Mener lovforslag er et utilbørlig maktovergrep mot barn og unge

— Regjeringens lovforslag krenker barnets personvern som er en grunnleggende menneskerettighet. Regjeringen vil legalisere denne uretten og gjennomføre registreringen ved lov. Dette er en voldsom maktbruk og et voldsomt inngrep i demokratiet. Registreringen skal gjennomføres ved tvang. Ingen slipper unna. Hva skal foreldre gjøre hvis dette blir vedtatt? Gå sammen og søke advokatbistand og saksøke staten for brudd på barnets menneskerettighet - personvernet, spør professor emerita Joron Pihl ved OsloMet. 

Kunnskapsdepartementet vil endre barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven med tilhørende forskrifter, for å kunne opprette nasjonale registre med personopplysninger om barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring.

Forslaget er sendt på høring og fristen var 5. januar. 

Pihl er blant dem som er sterkt kritisk til det nye lovforslaget.

«Regjeringens forslag til nasjonale individregistre om alle barn, innebærer at staten definerer hvilke data som er viktige å forske på når det gjelder kunnskapsproduksjon om barnehager og grunnskoler, og hvilken forskning som skal gjøres på grunnlag av dataregistrene», skriver Pihl i sitt høringssvar. 

Pihl legger til at gjennom departementets forslag blir det Utdanningsdirektoratet som skal bestemme hvilke forskere og forskningsprosjekter som skal få tilgang til de foreslåtte nasjonale individregistrene om barn i barnehager og grunnskoleopplæring.

— Staten tar med dette statlig politisk kontroll over selve kunnskapsproduksjonen om barnehager og grunnskoler. Det er bekymringsfullt i et demokratisk perspektiv, sier hun.

Vil endre loven

Pihl er ikke den eneste som reagerer, forslaget skaper sterke reaksjoner og steile fronter.

Khrono har sett gjennom alle høringssvarene og halvparten av de som har svart i høringen sier et tydelig ja til de nye registrene, mens den andre halvparten sier enten tja eller blankt nei til lovendringene.

Blant de 19 høringsinstansene som sier et tydelig nei til lovforslaget er Datatilsynet, Utdanningsforbundet og Joron Pihl.

— Forslagene krenker barns demokratiske rett til personvern. Kunnskapsbehov legitimerer ikke brudd på menneskerettigheter — i dette tilfellet personvernet, sier Pihl.

— Politisk kontroll på kunnskapsproduksjon

Pihl viser til at kunnskapsproduksjonen har spesifikke kjennetegn:

— Individdata, kvantitative data og hypoteser om at komplette individdata og kvantitative analyser kan forklare komplekse problemstillinger i barnehager og skoler som for eksempel læringsutbytte eller sosial ulikhet, sier Pihl.

Hun skriver også i høringssvaret at statens data i de nasjonale individregistrene vil innsnevre forskningsfokuset mot individforklaringer av komplekse fenomener i barnehager og skoler, og prioritere kvantitative studier, kausale analyser og effektstudier på bekostning av forskning med andre tilnærminger, inkludert kritiske studier av statens utdanningspolitikk. 

— Fri og uavhengig forskning kan best belyse komplekse fenomener som kvalitet, sosial ulikhet og arbeidet i barnehager og skoler, gjennom et mangfold av problemstillinger, teoretiske perspektiver, datasett og metoder, sier Pihl og legger til:

— Personvernet og fri og uavhengig forskning er bærebjelker i vårt demokratiske samfunn som vi bør hegne om.

Skal sammenstille opplysninger

I sitt høringsbrev skriver departementet at forslaget i hovedsak innebærer en sammenstilling av personopplysninger som allerede er registrert i kommunale oppvekstadministrative systemer.

Departementet skriver at de ønsker å etablere to nasjonale registre med personopplysninger om barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring.

Begrunnelsen er at de mener det er behov for bedre kunnskap om hvordan barn har det i barnehager og skoler.

«De nasjonale registrene vil gi oss muligheten til å følge opp barnas utvikling over tid og se effekten av ulike tiltak, slik at politikken som myndighetene utformer, er mer kunnskapsbasert og treffsikker. De nasjonale registrene med opplysninger om barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring, vil gi grunnlag for bedre statistikk og ny forskningsbasert kunnskap», skriver departementet.

I høringsbrevet heter det at i dag samles det inn personopplysninger lokalt om barn i barnehager og skoler, og nasjonalt samles det stort sett inn aggregerte opplysninger.

Departementet mener nasjonale myndigheter mangler kunnskap om viktige temaer som sosial ulikhet, spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging og særskilt språkopplæring, om skolefravær, og om sammenhengen mellom disse forholdene.

