Kritiserer regjeringen for å bruke for lite penger på næringsrettet forskning

— Regjeringen bør følge EUs eksempel og sette forskning i sammenheng med næringspolitikk. Hvis de vil satse på et grønt industriløft, så må de også sørge for at det kommer nok forskningsmidler, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef. 

I dag offentliggjør et av Europas største uavhengige forskningsinstitutt sin resultatmelding for 2023. Et OK totalresultat, konstaterer Gjørv.

— Burde hatt vekst, lykkes ikke

Status er at forskningsvirksomheten holder nesten tritt med inflasjonen. Driftsresultatet på 102 millioner kroner er på samme nivå som i 2022 (127 millioner), men noe lavere. Sammenliknet med toppåret 2021 (268 mill.), er driftsresultatet mer enn halvert. 

Driftsinntektene økte med nær 4 prosent til 4,2 milliarder kroner. Resultat før skatt er på 243 millioner kroner, opp 28 prosent fra 2022 (se faktaboks).

Det understrekes i resultatmeldingen at økonomien til stiftelsen Sintef er robust med en egenkapital på 3.305 millioner kroner, noe som utgjør nesten halvparten av totalkapitalen. 

I fjor beskrev konsernsjefen en instituttsektor med syltynn margin, som ikke har vokst på 20 år, mens næringslivet og universitetene har hatt en betydelig vekst. Kraftige kutt i IKT- og helseutlysninger svekket Sintefs økonomi. Det endte med kutt i 13 stillinger hos Sintef Digital, som følge av bortfall av oppdrag. I tillegg var det naturlig avgang. 

— Driftsresultatet vårt er det som gir oss evne til å investere i forskning og laber. Driftsresultatet for 2023 er svakere enn vårt langsiktige mål, men vi har et sterkt finansresultat og vi har hatt inntjening over langtidsmålet i flere år bak oss, sier Gjørv.

— Det som bekymrer meg er at med de store omstillingsbehovene rundt oss, burde vi hatt en vekst i forskningsvirksomheten. Det lykkes vi ikke med siden totalinntektene fra Forskningsrådet går ned. Dette er midler som utløser investeringer fra bedrifter og offentlige aktører. Dermed blir vi stående på stedet hvil, til tross for høyere EU-inntekter, sier Gjørv til Khrono. 

Sintef

Sintef med kraftig svekket inntjening i 2022

Tilslag i EU

Forskningspenger fra EU er det som gjør at aktivitetsnivået ved forskningsinstituttet opprettholdes. Sintef har svært god uttelling i Horisont Europa.

Videre viser konsernledelsen til at Sintef er klart best i Norge på å skape gode konsortier, som lykkes med å hente inn midler fra den delen av programmet som skal løse store samfunnsproblemer. 

— Derfor håper vi at forskningsministeren har Retur-EU-ordningen med seg i samtlige budsjettdiskusjoner. Den gir oss rammebetingelser til å konkurrere på like fot i Europa.

Retur-EU er en kompensasjonsordning for forskningsorganisasjoner for å dekke et gap mellom EUs finansiering og faktiske kostnader. 

Sintef har vunnet 158 prosjekter siden Horisont Europa startet opp i 2021. I kroner og øre blir totalbeløpet 1.500 millioner kroner. Dette utgjør 14,2 prosent av signerte midler som er hentet hjem til Norge, heter det i resultatmeldingen. 

Avslag på avslag

Kutt i penger fra Forskningsrådet får konsekvenser:

— Vi ser at det er en betydelig nedgang i utlysninger på energiforskning, som er bekymringsfullt og overraskende i den store energiomstillingen vi står midt oppi. Vi forstår ikke at det kuttes der.

Gjørv sier det også burde vært en vekst i næringslivets forskningsinnsats, men at denne er omtrent som året før.

— Veldig mange av prosjektene våre er et spleiselag mellom offentlig og privat sektor, og når det offentlige ikke bidrar med utlysninger, så påvirker det innsatsen fra næringslivet. Næringslivet er villig til å legge penger på bordet, forutsatt at staten også bidrar med sin andel. 

Sintef-direktøren viser til at nesten 90 prosent av næringslivets søknader til Forskningsrådets ordning for innovasjonsprosjekter i næringslivet, fikk avslag i den ene tildelingen i 2022. Og nivået på utlysninger bedriftene kan søke på, er lavt. 

— Det er noe vi ser i de økonomiske resultatene våre nå, sier hun

— Hyppige statsrådsskifter

— Dere har jo formidlet dette budskapet tidligere også? Er ikke manglende finansiering uttrykk for politiske valg? 

