Meritter undervisningen, styrk karriereløpene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Diskusjoner om å styrke utdanning i universitet og høgskoler er helt avgjørende for UH-sektoren sitt bidrag til samfunn og yrkesliv. Det er to viktige poenger som jeg ønsker å belyse nedenfor. Det ene er å se målet for merittert underviser i forhold til andre kunnskapsområder i akademia. Det andre er å se innføringen av ordningene i forhold til endringer i de eksisterende karriereveiene til professor og dosent.

Ordningen med merittert underviser er kommet til samtidig med diskusjoner om karriereveiene til toppkompetanse i akademia. Amanuenser og professorer skulle undervise mer og førstelektorer og dosenter skulle ivareta resten, men dette bidro til større uklarhet om opprykksordningene. Gode intensjoner fører ofte til at flere og overlappende initiativer som lett gjør veien vanskeligere.

Debatt ● Gunn Enli og Trine Waaktaar

Merittert underviser: — Faglig snever ordning som appellerer mer til menn enn til kvinner

Debatten har hatt et søkelys på underviseren, og ikke undervisningen. Det fører til at de som ønsker første- og toppstillinger får enda en søknad å skrive på toppen av sine karriereløp, noe som ikke nødvendigvis er til fordel for undervisningen. Ordningen må isteden ha en utforming som støtter utvikling av best mulig praksis for undervisning, heller enn å bygge individuelle karrierer istedenfor eller i tillegg til eksisterende karriereløp.

I sin kritikk av NOR-CAM viser Yngve Troye Nordkvelle her i Khrono (2.12.23) til manglende oppmerksomhet om undervisning i veilederen (Veileder for vurdering av akademiske karriereløp). Studenter var ikke nevnt i veilederen og undervisning var nevnt 2 ganger. Til sammenligning var begrepet forskning nevnt 139 ganger.

Debatt ● Yngve Troye Nordkvelle

Karriere-veileder med blinde flekker

Forskning, undervisning og samfunnsrelevans er ikke tre ulike mål, men ulike områder for sektorens samfunnsoppdrag. I Ernest Boyers typologi for kunnskapsområder (Scolarships) i akademia finner vi igjen forskning (Discovery), Innovasjon (Application), Undervisning (Teaching and learning) og integrasjon (Integration) (Boyer E.L. 1990). Hver av disse områdene er avhengig av hverandre. Merittert underviser tar for seg området undervisning (Society of Teaching and learning, SOTL). Merittert undervisning er derfor ikke undervisningsforskning eller forskning på undervisning, men om å utvikle best mulig praksis gjennom erfaringsbasert praksis, ny forskning og samfunnsutvikling som er aktuelt for det feltet eller den disiplinen det undervises i.

At utdanning er mer enn undervisning, er en del av kjernen i denne diskusjonen. Når UiO beveger seg fra begrepet utdanner til underviser, bidrar dette positivt til å sette søkelys på undervisning som prosess som omfatter både kontekst, undervisere og studenter og at denne prosessen forholder seg til både ny forskning og samfunnet rundt. Derfor er det viktig hvordan søknad til merittert underviser viser til en utvikling over tid og hvordan den som er merittert inngår i utvikling etter oppnådd ny status. Problemstillingene som ligger til grunn for denne utviklingen kan være forskjellige. I profesjonsfag kan de være knyttet til fagets relevans eller evne til innovasjon i arbeids- og yrkesliv, mens utviklingen i disiplinfag kan påvirkes av metodiske og etiske utfordringer. Dette understreker behovet for at institusjonen og instituttet har en egen praksis som er tilpasset eget felt og fagutvikling.

Ordningen er derfor en utfordring for universitetene og høyskolene som må ha en plan om hvordan undervisning skal prioriteres, hvordan utvikling i forskning og samfunn påvirker utdanning og hvordan utdanning er inngår i institusjonens og instituttets arbeid. I profesjonsutdanning, hvor jeg holder til, er en slik styrking helt nødvendig for å øke relevansen mellom utvikling i arbeidslivet og utdanning og gjøre utdanning aktuell for lærere, helsefag og teknologi.

Like viktig som å sette søkelys på undervisning i seg selv, er det å gi ansatte forutsigbare rammer for egen fag- og karriereutvikling. Over nyttår kommer høringsforslag til nye retningslinjer for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger fra HK-dir. Da blir det enda viktigere at institusjonene kjenner sin besøkelsestid og har gode strategier hvordan vitenskapelige ansatte skal ivareta de ulike kunnskapsområdene, også undervisning. Da er det også viktig å se hvordan ordningen med merittert underviser utfyller ansattes kompetanse og styrker undervisning på institusjonen.

Debatt ● Trine Bjerva og Ingrid Guldvik

Derfor bør ledelse være meritterende for opprykk i akademia