LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Universitetet i Stavanger
Massiv kritikk mot ledelsens ønske om kutt i forskningstid
Forslaget om å kutte forskningstid ved Universitetet i Stavanger møter kraftig kritikk i høring, både for prosess og innhold. Ledelsen står fast på at det er et nødvendig grep.
Publisert
Sist oppdatert
Fagforeningene ved Universitetet i Stavanger (UiS) går kraftig ut mot ledelsens forslag til nye regler for arbeidsplanlegging, som blant annet innebærer kutt i forskningstiden for vitenskapelig ansatte.
I en felles uttalelse kaller fagforeningene som er tilknyttet Unio, Akademikerne og LO prosessen for udemokratisk og uten tilstrekkelig involvering fra ansatte.
— Dette skaper bekymring for mangel på transparent dialog, tillit og samarbeid i beslutningsprosesser ved universitetet, skriver de.
Vil skrote forslaget
Fagforeningene anbefaler å skrote forslaget og foreslår at prosessen med arbeidstidsplanlegging gjøres på nytt, nå med deltakelse fra de vitenskapelig ansatte.
I en intern høring på UiS kommer det fram sterk kritikk av ledelsens forslag i de aller fleste høringssvarene, som i tillegg til fagforeningene kommer fra fakulteter, institutter og verneombud. Kritikken går blant annet på manglende medvirkning og på konsekvensene av å kutte i forskningstid.
Professor Morten Tønnessen er en av dem som har reagert med stor bekymring på kutt i forskningstid.
— Fra vi ble universitet og fram til i dag har vi jo brukt mye ressurser på å bygge opp kvalitet og kompetanse ved UiS. Dette er definitivt et steg tilbake, sa han i et intervju med Khrono 28. februar.
Skal legges fram for styret
Prorektor Merete Vadla Madland sier at ledelsen registrerer at saken har skapt stort engasjement, noe volumet av høringsinnspill også understreker.
— Vi mener at å revidere retningslinjene for arbeidsplanlegging for vitenskapelig ansatte er et viktig grep som del av omstillingen ved Universitetet i Stavanger, sier hun.
— Vi har hatt en bred høringsprosess, samt formelle møter med sentrale tillitsvalgte. Vi har dialog med tillitsvalgte om videre prosess og vil nå jobbe oss systematisk gjennom høringsinnspillene. Planen er å legge fram reviderte retningslinjer for styret i juni, sier hun videre.
Ledelsens plan var opprinnelig at rektor Klaus Mohn skulle fastsette de nye reglene for arbeidsplanlegging, men i universitetsstyret 14. mars kom det krav fra flere styremedlemmer om at saken må behandles i styret.
Fra 40 til 30 prosent
I UiS-ledelsens forslag er forskningstiden for professorer, førsteamanuenser og dosenter kuttet fra 40 prosent, som er det mest vanlige ved universitetet i dag, ned til 30 prosent. For universitetslektorer er forslaget at man skal gå fra 25 til 10 prosent forskningstid.
Det foreslås også å sette en grense på hvor lang forberedelsestid vitenskapelig ansatte har per undervisningstime, i de fleste tilfeller 2 timer.
Fikk 75 innspill
Leder av Forskerforbundet ved UiS, Lise Karin Meling, sier at engasjementet rundt saken er stort blant deres medlemmer. I fikk alt Forskerforbundet inn rundt 75 innspill inn fra sine medlemmer.
— Innspillene er ganske samstemte. Nå skal saken tilbake til ledelsen, og så håper vi at det blir nedsatt en ny, større arbeidsgruppe som kan revidere retningslinjene på nytt. De ansatte må med hvis man skal få en bedre prosess framover, sier hun.
Stor uro og frustrasjon
Fagforeningene mener at kutt i forskningstid og arbeidstiden som er satt av til hver undervisningstime kan føre til kvalitativt dårligere forskning og undervisning.
— Det er stor fare for at en slik reduksjon vil undergrave universitetets rolle som kilde til ny kunnskap, forskningsbasert undervisning og reflektert samfunnsdebatt, skriver de.
Et av forslagene de reagerer på er at veiledning av stipendiater skal regnes som en del av forskningstiden og ikke som undervisning, som i dag.
Dekan: Lytt til de ansatte
Ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora rapporterer dekan Odd Magne Bakke om stor uro, usikkerhet og frustrasjon blant vitenskapelig ansatte på grunn av forslag til nye retningslinjer.
