Kommentar: Tove Lie, redaktør
Når fusk ikke bare er fusk
Vi kan risikere å stå igjen med en statsråd som gikk i skam og en som blir sittende i skam etter akademisk fusk, selv om begge hadde/har ansvar for flere milliarder forskningskroner.
Sandra Borch (Sp) gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister så fort det ble offentlig kjent at hun hadde jukset på masteroppgaven sin i juss ved UiT Norges arktiske universitet. Og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var enig i beslutningen. Hun innrømmet ikke direkte plagiat, med vedgikk at hun hadde gjort «en stor feil» da hun hadde hentet tekst fra andre oppgaver uten å sitere.
VG — og etter hvert mange flere — avslørte at helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har gjort noe lignende på sin masteroppgave i kunnskapsledelse ved Nord universitet.
Det er nå avdekket 74 såkalte «tekstlikheter» i Kjerkols masteroppgave. Men hun sitter fortsatt trygt som helseminister, og vil sannsynligvis fortsette med det.
Statsministeren har full tillit til Kjerkol. Han uttalte blant annet under Debatten i NRK tidligere denne uka og han mener at Nord universitet nå må få tid til å gjennomgå masteroppgaven hennes, på lik linje med andre studenter som blir mistenkt for fusk. Det kan bli oktober før saken er endelig avgjort.
Ifølge Dagbladet, som erfarer og gjengir anonyme kilder i regjeringen, er det — uansett resultat hos universitetet — ikke sikkert at Kjerkol kommer til å gå av som helseminister.
«Etter det Dagbladet er kjent med, er statsministeren tydelig på at det ikke er en selvfølge at en eventuell plagiatsak skal medføre avgang for Kjerkol.» skriver avisa.
Men er det egentlig noen prinsipiell forskjell mellom de to avslørte fuskerne i regjeringen Støre?
Landets forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch, som har vært en del av — og i fem måneder i spissen for — en regjeringen som har kjørt et knallhardt løp mot studenter som har blitt tatt i fusk og plagiering av oppgaver, skjønte at hun ikke kunne bli sittende. Regjeringsadvokaten har på vegne av hennes departement anket lagmannsrettens frifinnelse av en student for fusk, til høyesterett. Og ifølge statsminister Støre har regjeringen ingen planer om å trekke anken tilbake.
«Som statsråd for forskning og høyere utdanning har det vært viktig for meg å sikre at vi har et godt regelverk for gjennomføring av eksamener. Jeg ser at denne feilen ikke er forenlig med å være ansvarlig for dette regelverket» sa Sandra Borch da hun trakk seg som statsråd.
Kjerkol kjemper for taburetten, og har ikke innrømmet mange «feil», men etter hvert unøyaktigheter. Helseministeren tok et «samlings- og erfaringsbasert masterprogram» og deltidsstudium på 90 studiepoeng, tilpasset personer i full jobb, og avsluttet det hele under valgkampen i 2021, rett før hun ble statsråd.
«Master i kunnskapsledelse utvikler reflekterte praktikere med teoretisk forståelse og praktiske ferdigheter til å lede kunnskapsutvikling og endringsarbeid», heter det på Nord universitets sider fra Campus Levanger.
Selv om det ikke er noe krav til masterutdanning for å bli helsestatsråd, så styrer og forvalter helseminister Ingvild Kjerkol i kraft av posisjonen sin, nær 5 (fem) milliarder kroner som årlig fordeles til helseforskning og -utvikling via Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
44 helseforetak, rapporterte ifølge SSB, å ha utført 3.350 forskningsårsverk i 2021. Tallet inkluderer årsverk utført av overleger, leger og psykologer i kliniske stillinger, forskere, postdoktorer, stipendiater og øvrig sykehuspersonale. Helsestatsråden utøver eierstyring overfor helseforetakene. Hun skal bedrive kunnskapsledelse i praksis.
Helse- og omsorgsdepartementet er også i aller høyeste grad et kunnskapsdepartement, slik også forsker ved Universitetet i Oslo, Knut Jørgen Vie, minnet om i et innlegg i DN fredag (for abonnenter).
Og fusk er fusk. Slurv er slurv. Akademisk redelighet burde være akademisk redelighet, uansett om man tar en deltidsmaster i kunnskapsledelse eller er fremragende medisinsk forsker på et av helseforetakene. Blir det slik som det synes å se ut som nå, så kan en statsråd ha gått av i skam, mens en annen blir sittende i skam for omtrent samme «feil». Og det med en statsminister som har eksamener fra blant annet et av Europas eliteuniversiteter. Men uavhengig av utdanning. En statsminister burde kjenne betydningen av ordet dobbeltmoral.