Mener nytt system er over­siktlig, men komplekst

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel opplever at universiteter og høgskoler på noen punkter overvurderer finansieringssystemets betydning.

— De viktigste beslutningene som påvirker økonomien til universiteter og høgskoler kommer gjennom prioriteringene i de enkelte budsjettene.

— Mange uttrykker bekymring og usikkerhet om hvordan det nye systemet vil slå ut, og synes ikke de har nok innsikt?

— Jeg forstår denne usikkerheten, men det handler nok mer om at fremtiden generelt er usikker heller enn mangel på informasjon om selve systemet, sier Hoel.

statsbudsjettet

Snikinnfører ny finansiering. Stavanger taper, Bergen vinner

Kritikk fra flere

Kunnskapsdepartementet gjør en endring i sin beregning av uttelling i såkalt lukket ramme. Beregninger som gjør at Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo kommer dårligere ut, Universitetet i Bergen bedre ut.

— Vi trodde det var enighet om budsjettnøytralitet. Det blir nå brutt, både ved at man starter en slags snikinnføring av det nye systemet allerede fra 2024, men altså også ved at metoden en har valgt gir store forskjeller fra slik fordelingen hadde blitt med dagens system, sa Martin Tjelta, fagsjef for økonomi og virksomhetsstyring ved Universitetet i Stavanger (UiS), til Khrono tidligere denne uka.

Han fikk støtte fra leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR). Sunniva Whittaker.

— Vi har merket oss at departementet i 2024 har beregnet uttellingen på indikatorene i lukket ramme på et treårig snitt. Dette er vanlig praksis når et nytt system innføres, men det var uventet at departementet gjorde dette allerede i 2024-budsjettet, da det nye systemet ikke trer i kraft før i 2025, sa Whittaker. 

Hun legger til at UHR har påpekt at måten det nye finansieringssystemet er presentert i statsbudsjettet ikke er transparent, noe som gjør det vanskelig å overskue effektene for institusjonene. 

— Vi har derfor bedt om et møte med Kunnskapsdepartementet for å få mer innsikt i detaljene, sier Whittaker.

— Vil gjøre seg ferdig med det gamle

— Hvorfor har dere valgt å snikinnføre deler av den ny finansiering allerede fra 2024?

— Når det gjelder indikatorene som har vært i den lukkede rammen, så har det variert fra år til år hva de enkelte universiteter og høgskoler har fått. Nivået man få i 2024 vil danne grunnlaget for hva som går inn i basis fra og med 2025, derfor har vi valgt å lage et snitt over tre årene, framfor å bruke resultatet fra ett år. Slik ble det også gjort da man endret systemet i 2017, sier Hoel til Khrono.

— Men da lagde man denne snittberegningen i det året ordningen ble innført?

— Det stemmer, og det er like fornuftig å gjøre det når indikatorene blir avviklet. Vi mener det blir mer oversiktlig for institusjonene at vi gjør oss ferdig med det gamle systemet i 2024, svarer Hoel.

forskningsrådet

Borchs «hemmelige» rådgivere: — Blir urolig for hva slags makt denne gruppa har

Sårbare på ulike måter

— Utdanningstunge universiteter og høgskoler ser at de gjennom det nye systemet får en større andel av sin basis finansiert gjennom resultatbasert tildeling. De opplever at de blir mer sårbare enn de forskningstunge universitetene. Har dere sett på om eventuelt hvordan dette kan kompenseres?

— Jeg tror man her overdriver betydningen av selve finansieringssystemet. Det samle budsjettet til universiteter og høgskoler består av mer enn bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. De forskningstunge institusjonene har også typisk mye inntekter fra konkurransearenaer både for forskning i Norge og EU, så her ligger deres sårbarhet. Så med dette i tanke kan det nok absolutt diskuteres hvem som er minst og mest resultatutsatt, sier Hoel.

Han legger til:

— Det som betyr så mye mer enn selve finansieringssystemer er de årlige budsjettprioritering, som eksempelvis tildeling av studieplasser eller andre satsinger.

—Finansieringssystemet løser heller ikke utfordringene med rekruttering til lærerutdanningene, eller det at ungdomskullene blir mindre, eller at unge mennesker søker seg andre veier enn høyere utdanning, legger Hoel til.

— Ikke bare et gode å være finansiert høyt

— Mange etterlyser likevel konsekvenser av det nye systemet, og savner oversikt fra departementet?

— Vi har laget en tabell som viser utslag for den nye indikatoren som kommer med tanke på gjennomføringsgrad, framfor den gamle som ga uttelling for antall kandidater, sier Hoel.

— Når det gjelder de nye kategoriene og finansiering av disse tør jeg minne om at dette fra 2025 skal innføres budsjettnøytralt. Ingen skal verken tape eller vinne på det nye systemet når det innføres. Jeg vil også minne om at det ikke nødvendigvis er av det gode å være i en høy finansieringskategori. Hvis du gjør det bedre enn i forrige periode er det bra, men fallet er desto tøffere hvis du ender opp med en lavere produksjon av studiepoeng, minner Hoel om.