Mener mastergrad gir modnere medarbeidere

— Det blir for lettvint å si at masterkompetansen ikke er nødvendig, sier Jannecke Wiers-Jenssen.

Hun er førsteamanuensis ved OsloMet og forsker ved forskningsinstituttet Nifu, og har forsket mye på relasjonen mellom høyere utdanning og arbeidsmarked.

Flere studerer, flere tar mastergrader — og i andre enden står universitetene klare til å ansette dem i administrative stillinger, ofte med krav om «minimum master». Som Khrono har skrevet, er kravet i ofte master i «hva som helst», uten spesifikke andre faglige krav.

Det trenger ikke å være et problem — tvert imot, mener Wiers-Jenssen.

— Vi som holder på med høyere utdanning og arbeidsmarkedet er ikke så glad i det begrepet. Det er feil diagnose. Folk har snakket om utdanningsinflasjon og «diploma disease» i 40 år, sier hun.

Fordel med et visst utdanningsnivå

Wiers-Jenssen var sentral i debatten om «mastersyke» og overutdanning som gikk høyt for ti år siden.

Hun trekker fram at man gjennom en mastergrad ikke bare lærer om dette et bestemt fagfelt man skriver oppgave innenfor.

— En mastergrad gir kompetanse i å gjennomføre et helhetlig, selvstendig arbeid, og den gir skrivetrening og modning. Dette gjør også trolig disse medarbeiderne mer robuste for endringer i arbeidsmarkedet. Når man har høy kompetanse i utgangspunktet, stiller man sterkere hvis innholdet og kravene i jobbene endres i senere runder, sier hun.

På et vis stemmer det at det noen ganger kreves mer formell kompetanse enn tidligere for visse typer stillinger. Men det er lett å overse at også jobbinnholdet kan endres over tid, selv om stillingsbetegnelsen er den samme.

Wiers-Jenssen peker på at bildet endres kontinuerlig når det gjelder behovene for kompetanse knyttet til for eksempel administrative systemer. Med en mastergrad bak seg, er det også større sjanse for å forstå universitetskonteksten bedre, mener hun.

— Universitets- og høgskolesektoren er et eksempel på et sted hvor det kan være en fordel å ha et høyt utdanningsnivå. Det kan kanskje bidra til å skape større forståelse for en del utfordringer som studenter og vitenskapelige ansatte står over for, sier hun.

«Samfunnsøkonomisk kostbart»

I studier av ferdigheter som erverves gjennom høyere utdanning skilles det ofte mellom fagspesifikke ferdigheter (som kan forstås som kognitive ferdigheter knyttet direkte til fag eller disiplin) og «generiske ferdigheter».

Ifølge en offentlig utredning fra 2020 omfatter slike generiske ferdigheter «selvrefleksjon, sosiale og emosjonelle ferdigheter, kritisk tenkning, samfunnsbevissthet og kommunikasjons- og samarbeidsevner».

«Dette viser også at læringsutbytte i høyere utdanning går utover det vi vanligvis regner som fagspesifikke ferdigheter,» heter det i NOU-en.

Det stemmer ikke, ifølge kommentator Eva Grinde i Dagens Næringsliv. «Over et visst nivå er det (...) ingen direkte sammenheng mellom høy utdannelse og evner mer generelt,» skriver hun i en fersk kommentar.

Hun beskriver det som et sykdomstegn når det kreves mastergrad for å få en enkel kontorjobb i staten, og trekker også fram at «det er samfunnsøkonomisk kostbart at unge mennesker bruker en masse år på studier før de begynner å jobbe, dersom det ikke egentlig er nødvendig for å utføre arbeidet de skal gjøre».

Kanskje for mange

Jannecke Wiers-Jenssen er ikke helt fremmed for at masterkrav kan holde kompetente folk utenfor visse jobber.

— Det kan være en utfordring, men vi må anta at arbeidsgivere som utlyser stillingene har en formening om hva slags kompetanse de trenger. Det er nok ikke om å gjøre å lyse ut en stilling med masterkrav bare for å gjøre det. De må jo gjerne gi høyere lønn til dem som har master, sier hun.

En større bekymring enn overutdanning, mener Wiers-Jenssen, er at det er for svak søkning til en del utdanninger, som lærerutdanning og sykepleierutdanning.

— Det hadde nok vært en fordel om flere valgte å slike fag, heller enn generalistutdanningene, sier hun.

Flere og flere studerer

Kjell G. Salvanes er professor i arbeidsmarkedsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Heller ikke han er veldig bekymret for «mastersyke» eller utdanningsinflasjon.

Salvanes mener det er viktig å huske på at mer enn halvparten av hvert årskull tar yrkesutdanning.

— Det høres jo nesten ut som om hele Norge tar mastergrad, men det er en smule overdrevet, sier han.

Salvanes kan si seg delvis enig i kritikken om at kravene til utdanningskvalifikasjoner for noen stillinger kan virke overdrevne.

— Til en ganske alminnelig administrativ stilling trenger man selvfølgelig ikke mastergrad. Det er helt opplagt. For eksempel tror jeg nok at en del administrative oppgaver i offentlig sektor kan løses med lavere kvalifikasjoner. For eksempel, da jeg begynte å jobbe ved NHH hadde sekretærene videregående utdanning og kanskje litt til, sier han.

Samtidig understreker han at administrative jobber ved høyere utdanningsinstitusjoner er noe helt annet enn for 25 år siden.

— Det er helt forskjellige verdener, og disse jobbene krever et høyere kunnskapsnivå i dag. Det har blant annet vært en dataalder imellom. En bachelorgrad istedenfor en mastergrad ville nok kanskje også vært et godt alternativ for mange oppgaver. Det er flere utfordringer i norsk utdanning, og dette er nok ikke en av de største, sier han.

Handler om markedskrefter

Selv mener Salvanes at masteretterspørsel hovedsakelig blir styrt av markedskreftene.

— Bedriftene etterspør ingeniører og folk med kompetanse i jus, økonomi og regnskap, men også mer generelt personer med spesialkunnskaper i et felt. Slike ferdigheter trenger man høyere utdanning for å ha.

— Det er ikke sånn at universitetene finner på at nå må vi produsere flere av denne sorten. Det er markedet som styrer dette ved at bedriftene i privat sektor for eksempel er villige til å betale for denne kunnskapen. Vi må tro at bedriftene vet sitt eget beste. Bedriftene etterspør mange med master, studentene følger etter. De går dit der det er gode jobber — interessante og utfordrende jobber i interessante arbeidsmiljøer, og med god betaling. Da må de investere i høyere utdanning.

les også:

Universitetene krever master til kontorjobber der videregående hadde vært nok