Departementet presiserer at dataene kun skal brukes til statistikk, analyse og forskning, ikke til saksbehandling eller annet som angår enkeltindivider. De legger til at forslaget i hovedsak innebærer en systematisering og sammenstilling av personopplysninger som i dag samles inn i administrative systemer og brukes lokalt.

— Utilbørlig maktovergrep

I sitt høringssvar skriver Pihl at regjeringens forslag om opprettelsen av nasjonale individregistre fratar barn i barnehager og grunnskoleopplæring deres lovfestede rett til personvern.

— Alle rettigheter og makt over registreringen tillegger lovforslagene staten på bekostning av barnas personvern. Dette er utilbørlig og svært alvorlig statlig maktovergrep mot barn, som personvernet skal beskytte barnet mot, sier og skriver Pihl.

Hun legger til at regjeringens lovforslag fratar barnet og barnets foreldre retten til personlig integritet og retten til å samtykke eller å avslå registreringen om barnet.

— Dette er i strid med barnets lovfestede personvern, sier Pihl.

Gjennom det nye lovforslaget vil verken barnet eller barnets foreldre kunne bestemme om barnets personidentifiserbare sensitive individdata skal registreres i de nasjonale individregistrene.

— Med lovforslagene legaliserer regjeringen de udemokratiske inngrepene i barnas personvern. Lovforslagene vil oppheve kommunenes taushetsplikt og pålegger kommunene å rapportere sensitive individdata om alle barn i barnehager, grunnskoleopplæring og hjemmeundervisning, sier Pihl.

Hun er særlig kritisk til at ingen barn vil kunne unntas fra individregistreringen i de nasjonale registrene.

— Ingen barn vil ha rett til å reservere seg mot hvilke opplysninger som skal lagres. Ingen barn vil ha rett til sletting av feilaktige opplysninger om barnet, sier Pihl.

Mange forskere er for

12 ulike forskningsinstanser og sentre skriver i høringen at de støtter forslaget om de to nye registrene. Det er: Senter for forskning på likhet i utdanning (CREATE) ved Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Forskergruppen DEAL (Development, Equality, and Literacy in Learning Contexts) ved UiO, Forskningsgruppen for spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder, Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), NTNU samfunnsforskning AS, Norges forskningsråd, Nifu, Senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering (SPEDAIMS) og Senter for pedagogiske målinger (CEMO) ved Universitetet i Oslo.

Opp mot dette, i forsknings- og høyere utdanningsmiljøene, står professor Pihl og Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet. Blant fagforeningene mener Norsk Lektorlag at dette er et utmerket forslag, mens Utdanningsforbundet uttrykker seg sterkt imot forslaget.

Mange kommuner og de få fylkeskommunene som har valgt å svare, er skeptiske eller imot forslaget. Flere av argumentene handler om økonomi og at de mener kostnadene ved en opprettelse av registrene er sterkt undervurdert av departementet.

— Svært nyttig for forskningen

Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) er blant forskningsinstansene som støtter de nye lovforslagene. De mener at personvernhensyn er ivaretatt i tråd med gjeldende praksis i andre registre.

«Nifu gjennomfører en rekke studier, analyser og evalueringer knyttet til barnehage- og skolefeltet, og vil understreke betydningen av de foreslåtte registrene. Dette vil være en viktig kunnskapskilde, og vil være svært nyttig i forskning. Det er et stort behov for mer detaljert informasjon om barn i barnehage- og grunnopplæring. Norge ligger etter våre nordiske naboland på dette feltet. De foreslåtte registrene vil gi verdifull kunnskap til bruk i oppfølging og utvikling av skoler og barnehager i Norge. Et nasjonalt individregister vil bidra til å sikre et likeverdig utdanningstilbud til alle barn, og i alle deler av landet», skriver Nifu i sin høringsuttalelse.

Departementet har foreslått at det er utdanningsdirektoratet som skal ha ansvaret for registrene, mens Nifu skriver at de mener Statistisk sentralbyrå (SSB) bør stå for behandlingen og utleveringen av registerdata.

SSB på sin side skriver i sin uttalelse at det er helt greit at det er Utdanningsdirektoratet som skal ha denne jobben.

— Ivaretar ikke hensynet til barnets beste

Innledningsvis skriver Datatilsynet at de understreker at de mener at forslaget innebærer et stort inngrep i personvernet til det enkelte barn og i personvernet på et samfunnsnivå.

Datatilsynet skriver i sin konklusjon at de mener at departementet har valgt en løsning som ikke ivaretar hensynet til barnets beste.

«Vi mener det er lagt for stor vekt på at det er til «barnas beste at det samles inn data som vil bidra til å forbedre barnehage- og skoletilbudet gjennom et styrket kunnskapsgrunnlag om de tjenestene som tilbys».