— Det blir påpekt at forslaget er for dårlig utredet og lite gjennomtenkt, at det vil føre til dårligere undervisning, mindre forskning, for høy arbeidsbelastning, og at UiS blir en mindre attraktiv arbeidsplass, skriver dekanen i høringssvaret.
Han sier videre at han anbefaler å lytte til de ansatte og inkludere dem i det videre arbeidet med retningslinjene.
Redd UiS vil miste forskere
Ved teknisk-naturvitenskapelig fakultet er frykten at UiS skal miste høyt motiverte og kvalifiserte ansatte som er svært ettertraktet i industri og næringsliv. For mange av disse utgjør muligheten for forske en sterk motivasjon for å bli ved universitetet, heter det.
— Det er en bekymring for at føringene som er sendt på høring vil begrense muligheten for forskning, med risiko for at vi mister konkurranseutsatt kompetanse. Lekkasje av kompetanse vil igjen svekke forutsetningene for å søke eksternfinansierte prosjekter; en slik negativ spiral vil være skadelidende for både UiS sitt omdømme og økonomi, heter det i uttalelsen signert dekan Øystein Lund Bø og fakultetsdirektør Joachim Gümüs Kallevig.
Ser behov for felles regler
Enkelte er noe mer positive til deler av forslaget og trekker fram behovet for å få på plass felles retningslinjer med tidsnormer som kan bidra til forholdsvis lik ressursbruk på samme type arbeidsoppgaver ved UiS.
Fakultet for helsevitenskap (HV) påpeker dette, men er kritisk til den store forskjellen i forskningstid mellom førsteamanuenser og førstelektorer.
— Dette framstår som svært utfordrende og forholdsvis ulogisk all den tid det ikke gjøres forskjell mellom disse to karriereløpene når det kommer til professorer og dosenter, heter det i uttalelsen.
Handelshøyskolen ved UiS synes ikke det er behov for nye retningslinjer, men mener at det bør være opptil fakultetene å legge arbeidsplaner som passer til fagmiljøenes egenart.
Dekan Ola Kvaløy skriver at fakultetet forstår behovet for klarere institusjonelle signaler i den økonomiske situasjonen UiS befinner seg i, men er negativ til å tallfeste forskningstiden for professorer og førsteamanuenser til 30 prosent. Det betyr i så fall at det brukes mindre tid på forskning enn på undervisning i disse stillingsgruppene, påpekes det.
Økt forskningstid på kunstfag
Ved Fakultet for kunstfag er problemstillingen en litt annen, for her har de vitenskapelig ansatte hatt 20 prosent forskningstid. Dermed vil normen om 30 prosent føre til en kostnadsøkning for fakultetet, påpeker dekan Harald Eikaas. Dette i en tid da alle enheter ved UiS har fått beskjed om å stramme inn.
— Fakultetet er naturligvis opptatt av at de ansatte skal ha rom for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/kunstnerisk praksis. Samtidig er en slik kostnadsøkning ikke tatt hensyn til i inneværende års eller fremtidige prognoser, og vil ytterligere svekke fakultetets budsjettsituasjon for 2025 og fremover, skriver Eikaas.
Må bruke ressursene bedre
Prorektor Merete Vadla Madland understreker i en kommentar til Khrono at dersom UiS skal opprettholde sin posisjon som forskningsuniversitet under strammere økonomiske rammevilkår, så må universitetets samlede ressurser brukes bedre enn i dag.
— Føringene fra myndighetene innebærer at en større del av våre ressurser må rettes mot utdanning. Tid til forskning kan ikke bli finansiert av eksisterende ressurser tildelt i rammen. Tildeling av forskningstid vil dermed i større grad baseres på den enkeltes resultater, samt mobilisering av ekstern finansiering. Forskningstiden kan økes eller reduseres basert på resultatene til den ansatte, sier hun.
Hun sier videre at dette er bakgrunnen for at dekanene har bedt om klarere retningslinjer for arbeidstidsplanlegging.
— Dette som støtte for ledergjerningen i forbindelse med omstillingen. I tillegg til lederstøtte skal de nye retningslinjene sikre samordning av virkemiddelbruken og en tydeligere ensretting av prosessen for arbeidstidsplanlegging på tvers av organisasjonen, sier Madland.
