Mer åpenhet om forskningssvindel

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono forteller 4.1.24 at Høgskulen på Vestlandet har brukt tre år å vurdere en sak om forskningssvindel.

For en institusjon som HVL er publisering viktig. Det viser vitenskapelig aktivitet, bidrar til stipendiatpublikasjoner og kan gi økonomisk belønning for publikasjoner og grader. Dette er noe enhver ledelse er interessert i.

forskingsjuks

Vart varsla om mogleg forskings­svindel for tre år sidan. Først no undersøker høgskulen saka

Khrono opplyser at det er prorektor som skal lede vurdering av en mulig fuskesak. I England er det kartlagt at universiteter lar være å undersøke redelighetssaker da det kan skade deres renommé. I Australia pågår en prosess for å reformere vurderingen av uredelighet ved å lage et organ uavhengig av universitetene. Denne australske reformen vil bedre habilitet (jf. «bukken og havresekken» problematikk ved Høgskulen på Vestlandet), bedre kvaliteten, samt gjøre prosessene mer transparente.

Noen har også påpekt at definisjonen av forskningsfusk i Norge er for snever. Den inneholder et element om at feil må ha blitt gjort med fortsett om det skal karakteriseres som uredelig. Det kan være vanskelig å bevise; — og ofte blir saker «henlagt på bevisets stilling». Anbefalingen fra The Australia Institute utvider definisjonen av fusk til å inkludere følgende formulering: «Violation of generally accepted standards for responsible research conduct», eller oversatt til norsk som «Brudd på allment aksepterte normer for ansvarlig vitenskapelig atferd». En slik definisjon muliggjør en uavhengig vurdering av validitet og ikke primært intensjon. Og god validitet er bærebjelken i god forskning.

høgskulen på vestlandet

Har iverksett gransking av professor etter varsling

Prorektor Geir Kåre Resaland er tilbakeholden med informasjon om den aktuelle saken. Dette er forståelig og stemmer overens med norsk forvaltningspraksis. Men, hvorfor skal et spørsmål om uredelighet av et allerede offentliggjort vitenskapelige arbeid hemmeligholdes? Det skulle være mulig å offentliggjøre slike spørsmål og samtidig ivareta personvernhensyn. Et eksempel er PubPeer som tillater en åpen redaktørstyrt, og konstruktiv diskusjon av mulig kritikk av publiserte artikler.

Det er en økende tendens til at alle steg i forskningsprosessen skal være tilgjengelige for leserne i en vitenskapelig publikasjon. Public Library of Science krever nå at i tillegg til en publikasjon må forskeren legge ved original data, koding brukt til analyser, etisk godkjenning og forskningsprotokollen. En slik åpenhet fremmes også av Open Science. 

Etter min vurdering er det behov for å spørre:

• Trenger Norge et nasjonalt organ, uavhengig av institusjonene, til vurdering av uredelighet i forskning (noe lignende «REK systemet»)
• Bør begrepet uforsvarlig forskning utvides?
  
• Bør klager om mulig forskningsjuks på offentliggjorte arbeider være tilgjengelig?