Lærerutdanning
Mener utdanninger er blitt for akademiske
At lærerstudenter ikke ser relevansen av masteroppgaven, er symptomer på en feilslått politikk over tid, hevder stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand (Sp).
— Profesjonsfagene kan bli enda mer profesjonsnære enn i dag. Det er en styrke at vi anerkjenner det som er bra med profesjonen i seg selv. Akademiseringa kan gå for langt, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp) i Stortingets utdannings- og forskningskomité.
At nesten 1 av 4 studenter på grunnskolelærerutdanninga ikke forstår poenget med masteroppgaven, har skapt engasjement. Mens noen mener masteroppgaven er en styrke for lærerutdanninga, hevder andre at det er for mye teoretisering.
Strand mener studentenes holdning er et symptom.
— At studenter ikke ser relevansen av masteroppgaven, er et symptom på at man ikke kobler det profesjonsnære på den femårige utdanninga slik den er blitt. Det viser noen av symptomene på en feilslått politikk over tid. Jeg mener akademiseringa av profesjonsfag er et problem som det må tas tak i, sier hun til Khrono.
— Tettpakket av innhold
Ifølge Strand er det viktig å anerkjenne lærerfagets egenverdi og profesjonen som en egen tilnærming også i høyere utdanning.
— Med fusjonene i høyere utdanning er kanskje disiplinfag og profesjonsfag kommet tettere på hverandre. Det er et poeng å ta det profesjonsfaglige tilbake.
— Hva er galt med akademisering når studentene tross alt går på et universitet?
— De fem årene på studiet er tettpakket med innhold. Da må man anerkjenne at plassen til noe av det akademiske tross alt må vike til fordel for noe som ivaretar det profesjonsspesifikke. Det handler både om å være arbeidslivsrelevant og yrkesforberedt.
Strand viser til profesjonsmeldinga som blir lagt fram 5. april. Da hun kontaktet Khrono før dette intervjuet, meldte hun at det kom til å bli en historisk dag uten sidestykke.
— Senterpartiet mener dette er en historisk dag. Nå skal vi legge bedre til rette for en mer praktisk profesjonsrettet høyere utdanning, sa hun.
— Frykter vi havner i annen grøft
Profesjonsmeldinga handler ikke bare om lærerutdanninga. Også helse- og sosial utdanningene og ingeniørutdanningene er tema for stortingsmeldinga.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sa til Khrono nylig at akademisering av profesjonsutdanningene har fått for stor plass på bekostning av erfaringskunnskap.
— Nå skal vi opp av denne grøfta, sa han.
Høyres Jan Tore Sanner er bekymret for hva som kan skje.
— Jeg frykter at vi havner i en annen grøft. Det er nok en fare for at LO og Fagforbundet nå styrer regjeringa i gal retning. Jeg er ikke enig i at et femårig masterkrav er en akademisering av lærerutdanninga. Vi kan diskutere innholdet, men det er behov for høye krav for å fullføre en av samfunnets viktigste jobber. Det er det ikke tvil om, sier Sanner, som også sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
— Jeg er skremt av den holdningen enkelte gir uttrykk for i møte med rekrutteringsproblemene. De vil senke kravene. Det er høyst uaktuelt for Høyre å være med på en slik utvikling, sier han.
Sanner er glad for at det er et lite flertall som ser behovet for å skrive masteroppgave i grunnskolelærerutdanninga.
Mer kompleks lærerjobb
— Er lærerutdanninga for akademisk?
— Vi må alltid jobbe med innholdet og kanskje særlig med praksisperioden og overgangen fra utdanning til lærerjobb i klasserommet. Det er behov for å styrke kvaliteten på praksisen og bedre veiledning til nytilsatte lærere. Men å gå bort fra masterkrav er ikke aktuelt, sier Sanner.
Ifølge Sanner er lærernes jobb mer kompleks enn det den var for 20 år siden. Samfunnsendringene er store.
— Den kunnskapen og ferdighetene lærerstudentene får gjennom en femårig masterutdanning, er det som skal til, ikke bare for å håndtere jobben i dag, men også om 10—15 år.
Ferdig med mastermotstand
Tilbake i 2017 sa Senterpartiets partileder Trygve Slagsvold Vedum at masterutdanning for lærere er akademisk jåleri. Han stilte spørsmål ved om mange egentlig trenger en master for å jobbe i barneskolen. Den diskusjonen er ikke aktuell sju år senere, mener Marit Knutsdatter Strand.
— Diskusjonen står ikke om vi skal ha en master eller ikke nå.
I stedet mener Strand det foregår mye interessant ved universiteter for å gjøre masteroppgavene mer praksisnære, slik at de kan ta utgangspunkt i det klasserommet studentene har jobbet i. Det vil gjøre oppgavene mer koblet på praksis og den reelle hverdagen studentene møter når de er ferdigutdannet.
— Akademias plass står støtt
Kåre Fuglseth ved Nord universitet sa tidligere denne uka til Khrono at han frykter en anti-intellektualistisk holdning blant studentene, og at de ikke ser noe poeng med det akademiske. Når teoretisering blir virkelighetsfjern, kan det vokse fram en slik tankegang blant studentene, advarte han.
Strand er ikke enig.
— Nei, jeg mener han trekker det altfor langt. Studentene ser verdien og behovet for høyere utdanning. Det er et rekordhøyt antall studenter i høyere utdanning og flere skal det bli opp gjennom hele livet. Akademias plass står støtt, profesjonene står støtt og blir styrket i akademia.
Nord universitet har nylig sendt en søknad til Kunnskapsdepartementet om å få midler til å teste ut nye modeller for grunnskolelærerutdanninga 1—10 på Nesna. Studentene vil få undervisningskompetanse i flere fag enn i dag og kan jobbe på alle trinn. Ifølge Kåre Fuglseth er en mulig modell at masteroppgaven blir kortere og at studentene skriver den mens de er i praksis.
— Jeg er positiv. Det er Nord universitet som best kjenner sin studentmasse knyttet til ulike utdanninger. De har pekt på ulike utfordringer. Det at det også er lave søkertall nasjonalt, viser at vi må ta grep, sier Marit Knutsdatter Strand.