Datatilsynet savner en reell vurdering av personverninngrepet til det enkelte barn sett opp mot samfunnsgevinsten registrene vil innebære», skriver Datatilsynet.

Tilsynet presiserer at de erkjenner behovet for, og samfunnsnytten av, mer kunnskap om barn i barnehager og skoler. De trekker fram at departementet hevder at individdataregistrene er nødvendig for å få mer pålitelig kunnskap om sosial ulikhet blant barn i barnehager og skoler. De trekker også fram at departementet mener at registrene vil blant annet gi kunnskap om skolenes bidrag til læring, årsaker til manglende gjennomføring av videregående skole, fravær og kjønnsforskjeller.

— Datatilsynet konkluderer med at de foreslåtte individregistrene innebærer et stort personverninngrep overfor det enkelte barn. Vi mener forslaget ikke anses som et forholdsmessig inngrep i personvernet til det enkelte barnet og dets familie, sett opp mot formålet om å forbedre barnehage- og skoletilbudet, skriver tilsynet.

Inngrepet kan derfor, ifølge Datatilsynet, ikke anses å være nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til viktige samfunnsmessige interesser.

— Personvern er ikke godt forankret

— Det slår meg at personvernet ikke er veldig godt forankret. I 2020 begrunnet personvernkommisjonen utførlig betydningen og nødvendigheten av personvernet for individet og demokratiet. Likevel fremmer regjeringen lovforslagene som krenker og fratar barn deres personvern. Flere høringsinstanser tar lett på dette, det forundrer meg sier Pihl.

Hun legger til at departementet sier at det ikke er noe nytt som skal registreres, men det mener hun er helt feil.

— Her skal man opprette nasjonale registre med barnets personnummer, opplysninger om fravær i skolen samlet, gyldig som ugyldig, sammen med opplysninger om blant annet bosted, opphav, særskilt om elever som får spesialundervisning, om minoritetselever som får tilrettelagt språkundervisning og om barn fra fattige familier. Man skal kunne registrere helsedata, eksamensresultater og andre individdata om den enkelte i et livsløpsperspektiv, og koble sensitive individdata om foreldre og barn. Ingen får reservasjonsrett mot noe av dette, og da må vi spørre oss hva staten skal oppnå med en slik omfattende kartlegging, sier Pihl.

 Hun fortsetter:

— Departementet begrunner dette med at man skal sikre bedre kvalitet i opplæringen. Det er ikke en tilfredsstillende begrunnelse. Målsettingen er verken spesifikk eller avgrenset. Det er fullt mulig å arbeide med og forske på forbedring av kvalitet i barnehager og skoler uten å tappe sensitive individopplysninger om alle barn og foreldre. Dette er uforholdsmessige inngrep. 

— Overhodet ikke godt nok begrunnet

Pihl trekker fram høringssvaret til Lærerprofesjonens etiske råd, der de poengterer at myndighetene her opererer etter et maksimeringsprinsipp.

Det etiske råd trekker fram prinsippet om dataminimering som ifølge Datatilsynet innebærer: «å begrense mengden innsamlede personopplysninger til det som er nødvendig for å realisere formålet med innsamlingen. Dersom personopplysninger ikke er nødvendige for å oppnå formålet, skal man heller ikke samle dem inn.»

— I regjeringens forslag om å opprette et nasjonalt individregister og gjøre det mulig å koble dette mot andre registre, er ikke minimalitetsprinsippet ivaretatt, men tvert imot erstattet med et prinsipp om «datamaksimering», altså en idé om at mest mulig opplysninger om hvert enkelt individ er et gode i seg selv, understreker Pihl.

«Slik Lærerprofesjonens etiske råd leser forslaget, er målet å samle opplysninger i størst mulig skala. Blant opplysningene regjeringen ser for seg å samle i registeret, er om barn som mottar spesialpedagogisk hjelp og barn av foreldre med lav inntekt (redusert foreldrebetaling). Inngrepet i personvernet vil dermed særlig ramme de barna og familiene som allerede er i en utsatt posisjon», skriver det etiske rådet.

Pihl trekker også fram at disse registrene og slik de er foreslått bygd opp kommer fra byråkrater og politikere.

— Jeg tror dette rett og slett er tiltak som skal bidra til å begrunne regjeringens politikk. Departementet framstiller det som at hensiktene er gode og til barnets beste. Men departementet trekker ikke fram at det kan være interessemotsetninger mellom staten og befolkningen når det gjelder vurderinger av barnets beste. Tydeligst så vi dette i 2024 gjennom flere saker om skolenedleggelser, og barn og foreldres motstand mot dette, sier Pihl.