikke anbefale. Vi må kjøre på, kom det kontant fra styrelederen.
Står seg faglig
Söderholm satt også i styret da nedleggingen på Nesna ble vedtatt, han er den eneste i dagens styre som også var med i det forrige Nord-styret.
Söderholm holdt en redegjørelse der bakgrunnen for vedtaket fra 2019 da Nord universitet besluttet å legge ned lærerutdanningen på Nesna og satse på Mo i Rana i stedet.
— Beslutningen hviler på det som er en faglig vurdering av internasjonal og nasjonal utvikling, i tillegg til en langsiktig avtale med eieren. Jeg har ikke sett noen analyse som kommer til motsatte konklusjoner. Jeg mener analysen og beslutningen står på trygg grunn, sa Söderholm.
Voldsom belastning
I styremøtet ble det likevel tydelig at regjeringens vilje til å gjenopprette et studiested på Nesna og anmodningen om å utsette flytting av personale derifra i ett år, er i ferd med å skape stor uro ved Nord universitet.
Styremedlem fra de ansatte, Ellen Sæthre-McGuirk, beskrev vidtrekkende konsekvenser av det som nå skjer. Og mente at disse måtte kartlegges og hensyntas før Nord universitet kunne ta stilling til henvendelsen fra Kunnskapsdepartementet.
— Vi snakker veldig mye om de direkte utgiftene. Men vi må snakke om hva som skjer med oss internt. Flere faglige ansatte har kommunisert til meg den voldsomme belastningen det har vært med denne prosessen i disse årene. Usikkerhet rundt egne stillinger og faglig ressursbruk. Dette må vi ta alvorlig og er ikke noe vi kan betale oss ut av, sa Sæthre-McGuirk.
Hun understreket at hun er veldig glad i Nesna, men var opptatt av forpliktelsen Nord universitet har påtatt seg overfor Mo i Rana.
— Vi må drøfte hva dette kommer til å gjøre i forhold til den satsingen som vi har sagt vi skal være med på i Mo. Vi har sagt til studentene at vi skal satse på Mo, så blir det endret med at vi utsetter på Nesna. Det synes jeg er veldig uheldig, fortsatte hun.
Ikke hensiktsmessig
I diskusjonen om styrets vedtak i saken kom det tydelig frem hvilken situasjon regjeringens inngripen i forhold til Nesna har satt Nord universitet i.
I Kunnskapsdepartementets brev ber de Nord universitet vurdere «om det kan være hensiktsmessig å gi de ansatte som ønsker det, anledning til å videreføre Nesna som kontorsted frem til 1. august 2023.»
Ordet «hensiktsmessig» ble en varm potet i styremøtet. Spørsmålet gikk på om Nord universitet skulle svare på om en slik utsettelse var hensiktsmessig for egen institusjon.
— I forhold til våre planer er det ikke hensiktsmessig, fordi våre planer var annerledes. Da blir det en balansegang. Jeg tolker at de spør om en slik utsettelse kan la seg gjøre. Og i vedtaket sier styret at vi skal prøve å få det til. Det får noen konsekvenser, vi skal ta det med de ansatte og studentene og vi forventer at kostnadene blir kompensert, sa rektor Hanne Solheim Hansen.
Styret ved Nord universitet sitt vedtak i Nesna-saken ble som følger:
- Styret tar status for oppfølging av vedtak om avvikling av studiested Nesna til orientering.
- Styret ber rektor følge opp anmodningen fra Kunnskapsdepartementet om å gi ansatte på Nesna som ønsker det, Nesna som kontorsted frem til 1. august 2023. Den praktiske gjennomføringen drøftes med tillitsvalgte.
- Styret ber rektor vurdere hvorvidt det er mulig å legge til rette for at de studentene som har Nesna som studiested i dag, kan videreføre sin utdanning på Nesna frem til 1. august 2023. Dette skal gjøres i tett dialog med de aktuelle studentene og deres tillitsvalgte.
- Styret gir styreleder i samarbeid med rektor fullmakt til å følge opp henvendelsen fra Kunnskapsdepartementet, og konsekvensene av denne.
- Styret forutsetter at ekstra utgifter knyttet til oppfølging av saken kompenseres.