— Vet du hva, det er jeg ikke sikker på. Jeg har jobbet med næringsrettet forskning i over åtte år, og lærer fortsatt noe nytt. Forskningsfinansiering er utrolig komplisert, og vi har en hyppig utskifting av statsråder. Jeg tror ikke det er med overlegg at staten underfinansierer forskning for omstilling av næringslivet. 

Gjørv kom nylig tilbake fra Hannover-messa, som er verdens største industrimesse. Der var også statsministeren. Hun hørte ham si fra scenen hvor viktig norsk kompetanse er.

— Jeg tror alle skjønner hvor viktig vår forskning er, men så sitter du i siste omgang i budsjettkonferansen og skal få budsjettet til å gå i hop. Hva har du da å gi? Det er et eller annet med at forskning ofte ender opp med å tape, og det er et stort problem. 

I Sintefs styreberetning pekes det på følgende: «Offentlige bevilgninger kanalisert gjennom Forskningsrådet som utløser forskningsinnsats i næringslivet og samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer, har ikke hatt en realvekst siden 2012, bortsett fra ekstraordinære pandemitiltak.»

— Jeg ønsker meg et kompetanseløft for politikere, slik at de skal skjønne hvor kortsiktig det er å kutte så mye som det blant annet er gjort på energi i det siste. Bevilgningene til næringsrettet forskning ligger på samme nivå som i 2012, sier Alexandra Bech Gjørv. 

Khrono har bedt Kunnskapsdepartementet om å kommentere kritikken fra Sintefs konsernsjef. Det har ikke svart, men viser til en pressekonferanse tirsdag. Da lanserer regjeringen en ny strategi for økt forskningsinnsats i næringslivet. 

Nedbemanning

Bortfall av oppdrag fører til ned­bemanning for Sintef

Lagrer energi til senere bruk

Khrono møter Sintefs ledelse i ZEB-laboratoriet, som er et nullutslippsbygg som de samarbeider med NTNU om. Hele kontorbygget er et høyinstrumentert laboratorium, med stadig uttesting og tilpasning for å samle data om tekniske løsninger, og finne ut hvordan folk opplever og påvirker et bygg uten utslipp. Utenfor glitrer solcellepaneler langs den ene veggen. De kom på plass først, for å få strøm til selve oppføringa av bygget. 

I varmesentralen står det en stor firkantet boks. Det er en ny type batteri, forteller Gjørv. 

— Når sola skinner, kan du lagre solstrøm i voksmateriale og bruke energien når du trenger den på en måte som er billigere og mer kompakt enn andre løsninger. 

Oppstartsselskapet Cartesian baserer seg på denne teknologien for å utnytte variabel kraft. De er ett av flere selskap som sprang ut av Sintef i fjor. 

Cartesian utvikler systemer for energilagring for oppvarming og kjøling, basert på Sintef-teknologi. Kundene er allerede på plass. Første installasjon er hos Rema 1000 Orkidéhøgda, hvor det er snakk om kuldelagring. I tillegg vil det komme installasjoner i Frankrike i sommer med varmelagring og hos KLP Eiendom i Trondheim i høst, også varmelagring. 

— Cartesian svarer på den energikrisen vi er oppe i, sier Gjørv. 

Debatt ● Espen Solberg

Mer forskning i næringslivet krever økt offentlig innsats

Investerer i bygg

I resultatmeldingen kommer det fram at Sintef har hatt høye investeringer i laboratorier og utbygging av Norsk havteknologisenter. De siste 10 årene har Sintef investert 1,8 milliarder kroner av egne midler i laboratorier, vitenskapelige utstyr og bygg. 

— Vi er stolte av hvordan vi investerer i våre egne bygg. Siden 2018 har vi redusert samlet energiforbruk med 27 prosent. Blant annet ble vi anbefalt å rive det store bygget vårt i Oslo fra 1950. I stedet har vi kledd det gamle med en veldig energieffektiv løsning.

I tillegg ønsker Sintef å bidra til NTNUs campussamling. De tar et gammelt bygg på Gløshaugen, energieffektiviserer det og lager et åpent konferansesenter, i tillegg til kontorarbeidsplasser. Bygget står ferdig til høsten og er Sintefs største investering noen gang med 350 millioner kroner. 

— Feie for egen dør

Alexandra Bech Gjørv kommer rett fra en flyreise når Khrono møter henne. I års- og bærekraftsrapporten viser de til at CO₂-utslipp fra flyreiser i 2023 har økt sammenlignet med 2022. Ser vi tilbake til 2019, som var siste normalår før pandemien, ble CO₂-utslipp fra flyreiser redusert med 29 prosent. I 2023 ble energiforbruket redusert med 2,5 prosent fra 2022. 

— Vår visjon er Teknologi for et bedre samfunn, og det handler om å fremme bærekraft, både gjennom forskningen i Sintef, men også gjennom å bli bedre til å feie for egen dør.